Sydvaranger Gruve

(Omdirigert fra Sydvaranger Gruve AS)
Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Sydvaranger Gruve AS
Org.formAksjeselskap
Org.nummer891 488 122
Etablert25. april 2007
HovedkontorKirkenes
Produkt(er)Jernmalm
Styreleder Peter Steiness Larsen
Adm. dir. 2013–2015: Antony Beckmand
Nettstedsydvarangergruve.no

Avviklet november 2015

Sydvaranger Gruve AS er et norsk gruveselskap med hovedkontor i Kirkenes i Sør-Varanger i Finnmark. Selskapet ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve-, jernbane- og produksjonsanleggene til det tidligere selskapet AS Sydvaranger, som forlot gruvene 1997, samt å starte brytingen av høykvalitets jernmalm og produksjon av jernkonsentrat. Selskapet ble 2013–2015 ledet av administrerende direktør Antony Beckmand, konsernsjef for Northern Iron Ltd.[1]

I november 2015 kunngjorde selskapet at ledelsen hadde besluttet å avvikle gruvevirksomheten i Kirkenes.[2]

HistorieRediger

A/S Sydvaranger 1906–1997Rediger

A/S Sydvaranger var et norsk gruveselskap som ble grunnlagt i Kirkenes i 1906 med tysk og norsk kapital. Selskapet utvant jernmalm og var gjennom mesteparten av 1900-tallet Norges største gruveselskap.

Jernmalmen ble oppdaget i 1865 sør for Kirkenes av bergmester Tellef Dahll, men funnet lå upåaktet frem til 1902, da forretningsmannen Christian August Ankers malmletere gjenoppdaget det. Kartleggingen viste at forekomstene var meget store. Malmarealet var på 1,2 mill. m3, hvorav Bjørnevatn-forekomsten på nesten 300 000 m3 var den største. Jernforekomstene tilhører en omkring 2,8 milliarder år gammel prekambrisk jernformasjon (se også jernmalm). Den produktive delen i Norge ligger sør for Kirkenes, men mindre eller fattigere malmer slynger seg i et belte fra Varangerbotn i vest, over Neiden og Kirkenes til forbi Murmansk i øst.

Eksport av jernmalm begynte i 1910. Malmen ble brutt i dagbrudd først og fremst i Bjørnevatnfeltet. Her ble den grovknust og fraktet med jernbane til separasjons- og pelletsverk i Kirkenes, der det ble produsert jernslig (ca. 67 % jern) og pellets. Tysk-norske Fredrik Behrens var adm. direktør 1911–53 og ledet etter andre verdenskrig arbeidet med gjenoppbyggingen av anleggene i Kirkenes og Bjørnevatn, som ble ødelagt ved russernes bombing og tyskernes tilbaketrekning i 1944. Selskapet startet på ny produksjon i 1952, da med stor statlig eierandel og etter hvert også med store offentlige tilskudd. Malmbrytingen ble innstilt i 1996 og produksjonsmidlene solgt. Totalt ble det produsert ca. 170 mill. tonn råmalm.

Senere hadde flere selskaper planer om å starte ny drift av gruvene, men eiendommene (gruver, jernbane, havneanlegg) som fra 1999 var eid av Sør-Varanger kommune og Varangerkraft, ble i 2006 solgt til Oslo-rederiet Tschudi Shipping Company.

A/S Sydvaranger var med å etablere Rana Gruber i 1937.[3]

Sydvaranger Gruve AS 2009–2015Rediger

Sydvaranger Gruve AS ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve, jernbane og fabrikker og starte produksjon av høyverdig jernmalmkonsentrat. Selskapet var et norsk heleid datterselskap av Northern Iron Ltd som er børsnotert i Australia, med Tschudi Shipping Company som største aksjonær med 26,5 prosent av aksjene og de resterende fordelt på hovedsakelig av institusjonelle eiere.

September 2009 ble rekordmåned med 55 nyansettelser ved virksomheten. I november samme år forlot det første malmskipet Kirkenes etter forrige stengning, med en last på 70 000 tonn jernkonsentrat. De nye arbeidsplassene bidro til at Sør-Varanger var en av få kommuner der arbeidsledigheten gikk ned under finanskrisen. Ved full produksjon regnet en med omtrent 400 faste ansatte i selskapet, og det jobbet mer enn 500 personer i ulike deler av selskapet for å gjenoppta produksjonen av jernkonsentrat.

UtslippRediger

Selskapet fikk tillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) til å deponere avgangen massen fra et malmuttak på syv millioner tonn i året. Dette innebar at i overkant av fire millioner tonn avgang (knust stein) ble deponert på havbunnen til Bøkfjorden. I tillegg søkte selskapet SFT om tillatelser til å legge om det eksisterende anlegget for å produsere jernkonsentrat av høyere kvalitet ved å bruke såkalt flotasjonsprosess. Sydvaranger Gruves søknad gjaldt også muligheten til å utvide driften.

En rekke organisasjoner og personer var skeptiske til selskapets søknad om å bruke flotasjonsprosess, da dette ville medføre at kjemikaliet Lilaflot D817M vil bli deponert sammen med resten av gruveavgangen i Bøkfjorden. Sydvaranger Gruve mente at kjemikaliet ikke ville påføre miljøet ekstra belastninger, da kjemikaliet binder seg til avgangsmassene og blir liggende på havbunnen. Selskapet henviste også til at det ikke forelå rapporter om miljøskader ved bruk av Lilaflot til tross for at det har blitt brukt i gruvedrift i mange tiår.

KraftforsyningRediger

Etter at gjenåpninga av gruvene i Bjørnevatn ble kjent, ble det reist spørsmål om kraftforsyninga til Øst-Finnmark. For å dekke kraftbehovet, signerte Sydvaranger Gruve AS og Troms Kraft en avtale i 2009. Troms Kraft vurderte da også en vindmøllepark på gruveområdet som skulle produsere om lag 150 GWh.[4] Vindmølleparken ble aldri realisert og Varanger Kraft AS investerte 40-50 MNOK i overføringsnett for å sikre tilstrekkelig strømforsyning til Sydvaranger Gruve AS.

Sydvaranger Gruve AS 2016Rediger

Investor Felix H. Tschudi bekreftet at han hadde kjøpt opp gruva den 7 april 2016 for 78 millioner, gjelden som var på 3,5 milliarder er nå slettet fra gruva.[5]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger