Edmund Dalbor
Edmund Dalbor (født den 30. oktober 1869 i Ostrowo i kongedømmet Preussen i Det nordtyske forbund, død 13. februar 1926 i Poznań i Polen) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Gniezno og Poznań 1915–1926.
| Edmund Dalbor | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. okt. 1869[1] Ostrów Wielkopolski[2] | ||
| Død | 13. feb. 1926[1] (56 år) Poznań[3][2] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1893–), katolsk biskop (1915–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Gravlagt | Primatial Basilica Metropolitan Cathedral of Gniezno | ||
| Utmerkelser | Den hvite ørns orden (1921) Æresdoktor ved Universitetet i Lviv (1921) Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa (1921) Æresdoktor ved Universitetet i Münster (1921) | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Edmund Dalbor ble født som sønn av Władysław Dalbor og Katarzyna, født Rutkowska, i den polskspråklige del av Preussen.
Prest rediger
Edmund Dalbor studerte i Münster, Gnesen (Gniezno), Posen (Poznan) og Roma, og ble presteviet den 25. februar 1893. I 1894 tok han en kirkerettslig doktorgrad ved Det pavelige universitet Gregoriana.
Fra 1893 til 1915 virket han som sjelesørger, dosent og kanoniker i Posen; fra 1909 var han bispedømmets generalvikar.
Erkebiskop av Gnesen (Gniezno) og Posen (Poznan) rediger
I 1915 ble han utnevnt til erkebiskop av Gnesen og Posen. Han ble bispeviet den 21. september 1915 av Kölns erkebiskop kardinal Felix von Hartmann; medkonsekratorer var Adolf Bertram, biskop av Breslau, og Wilhelm Atanazy Kloske, titulærbiskop av Theodosiopolis in Armenia og rektor av Breslaus presteseminar og officialis for erkebispedømmet Gnesen.
Kardinal rediger
Han ble kreert til kardinal i 1919 av pave Benedikt XV, med San Giovanni a Porta Latina som tittelkirke.
Han deltok ved konklavet 1922 som valgte pave Pius XI.
Kardinalen døde i Poznań i det nå gjenopprettede og forente Polen, i en alder av 56 år. Han er begravet i katedralen i Gniezno.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
- Kardinal Francesco Serra Cassano (1783-1850) *1817
- Erkebiskop Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg (1768-1842) *1819
- Kardinal Johannes von Geissel (1796-1864) *1837
- Biskop Eduard Jakob Wedekin (1796-1870) *1849
- Kardinal Paul Ludolf Melchers (1813-1895) *1858
- Kardinal Philipp Krementz (1819-1899) *1868
- Kardinal Anton Hubert Fischer (1840-1912)
- Kardinal Felix von Hartmann (1851-1919) *1911
- Kardinal Edmund Dalbor (1869-1926) *1915[4]
Referanser rediger
- ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID edmund-dalbor-prymas-kardynal-wiesz[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.3855.1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ dalbor, lest 2. januar 2024