Sumpfluer

Sumpfluer
Sumpflue. Slekten Suillia som har larvestadiene i sopp.
Sumpflue. Slekten Suillia som har larvestadiene i sopp.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Heleomyzidae
Norsk(e) navn: sumpfluer
Hører til: høyere fluer, (Cyclorrhapha), tovinger, (Diptera)
vingede insekter,
insekter
Antall arter: 400 i verden
40 arter funnet i Norge
Habitat: På land, larvene lever i sopp eller råtnende materiale
Utbredelse: Alle verdensdeler
Delgrupper:

Sumpfluer er en middelsstor familie av fluer. De fleste av artene er gul-brunlige på farge og middels store. Et fellestrekk er at vingefremkanten (costa) har mange spisse, korte børster – den ser piggete ut. En gruppe av fluer i denne familien lever av sopp, andre lever trolig i råtnende plantemateriale.


UtseendeRediger

Sumpfluene er middelsstore fluer (de fleste 4 - 7 mm), gjerne gul-brune på farge.

Brystet (thorax) er matt og fint hårete, med flere kraftige børster. En påfallende børste er festet på kroppssiden rett under vingefestet og peker rett oppover mot dette. Vingene er store og kraftige, ofte litt gulaktige på farge. Vingerfremkanten (costa) har en rekke av kraftige pigger hos de fleste artene. Beina er slanke, lyse på farge, og i alle fall forlåret har lange børster. Bakkroppen er sylindrisk og ganske slank.

Hodet er forholdsvis lite med middelsstore, runde fasettøyne. Ved innerkanten av hvert fasettøye sitter 2-3 kraftige, lange børster, også et par lange børster mellom punktøynene bakerst i pannen og et par ganske store børster bak disse. Antennene er tre-leddete, ganske små. Det andre leddet har en kort børste på oversiden. Det tredje leddet er avrundet og bærer en lang, fint hårete antennebørste (arista) som er festet på oversiden nær roten. De har en kraftig kinnbørste (vibrissa). Munndelene er av vanlig fluetype, lite påfallende.

Larvene er av vanlig flue (maggot) – type, pløseformet uten noen kroppsutvekster, tilspisset i hodeenden og tvert avsluttet bak. På det bakerste leddet sitter et par åndehull (spirakler) på små vorter.

LevevisRediger

Artene i underfamilien Suillinae har larver som lever i sopp, både overjordiske sopp og underjordiske slik som trøfler. Medlemmene i de andre underfamiliene er trolig saprofager (dvs. lever av råtnende materiale), men kan finnes i mange ulike situasjoner. Noen arter finnes ofte i huler, der de gjerne er av de tallrikeste insektene, andre lever i ganger og reir av små pattedyr. Noen lever i åtsel, andre i gjødsel, og noen arter kan være veldig tallrike i fjøs og staller.

Skadedyr på løkRediger

Arten Suilla univittata kan gjøre stor skade på løk og spesielt hvitløk. Denne arten har en spesiell livssyklus i og med at de kan veksle fra generasjon til generasjon mellom å leve i en trøffel-art (Tuber magnatum) og hvitløk. Denne fluen finnes ikke i norsk fauna, og bortsett fra den ene arten, som angriper hvitløk, regnes ikke sumpfluene som skadedyr.

Systematisk inndeling / Norske arterRediger

Treliste
  • Tovinger, Diptera
    • Høyere fluer, Cyclorrhapha
      • Schizophora (Acalyptrata)
        • Sphaeroceroidea
          • Sumpfluer, Heleomyzidae
            • Suillinae – lever på sopp
              • Suilla Robineau-Desvoidy, 1830
                • Suilla affinis (Meigen, 1830)
                • Suilla atricornis (Meigen, 1830)
                • Suilla bicolor (Zetterstedt, 1838)
                • Suilla flava (Meigen, 1830)
                • Suilla flavifrons (Zetterstedt, 1838)
                • Suilla fuscicornis (Zetterstedt, 1847)
                • Suilla humilis (Meigen, 1830)
                • Suilla laevifrons (Loew, 1862)
                • Suilla mikii (Pokorny, 1886)
                • Suilla nemorum (Meigen, 1830)
                • Suilla notata (Meigen, 1830)
                • Suilla pallida (Fallén, 1820)
                • Suilla parva (Loew, 1862)
                • Suilla similis (Meigen, 1838)
                • Suilla vaginata (Loew, 1862)
          • Heteromyzinae - ofte regnet som en egen familie, Heteromyzidae
            • Heteromyza Fallén, 1820
              • Heteromyza commixta Collin, 1901
              • Heteromyza oculata Fallén, 1820
              • Heteromyza rotundicornis (Zetterstedt, 1846)
            • Tephrochlamys Loew, 1862
              • Tephrochlamys flavipes (Zetterstedt, 1838)
              • Tephrochlamys laeta (Meigen, 1830)
              • Tephrochlamys rufiventris (Meigen, 1830) – vanlig i fjøs, larvene i møkk
              • Tephrochlamys steniusi Frey, 1930
          • Heleomyzinae
            • Orbellia Robineau-Desvoidy, 1830
              • Orbellia myiopiformis Robineau-Desvoidy, 1830
              • Orbellia nivicola Frey, 1913
            • Oecothea Haliday, 1837 – i småpattedyr-ganger
              • Oecothea fenestralis (Fallén, 1820)
            • Eccoptomera Loew, 1862
              • Eccoptomera longiseta Loew, 1862
              • Eccoptomera pallescens (Meigen, 1830) – lever i huler
            • Neoleria Malloch, 1919 – larvene lever av åtsel
              • Neoleria inscripta (Meigen, 1830)
              • Neoleria prominens (Becker, 1897)
              • Neoleria ruficauda (Zetterstedt, 1847)
              • Neoleria ruficeps (Zetterstedt, 1838)
            • Morpholeria Garrett, 1921
              • Morpholeria tibialis (Zetterstedt, 1838)
            • Heleomyza Fallén, 1810
              • Heleomyza borealis (Boheman, 1865)
              • Heleomyza pleuralis (Becker, 1907)
              • Heleomyza serrata (Linnaeus, 1758)
            • Scoliocentra Loew, 1862
              • Scoliocentra flavotestacea (Zetterstedt, 1838)
              • Scoliocentra brachypterna (Loew, 1873)
              • Scoliocentra nigrinervis (Wahlgren, 1918)
              • Scoliocentra amplicornis (Czerny, 1924)
              • Scoliocentra scutellaris (Zetterstedt, 1838)
              • Scoliocentra villosa (Meigen, 1830)


KilderRediger

  • Papp, L. 1998. Families of Heleomyzoidea. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 425-455. Science Herald, Budapest.
  • Nettressursen Fauna Europaea.

Eksterne lenkerRediger