Svenske hunderaser

artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Myndelgosml.svg
JamthundA.JPG
Jämthund
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Svenske hunderaser er de mest tallrike av de nordiske hunderasene, og flertallet av dem er typiske jakthundraser, selv om et par også kan kalles gårdshunder.[1] Én av hunderasene anerkjennes ikke, mens tre av dem anerkjennes av Nordisk Kennelunion (NKU), men ikke av Fédération Cynologique Internationale (FCI). De rasene som anerkjennes av NKU, anerkjennes også automatisk av de andre nordiske stambokregistrene

Teorier om hunden i SverigeRediger

Mange mener at varangerhunden var en slags stamfar for den opprinnelige lapphunden, en hund samene brukte i tidligere tider og som flere nå anser var forløperen til blant annet svensk lapphund, finsk lapphund og lapsk vallhund. I såfall kan den også trolig betraktes som stamfar for de svenske og flere av de andre nordiske spisshundrasene.

Om svenske hunderaserRediger

Utvalget av svenske hunderaser forteller oss at svensker, finner, kvener og samer i tidligere tider var mest opptatt av hunden som en brukshund,[2] og da spesielt som støtte til jakt og gjeting av rein. Et lignende mønster kan man se i både Finland og Norge, mens Danmark har et mer kontinentalt preg i sitt utvalg. I Sverige fikk allmuen tilgang til å jakte fra 1789, noe som fram til da hadde vært forbeholdt krone og adel. Det førte til et økende antall støvere blant vanlige folk.

Vakt- og vokterhunderRediger

SpisshunderRediger

Drivende hunder og sporhunderRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Nordisk Kennelunion (udatert) Nordic dog breeds. Besøkt 2021-06-10
  2. ^ SKK (2008) Sveriges hundraser. Svenska Kennelkubben, publ. juni 2008. Besøkt 2021-06-12