Teresa av Portugal (galisisk-portugisisk: Tareja; født 1080, død 11. november 1130) var grevinne av grevskapet Portugal (tilsvarer dagens nordlige Portugal) som hustru av grev Henrik av Burgund. Etter ektemannens død gjorde hun seg til regent på vegne av sin sønn og deretter opprør mot vasallforholdet til kongedømmet León. Paven refererte til henne som «dronning» i 1116, men hun ble tvunget til underkaste seg og akseptere Portugals opprinnelige status som grevskap underlagt León. Hennes politiske og amorøse forhold til adelsmannen Fernando Pérez de Traba, som en tid hadde makten i Galicia førte til at hun ble forvist av sin sønn, Afonso Henriques. Med støtte fra adelen og kirken i grevskapet Portugal beseiret Afonso sin mors hær i slaget ved São Mamede i 1128.

Teresa av Portugal
Grevinne av Grevskapet Portugal
Født1080
Póvoa de Lanhoso, Portugal
Klosteret i Montederramo, Galicia
Død11. november 1130
Klosteret i Montederramo, Galicia
Gravlagt i katedralen i Braga
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Count of Portugal (1095–1128) Rediger på Wikidata
EktefelleHenrik av Burgund
Fernando Pérez de Traba
Partner(e)Fernando Perez de Traba
FarAlfons 6.
MorJimena Muñoz
SøskenSancho Alfónsez
Elvira of Castile
Elvira of Leon
Urraca of León
Barnbl.a.
NasjonalitetKongeriket León
Kongedømmet Portugal
GravlagtBraga Cathedral
Annet navnTareja
Regjeringstid12. mai 1112 – 24. juni 1128
Våpenskjold
Teresa av Portugals våpenskjold

Liv og virke rediger

Fødsel og ekteskap rediger

 
Teresas ektemann, Henrik, greve av Portugal.

Teresa var den illegitime datteren av kong Alfonso VI av León og Castilla med Jimena Muñoz.[1] I 1093 giftet hennes far henne bort til en fransk adelsmann, Henrik av Burgund, nevø av dronning Constance av Burgund, datter av hertug Robert I av Burgund og en etterkommer av de franske konger på farssiden. Alfonso VI var avhengig av Henrik og andre franskmenn i kampen mot de mauriske angrepene mot hans grenser.

Teresa var kun 13 år gammel da hun ble giftet til den 27 år gamle Henrik, 14 år eldre enn henne. Ekteskapet ble antagelig konsumert da hun var 14 og hun fødte sitt første barn i 1095, 15 år gammel. Samtiden så ikke noe åpenbart galt i et slik ekteskap. Hennes halvsøster Urraca av León var et år eldre enn henne, forlovet eller kanskje barnebrud med Henriks fetter Raymond av Burgund da hun var 8 år, ekteskapet konsumert da hun var rundt 13 eller 14 år gammel, noe fødselen av dødfødt barn beviser.

I de første månedene av 1096 inngikk Henrik og hans fetter Raymond en avtale hvor de sverget under ed at de skulle støtte hverandre i kampen om makt. Avtalen innebar at Raymond skulle gi til Henrik kongedømmet Toledo og en tredjedel av den kongelige skattekiste etter kong Alfonsos død. Om ikke det var mulig skulle Henrik få kongedømmet Galicia. Henrik forpliktet seg på sin side å gi støtte til sin fetter å sikre alle besittelsene til Alfonso og få to tredjedeler av skattekisten. Imidlertid ble kong Alfonso VI oppmerksom på hva hans svigersønn konspirerte, og for å splitte dem utnevnte han Henrik til guvernør av alt land mellom elven Miño og byen Santarém i et nyopprettet grevskap kalt Portugal. Dette området var allerede styrt av Raymond, som kun ble sittende igjen med Galicia. De to fetterne, framfor å være allierte, ble isteden rivaler, hver av dem kjempende om å få kongens gunst på bekostning av den andre. Da kong Alfonso VI til sist døde sommeren 1109 ble Henrik og hans hustru Teresa fortsatt sittende som vasaller av landområdene sør for elven Miño, grevskapet Portugal, som var gjenopprettelse av et tidligere grevskap av samme navn, men med større omfang. Raymond døde i 1107, og senere, i desember 1111, også i regjeringstiden til dronning Urraca, styrte de også over byen Zamora.[2]

Urraca, søster og rival rediger

Teresas søster Urraca var eldste legitime barn av Alfonso VI, og hans arving til Castillas krone. Da Raymond døde i 1107 sørget hennes far for øyeblikkelig å forlove henne med Alfonso I av Aragón, kjent som «krigeren», et dynastisk ekteskap som åpnet for muligheten å forene kongerikene León-Castilla med Aragón. Men ekteskapsforhandlingene var ennå ikke blitt fullført da Alfonso VI døde i 1109 og Urraca ble dronning.[3] Hun protesterte mot ekteskapet, men presset til å fortsette ekteskapsforhandlingene. Risikoen at grev Henrik kunne fylle maktvakuumet gikk hun med på ekteskapet. Umiddelbart utløste det opprør blant adelen i Galicia, oppildnet av Teresa og Henrik i nabolandet, grevskapet Portugal.

Ekteskapet mellom Urraca og Alfonso I surnet raskt og Urraca anklaget ham for fysisk mishandling. Den ekteskapelig krangelen mellom dronning og konge for hver sitt rike eskalerte til åpen krig. Alfonso og Aragón allierte seg med Henrik og Portugal og kulminerte i slaget ved Candespina i 1111 hvor Urracas fremste støtte, den kastiljanske adelsmannen Gómez González ble drept, og hvor Alfonso I og Henrik var seirende.[4] En ny adelsmann erstattet ham, Pedro González de Lara, og ble far til to av Urracas barn.

Henriks død rediger

 
Miniatyr fra middelaldermanuskript som viser Teresa, grevinne av Portugal, sittende i midten, på søsteren Urraca I av Castilla og León til høyre og Fernando Pérez de Traba til venstre. Gotisk manuskript fra klsoteret i Toxosoutos.

Henrik invaderte León, men ble beleiret i byen Astorga og døde den 12. mai 1112[5] fra de skadene han fikk under forsvaret av byen.[6][7] Hans levninger ble fraktet til Braga for å gravlegges der.[8] Etter hans død overtok hans hustru Teresa styringen av hans land og besittelser på vegne av deres sønn Afonso Henriques, som var blitt tre år på denne tiden.[9]

Høsten 1112 ble en fredsavtale inngått hvor ekteskapet mellom Urraca og Alfonso I ble annullert. Urraca ble sittende med Asturias, León, og Galicia, men Alfonso okkuperte store deler av Castilla samtidig som hennes halvsøster Teresa okkuperte Zamora og Extremadura.

Uten ektemannen overtok Teresa ansvaret for styringen av grevskapet Portugal og viste seg like handlekraftig som søsteren. Hun ble først opptatt av de sørlige besittelsene som nylig hadde blitt gjenerobret fra maurerne så langt sør som til elven Mondego. I anerkjennelse av hennes seier i å forsvare Coimbra kalte pave Paschalis II henne for «dronning», og i lys av denne anerkjennelsen, opptrer hun i sine dokumenter som «Datter av Alfonso og valgt av Gud», uttrykkelig karakterisert som dronning i et dokument fra 1117, noe som har fått enkelte historikere til å karakterisere henne som den aller første monarken av Portugal.[10]

I 1116, i et forsøk å ekspandere hennes makt, angrep Teresa sin søster Urraca, men uten at det skjedde en endring i styrkeforholdet. De braket sammen igjen i 1120 da hun forsøkte å skaffe seg en større andel av sin arv i León, og hun allierte seg den mektigste adelsmannen i Galicia for å foresterke kravet. Det var Fernando Pérez, grev av Trava, og hun ble hans elskerinne, og han forsaket sin egen hustru for åpent å kunne gifte seg med henne. Han tjenestegjorde for henne på hennes sørlige grense av Mondego. Hans innflytelse over grevskapet Portugal ble betydelig, og synes å ha vært likestilt med henne, eller kanskje mer, i styringen i tiden mellom 1121 og 1128.[11][12] Poema de Almería, et latinsk dikt som hyllet et av Alfonso VIIs store seirer i Reconquista, omtalte ham som: «om man ser ham [Fernán], ville man bedømme ham allerede som en konge.»[13]

I 1121 ble Teresa omringet, beleiret og tatt til fange ved Lanhoso ved hennes nordlige grense med Galicia i krigen mot hennes søster Urraca. Det ble forhandlet om en fredsavtale, men Teresas stilling var blitt svak. Med megling fra erkebiskopene av Santiago de Compostela og Braga ble hun nødt til akseptere at for å kunne bli løslatt måtte hun akseptere å holde grevskapet Portugal som et len og være en vasall under kongedømmet León og slik som hun opprinnelig hadde mottatt sine besittelser.

Opprør rediger

 
Teresas sarkofag i katedralen i Braga.

I 1126 døde Urraca, og hennes sønn med Raymond av Burgund, Alfonso VII, ble konge. Han krevde at Teresa skulle bekrefte sin troskap til ham som vasall, noe hun nektet å gjøre. Alfonso VII angrep Portugal våren 1127. Det økte innflytelsen til hennes sønn Afonso Henriques mens hun selv ble oppfattet som underlagt galisiske Ferdinand Perez de Trava. Det oppsto fiendskap mellom mor og sønn da begge ville ha kontrollen over grevskapet Portugal.

Ved 1128 hadde Paio Mendes, erkebiskopen av Braga, og de fremste innenfor adelen i Portugal fått nok av Teresas vedvarende allianse med Galicia og Fernando Pérez. Erkebiskopen fryktet for at det kunne favorisere den kirkelige kravene til hans rival i Galicia, Diego Gelmírez, erkebiskopen av Santiago de Compostela, som hadde begynt å sikre sine fordringsfulle «oppdagelser» av relikvier av apostelen Jakob i sin by, og således skaffe makt og rikdommer på bekostning av andre katedraler og bispedømmer i Iberia.

De portugisiske herrene gjorde opprør, og dronningen ble avsatt etter en kortvarig innbyrdeskrig. Hennes sønn og arving, Afonso Henriques, beseiret Teresas hær den 24. juni 1128 i slaget ved São Mamede i nærheten av Guimarães. Den seierrike Afonso Henriques førte deretter moren sammen med greven av Traba med deres barn ut av landet og landflyktighet i Galicia. De ble værende i nærheten av den portugisiske grensen hvor Fernando Pérez de Traba hadde opprettet klosteret Toxas Altas. Teresa døde kort tid etter, i 1130.

Hun ble etterfulgt av sin sønn, som etter seieren ved São Mamede, hadde full kontroll over Portugal. Han fortsatte deretter den strid som hun hadde startet, å kreve full uavhengighet fra León og Castilla. I 1129 erklærte han seg som fyrste av Portugal og i 1139 som konge. Kongedømmet León anerkjente endelig Portugal som et eget og uavhengig kongedømme i 1143 i fredsavtalen ved Zamora. I 1179 ble det bekreftet av den hellige stol i Roma.

Ekteskap og barn rediger

Med Henrik av Burgund, grev av Portugal hadde Teresa følgende barn:

  • Urraca av Portugal (født ca. 1095[14] – død en gang etter 1169), hustru av Bermudo Pérez de Traba, sønn av grev Pedro Fróilaz, og de hadde barn;[15]
  • Sancha av Portugal (1097[14]–1163). Den 15. juli 1129 skaffet abbedissen av klosteret San Salvador de Ferreira de Panton fra Mendo Núñez og hans bror Sancho Núñez og hans hustru, infanta Sancha Henriques (Sancha av Portugal) en del eiendom i Estriz.[16][17] En av deres døtre, María Sánchez, var abbedisse ved klosteret. Sancha var også mor til Velasco, og av Gil, Fernando, og Teresa Sánchez.[16] Etter at hun ble enke giftet hun seg med Fernando Mendes de Bragança, men fikk ingen barn i sitt andre ekteskap;[18]
  • Teresa av Portugal (født ca. 1098);[14]
  • Henrik av Portugal (1106–1110);
  • Afonso Henriques (1109[19]–1185), den første konge av kongeriket Portugal, navngitt etter Teresas far, kanskje som «en påminnelse om at blodet til keiseren av hele Hispania også gikk gjennom årene til dette barnebarnet»;[20]
  • Pedro, abbed av klosteret i Alcobaça hvor han også ble gravlagt.[21]

Teresa hadde to døtre med grev Fernando Pérez de Traba:

Referanser rediger

  1. ^ Rodrigues Oliveira, Ana (2010): Rainhas medievais de Portugal, s. 23.
  2. ^ Martínez Díez, Gonzalo (2003): Alfonso VI: Señor del Cid, conquistador de Toledo, s. 170–171 og 225–226.
  3. ^ Rodrigues Oliveira, Ana (2010): Rainhas medievais de Portugal, s. 32.
  4. ^ Reilly, Bernard F. (1998): The Kingdom of León-Castilla under King Alfonso VII, 1126–1157, Philadelphia: University of Pennsylvania Press, s. 168.
  5. ^ Mattoso, José (2014): D. Afonso Henriques, s. 34.
  6. ^ Reilly, Bernard F. (1998): The Kingdom of León-Castilla Under King Alfonso VII, 1126-1157, s. 133−134.
  7. ^ Dos Passos, John (2011): The Portugal Story: Three Centuries of Exploration and Discovery, Knopf Doubleday Publishing Group
  8. ^ Caetano de Souza, Antonio (1735): Historia Genealógica de la Real Casa Portuguesa (PDF), s. 37.
  9. ^ Mattoso, José (2014): D. Afonso Henriques, s. 34-43.
  10. ^ Cassotti, Marsilio (13. juli 2008): «D. Teresa utilizou armas de homens» i: Jornal de Notícias, s. 39
  11. ^ Barton, Simon (1997): The Aristocracy in Twelfth-century León and Castile, Cambridge: Cambridge University Press, s. 241–242.
  12. ^ Fletcher, Richard A. (1984): Saint James's Catapult: The Life and Times of Diego Gelmírez of Santiago de Compostela, Oxford: Oxford University Press, s. 38–40.
  13. ^ Barton, Simon (2006): «The 'Discovery of Aristocracy' in Twelfth-Century Spain: Portraits of the Secular Élite in the Poem of Almería» Arkivert 17. desember 2014 hos Wayback Machine. (PDF) i: Bulletin of Hispanic Studies, 83, s. 463.
  14. ^ a b c Rodrigues Oliveira, Ana (2010): Rainhas medievais de Portugal, s. 28.
  15. ^ López-Sangil, José Luis (2002): La nobleza altomedieval gallega, la familia Froílaz-Traba, s. 89.
  16. ^ a b López-Sangil, José Luis (2002): La nobleza altomedieval gallega, la familia Froílaz-Traba. La Coruña: Toxosoutos, s. 89.
  17. ^ López Morán, Enriqueta (2005): «El monacato femenino gallego en la Alta Edad Media», s. 89.
  18. ^ Sotto Mayor Pizarro, José Augusto (2007): «O regime senhorial na frontera do nordeste português», s. 855 og 857-858.
  19. ^ Rodrigues Oliveira, Ana (2010): Rainhas medievais de Portugal, s. 31.
  20. ^ Rodrigues Oliveira, Ana (2010): Rainhas medievais de Portugal, s. 33.
  21. ^ Manrique, Ángel (1649): Anales cistercienses, s. 413.
  22. ^ Torres Sevilla-Quiñones de León, Margarita Cecilia (1999): Linajes nobiliarios de León y Castilla, s. 230.
  23. ^ Torres Sevilla-Quiñones de León, Margarita Cecilia (1999): Linajes nobiliarios de León y Castilla, s. 183..

Litteratur rediger

Forgjenger:
 ingen 
Grevinne av Portugal
med Henrik

Etterfølger:
 Alfonso I av Portugal