Tarquinia

kommune i Italia

Tarquinia er en by og kommune i provinsen Viterbo i regionen Lazio i Italia. Den var en etruskisk by i oldtiden og de tidligste arkeologiske funnene stammer fra 800-tallet f.Kr. Byen het tidligere Corneto og i antikken Tarquinii (etruskisk Tarchnal).

Tarquinia

Flagg

Våpen

LandItalias flagg Italia
Region Lazio
ProvinsViterbo
StatusKommune
Tilstøtende kommunerAllumiere, Montalto di Castro, Monte Romano, Tolfa, Tuscania, Civitavecchia
Postnummer01016
Retningsnummer0766
Areal279,34 km²[1]
Befolkning15 942[2] (2023)
Bef.tetthet57,07 innb./km²
Høyde o.h.132 meter
ISTAT-nummer056050
Kart
Tarquinia
42°14′57″N 11°45′22″Ø

Historie rediger

Tarquinii skal ha vært en blomstrende by allerede da Demaratus korinteren brakte inn greske håndverkere. Byen var den fremste av de tolv byene i Etruria og opptrådte i den tidligste historien til Roma som hjemstedet for to av Romas konger, Tarquinius Priscus og Tarquinius Superbus. Det er sagt, og med stor sannsynlighet, at fra de etruskiske tradisjonene og kulturen i Tarquinii har mange av de religiøse ritualer og seremoniene i Roma hatt sin opprinnelse, og selv i keisertiden fortsatte en krets av seksti haruspicer å eksistere her. Befolkningen i Tarquinii og Veii forsøkte å gjeninnsette Tarquinius Superbus på tronen etter at han var blitt veltet.

I år 358 f.Kr. tok borgerne i Tarquinii 307 romerske soldater til fange og drepte dem. Krigen som fulgte ble avsluttet i år 351 med en 40 år fred, fornyet for en tilsvarende periode i 308 f.Kr. Når Tarquinii kom helt under romersk styre er usikkert, også dato for når den ble en kommune; i år 181 f.Kr. ble byens havn Graviscæ (modernisert til Porto Clementino) en romersk koloni. Den eksporterte vin og drev med koralfiske.

I romersk tid er det lite informasjon om byen som lå på åsene over romervegen. Dens skoger i byens store landområder blir nevnt av klassiske forfattere, og Tarquinii tilbyr å skaffe Scipio Africanus seilduk i år 195 f.Kr. En biskop fra Tarquinii er nevnt i år 456 e.Kr.

Det opprinnelige stedet for den etruskiske byen Tarquinia, kjent som «Civita», er på den lange platået nord for dagens by. De to sameksisterte i løpet av det meste av tidlig middelalder hvor Tarquinia etterhvert gikk over til en liten befestet bosetning på stedet til "Castellina", og det mer strategisk beliggende Corneto (muligens det «Corito» som er nevnt i romerske kilder) som vokste jevnt til bli den store byen langs kysten av nedre Maremma (sørlige Toscana), spesielt etter ødeleggelsen av havnen Centumcellæ (i dag Civitavecchia).

Den siste historiske referansen til Tarquinia er fra rundt 1250 mens navnet Corneto ble endret til Tarquinia i 1934. Revisjonen til historiske stednavn (ikke alltid nøyaktig) var et hyppig fenomen under fasciststyret som en del av nasjonalistkampanjene.

Viktige steder rediger

  • Den etruskiske necropolis, gravsted, med rundt 6 000 graver og hvor 60 har veggmalerier. Nasjonalmuseet har en stor samling av arkeologiske kulturgjenstander og ligger i renessansepalasset Palazzo Vitelleschi, påbegynt i 1436 og fullført rundt 1480–1490
  • Kirken Santa Maria di Castello (1121–1208), med innflytelse fra langobarder og den cosmatesque-stilen. Fasaden har et lite klokketårn og tre innganger. Interiøret har et midtskip og sideskip, delt av massive pilaster med kapiteler og friser. Det er et rosevinduet i midtskipet og arbeider fra flere romerske mestre.
  • Katedralen, opprinnelig romansk-gotisk stil, ombygd etter en brann i 1643, men har beholdt de opprinnelige freskomalerierne fra 1500-tallet av Antonio del Massaro.
  • Kirken for San Giacomo og Santissima Annunziata, viser ulike arabiske og bysantinske påvirkninger
  • Den lille kirken San Martino (1100-tallet).
  • Kirken for Sankt Johannes døperen (1100-tallet), med et elegant rosevindu i en ellers enkel fasade.
  • Kommunalpalasset i romansk arkitektur, påbegynt på 1200-tallet og restaurert på 1500-tallet
  • Tallrike tårn fra middelalderen, blant annet det til Dante Alighieri.
  • Palazzo dei Priori. Fasaden, omgjort i barokken, har veldig ekstern trapp, og interiøret har en freskosyklus fra 1429.
  • Den gotisk-romanske kirken for San Pancrazio.

Bilder rediger

Vennskapsbyer rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger