Territorialprelaturet Schneidemühl
Territorialprelaturet Schneidemühl (tysk) eller Piła (polsk) var et tysk og senere polsk romersk-katolsk territorialprelatur som eksisterte fra 1930 til 1972. Med opprettelsen av Den polske korridor etter første verdenskrig hadde mesteparten av de tyske provinsene Vestpreussen og Posen blitt gitt tilbake til Polen. På det kirkelige plan innebar det at deler av Chełmno (Kulm) bispedømme og Poznań-Gniezno (Posen-Gnesen) erkebispedømme fremdeles lå i Det tyske rike, men var blitt adskilt fra sine respektive bispeseter gjennom den nye statsgrensen.
| Territorialprelaturet Schneidemühl | |||
|---|---|---|---|
| Territorialprälatur Schneidemühl (tysk) Prałatura terytorialna pilska (polsk) Territorialis Praelatura Schneidemuhlensis (latin) | |||
| Kirke | romersk-katolsk | ||
| Land: | .svg){kind=small} Det tyske rike  Polen | ||
| Kirkeprovins | Breslau/Wrocław | ||
| Prelat: | Franz Hartz | ||
| Bispesete | Schneidemühl/Piła | ||
| Areal | 7695 km² | ||
| Opprettet | 1923 | ||
| Utskilt fra | Kulm/Chełmno Posen/Poznań | ||
| Opphevet | 1972 | ||
| Statistikk | |||
Erkebiskop Edmund Dalbor av Poznań-Gniezno oppnevnte derfor i 1920 en generalvikar for de berørte sognene. Området, som bestod av fire adskilte «øyer» langs den tysk-polske grensen, fikk i 1923 av pave Pius XI status som apostolisk administrasjon med sete i Tütz (Tuczno). Setet ble i 1926 flyttet til Schneidemühl (Piła). 1930 ble administrasjonen opphøyet til territorialprelatur, og samtidig løst fra Poznań-Gniezno erkebispedømme og i stedet lagt til Breslaus (Wrocławs) kirkeprovins.
Prelat Franz Hartz tok opp sitt arbeid i 1931, men måtte flykte til Vest-Tyskland i 1945. Selv om prelaturet etter andre verdenskrig lå i Polen, bestod det videre. Etter Hartz' død i 1953 valgte Polens kirkemyndigheter en kapitularvikar til prelaturet. Opphevelsen skjedde først i sammenheng med reorganiseringen av de polske bispedømmene i 1972. Prelaturets område gikk da opp i de nye bispedømmene Gorzów og Koszalin-Kołobrzeg.