Veii (uttales VAY-ee; latinsk navn Veius og italiensk Veio) var i oldtiden en av de viktigste etruskiske byene, og lå kun 16 km nord-nordvest for Roma i Italia. Stedet ligger i dag i kommunen Formello i provinsen Roma.

Grotta Campana.
Søyler tatt fra Veii og fraktet til Piazza Colonna, Roma, av pave Gregor XVI.

Veii var den rikeste byen i det etruskiske forbundet, og lå ved sørgrensen til Etruria. Som den nærmeste byen til Roma, var Veii konstant i krig med romerne i nær 400 år. Den falt til slutt for den romerske general Camillus' hær i år 396 f.Kr., og forble okkupert etter seieren. Keiser Augustus’ hustru Livia hadde eiendom her i henhold til SuetoniusDe vita Caesarum. Stedet var berømt for sin billedhoggerkunst, blant annet en statue av Tiberius (i dag i Vatikanmuseene), og Apollo av Veii i terrakotta og fremstilt naturlig størrelse (i dag i Det nasjonale etruskiske museum, Museo Nazionale Etrusco i Roma).

Grunnet den nære beliggenheten til Roma, ble Veii forlatt allerede i antikken, og ble helt glemt inntil byen ble gjenoppdaget på 1600-tallet av fortidsminnegranskeren Raffaello Fabretti. Levningene av Veii ligger i dag i nærheten av den lille landsbyen Isola Farnese, men graver og andre kulturobjekter har blitt avdekket i de nærliggende områdene i Formello og Veio nasjonalpark.

Utenfor restene av byen er det levninger av et tempel. Det er også funnet gravhauger og graver som har blitt hugget ut av fjellet. Den mest kjente er Grotta Campana, avdekket i 1843, en kammergrav med de eldste kjente freskomalerier. Det er i tillegg lange tunneler som fører inn i byen, noe som kan være minnet i Titus Livius' redegjørelse av den romerske seier i slaget ved Veii.

Steinene som Serviusmuren rundt Roma ble reist med, ble hentet i steinbrudd i Veii.[1]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Hauken, Aage (2008): Det underjordiske Roma, Oslo: Aschehoug, ISBN 978-82-03-23592-4, s. 57

Eksterne lenker rediger