Frølich (slekt)

flere slekter i Norge

Frølich er flere slekter, hvorav noen reiste til Norge og havnet i Oslo og Trondheim.

Først kan nevnes en norsk slekt av polsk-dansk opphav. Stamfaren Gottfried Frølich (ca. 1600–1679) var bartskjærer i Toruń i Polen og tilhørte den tysktalende delen av befolkningen i byen, som på tysk het Thorn. Omkring 1630 emigrerte han med sin kone Catharina Schultes (1601–1651) til Helsingør i Danmark, hvor han fikk en stilling på Kronborg slott. Deres sønn Marcus Frølich (1639–1690) ble født i Helsingør, men kom omkring 1665 til Fredrikstad, hvor han ble feltskjær for garnisonen i festningsbyen.

Marcus Frølich og hans kone Kirsten Nicolaysdatter kom i 1676 til Christiania, hvor han ble feltskjær for på Akershus festning, bosatt på Hovedtangen. I 1677 ble han forfremmet til regimentskirurg for det Akershusiske Infanteriregiment, med hovedkvarter på festningen. «Mester Marcus» ble snart også stadsmedicus i Christiania. Han bodde resten av livet i sin bygård, nå Kongens gate 14.[1]

Hans sønn Johan Friderich Frølich (1681–1757) ble generalløytnant og kommanderende general Nordenfjells. Han har gitt navn til Frølichs redutt, et utenverk nord for Kristiansten festning. Datteren Cecilie Christine Frølich arvet «Generalgården» i Trondheim etter faren og oppførte Stiftsgården der.[2] Blant etterkommerne etter Marcus Frølich kan nevnes Johannes «Johs.» Bergh (1932–2001) som ble jazzskribent, og hans bror Theodor Christian Frølich «Totti» Bergh (1935–2012), som ble en anerkjent jazzsaksofonist. Deres morfar Theodor Frølich (1870–1947) var medisinprofessor som ble nominert til Nobelprisen i medisin for sitt bidrag til forståelsen for skjørbuk, en sykdom som skyldes mangel på C-vitamin. Kjente barnebarn av hans døtre er Cille Biermann og Jeanette Roede. Og faren hans igjen, Theodor Christian Brun Frølich (1834–1904), var hoffsjef fra 1890 til sin død. Det er etter ham man i 1954 fikk navnet Frølichs vei på Bygdøy i Oslo. Stortingsmann og advokat Peter Christian Frølich (f. 1987) er også etterkommer (sønnedatters oldebarn) etter hoffsjef Theodor C.B. Frølich.

Dernest har vi en senere innvandret slekt fra Sjælland, som opprinnelig også kom fra Polen.[3] Herfra har vi fyrstikkmagnaten Fritz Heinrich Frølich (1807–1877) som også var banksjef og fikk etablert «Frølichbyen», flere en- og toetasjes hus i soltørket leire ved Geitmyrsveien i Oslo. Han fikk i 1952 sitt navn gitt til en blindgate Banksjef Frølichs gate (Oslo) som starter her.

I Sverige har man en adelig[4] Frølichslekt.

Slektstre som viser de mest kjente Frølichene i Norge
Treliste
  • Marcus Frølich (1639–1690)
    • Johan Frederik Frølich (1681–1757) leder for Nordenfjeldske infanteriregiment 1733–40, deretter general nordafjells gift med Hylleberg von Wettberg (1684–1771) av dansk adel
      • Johan Diderik Frølich (1717–1773) infanterikaptein
        • Ulrich Christian Frølich (1756–1833) oberstløytnant
      • Cecilie Christine Frølich (1720–86) var geheimerådinne i Trondheim (Stiftsgården) gift med 1742 med etatsråd og kammerherre Stie Tønsberg Schøller

Referanser rediger

  1. ^ Frølich, Peter: Fra Thorn i 1570-årene til Bergen i 1920-årene. Historien om en gren av Frølichslekten. Bergen, eget forlag 2007.
  2. ^ Terje Bratberg, Norsk slekt innvandret fra Polen via Danmark i Store norske leksikon
  3. ^ Terje Bratberg, Frølich, norsk slekt fra Sjælland Arkivert 27. desember 2013 hos Wayback Machine. i Store norske leksikon.
  4. ^ Terje Bratberg, Frølich, svensk slekt fra Østerrike i Store norske leksikon.