Sverre Kjelsberg
Sverre Kjelsberg (født 18. oktober 1946 i Tromsø, død 18. juni 2016 samme sted[3]) var en norsk vokalist, bassist, gitarist, komponist og skuespiller, men best kjent som bassist og vokalist i gruppen The Pussycats (1964–1967), og for sin deltakelse sammen med Mattis Hætta i Eurovision Song Contest 1980 med «Sámiid ædnan», komponert av Kjelsberg og Ragnar Olsen,[4] samt en av Norges nasjonalviser, «Ellinors vise».
| Sverre Kjelsberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. okt. 1946 Tromsø[1] | ||
| Død | 18. juni 2016[2] (69 år) Tromsø | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, sanger, musiker, komponist, filmskuespiller, gitarist, plateartist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | The Pussycats Taboo | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Popmusikk | ||
| Instrument | Bassgitar, gitar, vokal | ||
| Aktive år | 1964– | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Tidligere band | |||
| The Pussycats | |||
Tidlig liv rediger
Som ung var han sentral i hjembyens rockemiljø, og etablerte The Typhoones med Ottar Aasegg og Friedel Brandt. Dette bandet ble omdøpt til The Arctics før det fikk sitt endelige navn, The Pussycats, i mars 1965.[5] Han spilte også i Taboo (1968) og Clan (1968).[6]
Soloalbum, musikkutdannelse og Hålogaland teater rediger
Kjelsberg forlot rocken for en stund etter at Pussycats ble oppløst. Han ønsket å lære mer om musikk, og tok derfor utdannelse ved Musikkonservatoriet i Tromsø fra 1970. Fem år senere ble han ansatt ved Hålogaland Teater som komponist, skuespiller og «førstetrubadur». I løpet av andre halvdel av 70-tallet fremsto Sverre Kjelsberg som en politisk engasjert visesanger, og hans første soloalbum fra 1979 inneholdt flere viser som stammet fra teaterstykker ved Hålogaland Teater. Blant disse var «Ellinors vise» med tekst av Klaus Hagerup, hentet fra teaterstykket «Dikt å førbainna løgn». Visa ble tidlig på 90-tallet valgt til en av Norges nasjonalviser av Nitimens lyttere.
Kjelsbergs neste plateprosjekt var et samarbeid med den svenske pianisten Tage Löf. Innholdet på Kära Syster (1980) var en blanding av svenske og norske viser, med vekt på Evert Taube, Carl Michael Bellman, Idar Lind og Alf Prøysen. Produsent og medmusiker på platen var Steinar Ofsdal. På denne platen var også ei vise komponert av Kjelsberg og Ragnar Olsen: «Sámiid ædnan». Den skulle få atskillig større betydning et par måneder senere.
Melodi Grand Prix rediger
.jpg)
Mattis Hætta og Kjelsberg ble i 1980 valgt til å representere Norge i den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix med «Sámiid ædnan». Dette var i utgangspunktet en svært politisk komposisjon med budskap om fredning av Alta-vassdraget. Sangen, og ikke minst Hættas fargerike samedrakt, fikk stor oppmerksomhet under finaleuken i Haag. Duoen Kjelsberg/Hætta utga også en plate med joik, viser og rock i forening. Produsent og arrangør for Låla! (1980) var norsk-amerikaneren David Chocron.[7]
-
«Postkort» fra Eurovision Song Contest 1980 med Kjeldsberg og Mattis Hætta i Nederland. -
-
Gjenforening med Pussycats og ny soloplate rediger
Etter å ha deltatt på en gjenforeningsturné med Pussycats tidlig i 1981, gikk Kjelsberg i studio for å lage en ny soloplate. Sverre (1982) inneholdt tolv nye viser, og produsenter var Arvid Esperø og David Chocron. Flere gjenforeningsturneer med Pussycats fulgte, og dette tok mye av Kjelsbergs tid det neste tiåret. Albumet Drømmen e fri (1994) ble utgitt på det lokale Nord-Norsk Plateselskap i 1994. I tillegg til nye sanger, inneholdt platen en nyinnspilling av «Ellinors vise».
Ellers har Kjelsberg medvirket på utgivelser med Ole Paus, Arthur Arntzen (Olufs jubileumsfarse, 1986). Kjelsberg var «Ukas P2-artist» i programmene Fra rockestjerne til teaterkomponist (NRK, 2006), og mottok «Nordnorsk markedsføringspris» 2007.[8]
Utgivelser rediger
Utdypende artikkel: Sverre Kjelsbergs diskografi
- Etter mørketia (MAI, 1979)
- Kära Syster med Tage Löf, svensk pianist (MAI, 1980). Tekster av Evert Taube, Idar Lind, Alf Prøysen og Carl Michael Bellman, samt en tidlig versjon av Sámiid Ædnan.
- Låla (MAI, 1980) joik, viser og rock. Med joikeren Mattis Hætta
- Sverre (Hot Line, 1982). Solo med egne tekster.
- Den glade pessimisten (OK produksjoner, 1987) med trubadur Ragnar Olsen
- Drømmen e fri (Nord-Norsk Plateselskap, 1994)
- Større kraft enn krutt (2005). Samleplate.
Referanser rediger
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.nrk.no/troms/sverre-kjelsberg-er-dod-1.13005083
- ^ artistside Arkivert 23. juli 2011 hos Wayback Machine. ved Norsk musikkinformasjon
- ^ Pussycats – tidenes beste norske band? Arkivert 12. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- ^ artistside Arkivert 17. september 2010 hos Wayback Machine. for The Pussycats
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2010. Besøkt 18. desember 2010.
- ^ Kjelsberg hedret av reiselivet. Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker rediger
- Sverre Kjelsberg i Scenewebarkivet
- (en) Sverre Kjelsberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sverre Kjelsberg på Internet Movie Database
- (no) Sverre Kjelsberg hos Sceneweb
- (en) Sverre Kjelsberg på Discogs
- (en) Sverre Kjelsberg på MusicBrainz
- (en) Sverre Kjelsberg på Spotify
| Utmerkelser og prestasjoner | ||
|---|---|---|
| Forgjenger: Anita Skorgan med «Oliver» |
Norge i Eurovision Song Contest (1980, med Mattis Hætta)
|
Etterfølger: Finn Kalvik med «Aldri i livet» |