Svardalselva er ei elv i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Vassdraget ligger helt vest på fastlandet i Gulen, og drenerer de sentrale deler av halvøya mellom Brandangersundet i vest, Eidsfjorden i øst og Gulafjorden i nord. Det domineres av de to innsjøene Svardalsvatnet (29 moh) og det nedenforliggende Langevatnet (13 moh). Selve Svardalselva renner mellom Svardalsvatnet og Langevatnet, og fortsetter (under navnet Tverrelva) til Litlevatnet og derfra videre til munningen i Brandangersundet ved Eidssaga. Vassdraget er 11,3 kilometer langt, med et nedbørfelt19,75 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,49 m³/s.

Svardalselva
LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
KommuneGulen
Lengde11,3 km[1]
Nedbørfelt19,75 km²[1]
Middelvannføring1,49 /s[1]
StartSvardalsvatnet
  – Høyde29 moh.
MunningBrandangersundet
Kart
Svardalselva
61°01′23″N 5°03′14″Ø

Landskapet i nedbørfeltet domineres av relativt lavtliggende skogs- og myrområder. Det er bebyggelse og jordbruksområder ved Svardalen, som ligger mellom de to innsjøene, mens det er sparsomt med bebyggelse i de øvre og nedre delene av vassdraget.

Fiske rediger

Det er organisert fiskekortsalg i Svardalsvatnet og Langevatnet.

Fiskebestandene i vassdraget ble på slutten av 1900-tallet sterkt skadd som følge av sur nedbør, og bestanden av røye i begge innsjøene gikk tapt på 1980-tallet til tross for gode gyteforhold.[2] Bestanden av aure var overtallig i Svardalsvatnet men god i Langevatnet.[3] Bestanden av ørret i Svardalsvatnet ble redusert på 1980-tallet og ble i 1988 vurdert som «tynn», mens den i 1997 ble vurdert som «delvis god». Også i Langevatnet ble bestanden av ørret i 1990 vurdert som «god», til tross for at vassdraget var meget surt og hadde høyt innhold av aluminium. En forklaring kan være at både saltinnholdet og innholdet av organisk stoffer i vassdraget var høyt, noe som trolig bidro til å redusere giftvirkningen av aluminium og hindre salttap.[2] For å bøte på forsuringsskadene ble det i 1992 satt igang bekkekalking ved Svardalsvatnet, mens vatnet ble fullkalket i årene 1994 – 2002. Kalkingen påvirket også det nedenforliggende Langevatnet, hvor det i tillegg også ble gjennomført bekkekalking på 90-tallet. Kalkingsprosjektet er nå avsluttet.[4]

Referanser rediger

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 12. juli 2017
  2. ^ a b Annie Elisabeth Bjørklund: Naturressurskartlegging i Gulen kommune, Sogn og Fjordane: Miljøkvalitet i vassdrag, Rådgivende Biologer AS, Rapport nr. 155, mars 1995, ISBN 82-7658-050-5
  3. ^ Annie Elisabeth Bjørklund, Bjart Are Hellen: Kalkingsplan for Gulen kommune, 1997, s.51, Rådgivende Biologer AS, Rapport nr. 286, 1997, ISBN 82-7658-145-5
  4. ^ Trygve Hesthagen Gunnel Østborg: Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006, NINA Rapport 169, s.95, Trondheim, desember 2008, ISBN 82-426-1724-4