Svenske hunderaser

Svenske hunderaser er de mest tallrike av de nordiske hunderasene, og flertallet av dem er typiske jakthundraser, selv om et par også kan kalles gårdshunder. Én av hunderasene anerkjennes ikke, mens tre av dem anerkjennes av Nordisk Kennelunion (NKU), men ikke av Fédération Cynologique Internationale (FCI). De rasene som anerkjennes av NKU, anerkjennes også automatisk av de andre nordiske stambokregistrene

Teorier om hunden i Sverige

Mange mener at varangerhunden var en slags stamfar for den opprinnelige lapphunden, en hund samene brukte i tidligere tider og som flere nå anser var forløperen til blant annet svensk lapphund, finsk lapphund og lapsk vallhund. I såfall kan den også trolig betraktes som stamfar for de svenske og flere av de andre nordiske spisshundrasene.

Om svenske hunderaser

Utvalget av svenske hunderaser forteller oss at svensker, finner, kvener og samer i tidligere tider var mest opptatt av hunden som en brukshund, og da spesielt som støtte til jakt og gjeting av rein. Et lignende mønster kan man se i både Finland og Norge, mens Danmark har et mer kontinentalt preg i sitt utvalg. I Sverige fikk allmuen tilgang til å jakte fra 1789, noe som fram til da hadde vært forbeholdt krone og adel. Det førte til et økende antall støvere blant vanlige folk.

Vakt- og vokterhunder

• Dansk-svensk gårdshund (felles med Danmark)

Spisshunder

• Jämthund (Sveriges nasjonalhund)
• Norrbottenspets
• Hedehund (anerkjennes ikke)
• Hälleforshund (anerkjennes av NKU, men ikke av FCI)
• Svensk hvit elghund (anerkjennes av NKU, men ikke av FCI)
• Svensk lapphund (Sveriges nasjonalhund)
• Västgøtaspets

Drivende hunder og sporhunder

• Drever
• Gotlandsstøver (anerkjennes av NKU, men ikke av FCI)
• Hamiltonstøver
• Schillerstøver
• Smålandsstøver

Se også

• Nordiske hunderaser
  • Danske hunderaser
  • Finske hunderaser
  • Islandske hunderaser
  • Norske hunderaser