T2000

tidligere motorvognsettype for T-banen i Oslo som var brukt hovedsakelig i Holmenkollbanen

T2000 var en type T-banetog som ble brukt på T-banen i Oslo fra 1995 til 2009.

T2000
T2000
T2000-tog ved Majorstuen stasjon.
Informasjon
TypeT-bane-tog
ProdusentEB Strømmens Verksted, AEG, MAN
Byggeår1994
Antall bygget12
Passasjerer60 seter / 185
Tekniske spesifikasjoner
Lengde (o.b.)18000 mm
Høyde3650 mm
Totalvekt37,5 tonn
Hjuldiameter850 mm
Banemotor(er)4 stk
Topphastighet100 km/t

Leveranse og bruk

rediger

Leveransen av T2000 bestod av seks tovognstog (12 vogner) som ble kjøpt inn i 1994 for å erstatte de gamle teakvognene av HKB 600-serienHolmenkollbanen. De var de første t-banevognene bygget som kombivogner, det vil si for strømopptak alternativt fra kjøreledning eller strømskinne.

Togene var teknisk så ustabile at de bare unntaksvis har vært mulig å bruke i regulær trafikk. Bare fire døgn etter at togene ble satt i drift i april 1995, sto samtlige togsett på verksted.[1] Den første tiden etter at togene ble satt i drift, stoppet togene stadig på grunn av innkjøringsproblemer.[1] I mars 1997 ble samtlige tog tatt ut av trafikk for teknisk kontroll. Årsaken var en ulykke der en ti år gammel gutt ble slept etter toget med hånden fastklemt i døren.[1]

T2000 var den første togtypen på T-banen der passasjerene kunne spasere mellom vognene. T2000 var utstyrt med pantografer, men togene ble ikke brukt på Kolsåsbanen da de ikke kan kjøres i trevognstog. Derfor ble togene normalt kun brukt på linje 1. Togene ble levert av ADtranz Strømmen (tidligere Strømmens Værksted/ABB Strømmen).

Utfasing

rediger
 
T2000 på utstilling i Kirkegata i 1994. Utstillingsvognen hadde påskriften «Fremtidens tunnelbanevogn», men T2000 var bare operativ i femten år før de ble tatt ut av drift i 2009.

I motsetning til de eldre vognene på T-banen i Oslo, var opprinnelig ikke T2000 planlagt byttet ut med MX3000. Grunnen til dette var at MX3000 ikke kunne trafikkere Holmenkollbanen mens denne hadde kontaktledning (luftledning). Man gjorde også et overslag som viste at det ville koste inntil 12 millioner å oppgradere de 6 togsettene for ytterligere 10-15 års drift, sannsynligvis mye mer[trenger referanse]. Imidlertid ble det i 2008 bestemt å oppgradere også denne banen til T-bane-standard, og medfølgende strømskinne. Dermed trafikkerer MX3000 også denne banen etter ombyggingen i 2010.

Den 1. mai 2009 ble T2000-vognene tatt ut av trafikk.[2] Vognene ble hensatt på ubestemt tid og kom aldri i trafikk igjen ettersom Holmenkollbanen nå trafikkeres med MX3000-vognene. Det ble ansett å være for dyrt å holde 6 togsett operative med opplæring for førere, verkstedspersonell m.fl., delelager med deler som verkstedet selv må lage fordi togtypen ikke lenger produseres.

T-banen i Oslo har økt bestillingen på nye togsett av typen MX3000 og kommer innen 2014 til å ha 345 vogner (115 togsett) med en enhetlig og moderne vognpark av typen MX3000.

T2000 ble sendt til kondemnering hos Hellik Teigen i Hokksund i 2011 og 2012.

Bevarte enheter

rediger

Vognene 2006 og 2007 er bevart av Lokaltrafikkhistorisk forening.

Tvistesak om T2000-vognene

rediger

Ruter leier trikker og T-banevogner fra Oslo Vognselskap, og leier disse videre ut til Sporveien Trikken og Sporveien T-banen. For T-banevognene av typen T2000 endte det med en tvistesak mellom Ruter og Oslo Vognselskap. Vogntypen ble tatt ut av trafikk pga. stadige problemer med vognene (samtidig som de ble erstattet med MX3000-vogner), og av den grunn sa Ruter opp leien av vognene med virkning fra og med 1. januar 2010. I 2011 ble leien for T2000 betalt direkte fra Oslo kommune til Oslo Vognselskap. Ruter ble trukket 22 millioner kr i tilskuddet fra Oslo kommune, og disse pengene gikk med til å betale vognleien for T2000 i 2011.[3]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c «Fem av seks nye tog stod på verksted.». Aftenposten. 16. desember 1997. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 5. oktober 2011. 
  2. ^ Asle Hansen (25. september 2010). «Disse mugginfiserte togene kostet 214 mill.». Dagbladet. Besøkt 5. oktober 2011. 
  3. ^ «Årsrapport 2011» (PDF). Ruter As. s. s. 89. Arkivert fra originalen (PDF) 12. januar 2014. Besøkt 4. august 2012. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata