Theodor Christian Brun Frølich

norsk oberst og hoffsjef

Theodor Christian Brun Frølich (født 2. juni 1834 i Halden, død 21. juni 1904 i Kristiania) var en norsk oberst og hoffsjef.[1][2]

Theodor Christian Brun Frølich
Theodor Christian i 1870. Fotegrafi: Frederik Klem
Født2. juni 1834Rediger på Wikidata
Halden
Død21. juni 1904Rediger på Wikidata (70 år)
Christiania
Embete
  • Hoffsjef (1899–1904) Rediger på Wikidata
BarnTheodor Frølich
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
Theodor Frølich som artillerioffiser, ca. 1880. Ukjent fotograf.

Frølich gikk ut av Krigsskolen i 1853 med hovedkarakter Meget godt.[3] I 1855 avsluttet han sin militære utdannelse ved Den militaire Høiskole[4] og gikk året etter over fra Infanteribrigaden til Artilleribrigaden, som sekondløytnant.[5] Han tjenestegjorde deretter som artillerioffiser, ble i 1860 premierløytnant, i 1868 stabskaptein, og i 1874 kaptein ved Artilleribrigadens stab, med ansvar for Artilleriets Underoffisersskole. Han kombinerte gjennom deler av sin karriere undervisning og tjeneste som artillerioffiser med tjenest for kongehuset. Kontakten med kongehuset begynte da han ble ordonnansoffiser for kong Karl XV i 1860 og senere hans adjutant.[6] Han var også adjutant hos kong Oscar II og ble i 1879 utnevnt til kabinettskammerherre, i 1881 til hoffmarskalk, og i 1882 til første hoffmarskalk.[7]

I 1882 ble han oberstløytnant og sjef for Krigsskolen. Fra denne stillingen fikk han avskjed i 1891, etter at han i 1890 var blitt sjef for kongens hofforvaltning, og i 1899 ble han utnevnt til hoffsjef for kong Oscar II.[8] Han døde i 1904 og ble etterfulgt av Fritz Rustad som hadde vært hans underordnede (hoffmarskalk) siden 1899. Rustad ble etter unionsoppløsningen i 1905 hoffsjef for Haakon VII.[9]

Faren var Jens Lemvig Lyster Frølich (1795–1862), en offiserssønn fra Orkdal, som tok examen artium i 1813 som én fra det første studentkullet ved Universitetet. Han ble i 1822 den første rektor ved Latinskolen i Halden. Hans mor var Anine Gunhilde Dahl (1805–1842) fra Halden, en datter av eidsvollsmannen Carl Adolph Dahl.

Theodor Frølich giftet seg i 1856 med Bodil Christina (Stina) Grønn (1834-1901) fra Halden, også hun en offisersdatter. De slo seg ned Christiania. Der fikk de etter hvert fem barn. Den yngste var Theodor Christian Brun Frølich (1870–1947), professor dr.med., som ble nominert til Nobelprisen i fysiologi eller medisin for å ha bidratt til forståelsen for skjørbuk og oppdagelsen av Vitamin C.

Hoffsjef Frølich og hans familie bodde fra 1890-årene til 1904 i en leilighet i Paleet og brukte Bygdøy kongsgård som sommerbolig, ettersom kong Oscar II foretrakk å tilbringe sommeren i Villa Victoria ved Huk.

Frølich var meget teaterinteressert og var i mange år ordfører i representantskapet for Christiania Theater, og han var medlem av byggekomiteen for Nationaltheatret. I sine senere år var hoffsjefen også ordfører i representantskapene for Christiania Sparebank og Den norske Creditbank.[10]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Dødsdato er ukjent, heller ikke nevnt hos gravferdsetaten i Oslo som viser bildet av hans gravsten, der skriften er borte, men overskriften er Hofchef Theodor Chr. Bruun Frølich og han ble gravlagt den 27. juni 1904.
  2. ^ Men, så fant jeg en eidsvollsmann som sier eksakt dødsdato.
  3. ^ Testimonium fra Den Kongelige Norske Krigsskole 2. mai 1853.
  4. ^ Testimonium fra den kongelige norske militaire Høiskole 1. oktober 1855.
  5. ^ Bestalling av 21. januar 1856.
  6. ^ Frølich, Peter: Fra Thorn i 1570-årene til Bergen i 1920-årene - Historien om en gren av Frølichslekten, Bergen 2007 (manuskript), s.34.
  7. ^ Bestallinger av 1. desember 1879, 21. januar 1881 og 1. juni 1882.
  8. ^ Årene for hans utnevnelser er nevnt i Theodor Christian Brun Frølich i Henrik Ibsens Skrifter, som henviser til en artikkel i NBL.
  9. ^ Kjell Arnljot Wig, Spillet om tronen, en bok på 206 sider utgitt i 1981 på forlaget Cappelen.
  10. ^ Frølich, Peter: Fra Thorn i 1570-årene til Bergen i 1920-årene - Historien om en gren av Frølichslekten, Bergen 2007 (manuskript), s.37-38.