Sykepleietiltak

Sykepleietiltak (sykepleieintervensjon) er innen sykepleie et tiltak med det mål å løse et helseproblem. Dette omfatter selvstendige tiltak iverksatt av sykepleieren som resultat av en sykepleiediagnose, tiltak i samarbeid med annet helsepersonell, og delegerte tiltak der sykepleieren utfører tiltak forordnet av lege eller andre samarbeidspartnere. Hjelp med aktiviteter i dagliglivet som pasienten ikke kan utføre selv regnes også som sykepleietiltak.

Det er flere prosjekter for å klassifisere sykepleietiltak, blant dem ICNP og NIC.

Sykepleieprosessen ble omtalt allerede på 1950- og 1960-årene i flere ulike sykepleieteorier . Ida Jean Orlando (1926–2007) var en av de som introduserte sykepleieprosessen i begynnelsen av 1960-årene. Andre forfattere som har videreutviklet denne er blant annet, Helen Petro-Yura (1929–2015) og Mary B. Walsh, Dorothea Orem (1914–2007), Yoyce Travelbee (1926–1973) og Ernestine Wiedenbach (1900–1998).

Sykepleieprosessen består av fire ulike faser; datasamling rundt pasienten, planlegging av sykepleietiltak, utførelse av sykepleietiltak og evaluering av sykepleietiltak.

Sykepleieprosessen beskrives som en metode for hvordan en sykepleier skal møte en pasient sine problemer på. Metoden skal sikre at pasientene får den hjelpen de har krav på, og at man sammen jobber mot en felles målsetting.

SKUV står for systematisk, klinisk undersøkelse og vurdering . SKUV er et godt verktøy for å avdekke endringer i pasientens tilstand. I SKUV bruker sykepleieren inspisere, palpasjon, perkusjon og auskultasjon i helhetsvurderingen av pasienten.

Sykepleietiltak og sykepleietjenester utøves hele døgnet av ulike fagpersoner innenfor helse. Det er viktig med tilgang til oppdatert og riktig informasjon for å gi helsehjelp etter pasientens behov.

Helsepersonelloven og forskrift om pasientens journal stiller krav til at journal skal inneholde opplysninger som er relevant og nødvendige for å yte god helsehjelp til den enkelte pasient.