Kongedømmet Asturias

Kongedømmet Asturias (latin: Regnum Asturorum; spansk: Reino de Asturias) var et kongedømme nord på Den iberiske halvøy som ble grunnlagt i 718 av den vestgotiske adelsmannen Pelagius (spansk: Pelayo). Det var et kristen politisk enhet etablert som følge av den erobringen av det vestgotiske kongedømmet av islamistiske Umayyad-kalifatet i 718 eller antagelig i 722.[1] Dette året 718 (eller 722) beseiret Pelagius' hær på knappe 300 en større hær på 800 eller 1 400 fra umajjadene i slaget ved Covadonga.[2] Dette slaget sikret uavhengigheten til kongedømmet Asturias, og i det lange løp også en kristen skanse i nordlige Iberia. Det var herfra den kristne frigjøringen av hele det muslimske Iberia begynte. Slaget har i retrospekt blitt vurdert som begynnelsen på Reconquista, gjenerobringen.[3] Kongedømmet Asturias ble omformet til kongedømmet León da Fruela II ble konge ved sitt kongelige hoff i byen León.[4]

Kongedømmet Asturias
Reino de Asturias

Våpen
Riksvåpen

Kart over Kongedømmet Asturias

Grunnlagt718 (Julian)
Opphørt924 (Julian)
HovedstadCangas de Onís, San Martín del Rey Aurelio, Pravia, Oviedo
Areal60 000 km²
StyreformMonarki.
StatsoverhodePelagius (første)
Offisielle språkAsturleonesisk, galisisk, portugisisk, kastiljansk (spansk), baskisk
StatskirkeDen katolske kirke
Eksisterte718-924

Ettermæle rediger

Kongedømmet Asturias, i dens begynnelse, var en reaksjon på de innfødte folkene i områdene, asturene og kantabriere, mot en utenlandsk invasjon. Disse folkene hadde bekjempet romerne i de kantabriske kriger (latin: Bellum Cantabricum) og hadde innledningsvis stått imot romanisering. Selv om de bevarte mange karaktertrekk av deres før-romerske kultur, gikk deres opphavelige keltiske språk tapt for latin.

Kongedømmet Asturias er fødestedet for en innflytelsesrik europeisk arkitektonisk stil i middelalderen: asturisk førromansk. Denne arkitekturen ble utviklet under styret til Ramiro I av Asturias (død 850). Hans hoff var et senter for stor prakt, noe er bevitnet i palasset og kirken Santa María del Naranco og San Miguel de Lillo.[5]

Dette lille kongedømmet var også en milepæl i kampen mot adoptiansk kjetteri hvor munken og teologen Beatus av Liébana var en sentral figur. På tiden til Alfonso II av Asturias, det vil si første halvdel av 800-tallet, ble helligdommen i Santiago «funnet». Pilegrimsveien til Santiago de Compostela, Camino de Santiago, ble et betydelig forbindelse innenfor Europa, og mange pilegrimer (med dem også deres penger) gikk gjennom Asturias på deres vei til Santiago de Compostela.

Referanser rediger

  1. ^ Collins, Roger (1989): The Arab Conquest of Spain 710-797. Oxford, UK / Cambridge, USA: Blackwell. ISBN 0-631-19405-3. s. 49
  2. ^ Moderne beregninger. Etter sigende skal kun ti mann ha overlevd i Pelagius' hær.
  3. ^ Ring, Trudy, Salkin, Robert M. & La Boda, Sharon (1995): International Dictionary of Historic Places: Southern Europe, Fitzroy Dearborn Publishers, s. 170.
  4. ^ Collins, Roger (1983): Early Medieval Spain. New York: St. Martin's Press. ISBN 0-312-22464-8. s. 238
  5. ^ Keay, S. J.; Díaz-Andreu García, Margarita (1997): The Archaeology of Iberia: The Dynamics of Change. Routledge. ISBN 0-415-12012-8. s. 236

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger