Sulalit Bandyopadhyay

indisk forsker, kjemiteknikk

Sulalit Bandyopadhyay (født 5. januar 1988) er en indisk forsker innenfor kjemiteknikk. Han har en stilling som førsteamanuensis ved NTNU, der han leder en forskningsgruppe som er organisert under Miljø- og reaktorteknologi ved Institutt for kjemiteknikk.[2] Gruppen utnytter grunnleggende kjemiteknikk innen to brede områder - funksjonelle nanomaterialer (FunNano) og hydrometallurgi (Hy-Met).[3]

Sulalit Bandyopadhyay
Født5. jan. 1988[1]Rediger på Wikidata (36 år)
BeskjeftigelseFørsteamanuensis Rediger på Wikidata
Utdannet vedJadavpur University
Eidgenössische Technische Hochschule Zürich
NTNU
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedNTNU

Bandyopadhyay var i 2020 sentral (en av syv oppfinnere) i NTNUs utvikling av en test for COVID-19.[4] Testen brukes ved norske sykehus og produseres per oktober 2020 også for andre land.[5]

Utdannelse og karriere rediger

Etter å ha tatt en bachelorgrad i kjemiteknikk ved Universitetet i Jadavpur[6] i 2010, mottok Bandyopadhyay et Erasmus Mundus-stipend for masterstudenter, og fullførte sin mastergrad i kjemiteknikk ved NTNU i Trondheim og Eidgenössische Technische Hochschule (ETH) i Zürich i 2012.[7] Avhandlingens tittel var Biodegradable Nano-Clusters as Drug Delivery Vehicles.[8]

I 2016 tok han graden ph.d. ved NTNU med avhandlingen Smart and multifunctional core-shell nanoparticles (NPs) for drug delivery.[9] Han ble tildelt pris for beste ph.d.-grad ved Fakultet for teknologi og naturvitenskap, NTNU dette året.[10]

Han er også gjesteforsker ved Det tekniske universitetet i Delft (TU Delft) i Nederland.[7]

Bandyopadhyay leder en forskningsgruppe ved NTNU i prosjektet LIBRES, der målet er å utvinne litium fra elbilbatterier ved hjelp av hydrometallurgi. LIBRES er et IPN-prosjekt (Innovasjonsprosjekt i næringslivet).[11] Han er også operativ leder for Gemini-senteret HyPros (Hydrokjemisk prosessteknologi i den sirkulære økonomien). Gemini-sentrene er et samarbeid mellom flere forskningsinstitusjoner, i dette tilfellet NTNU, Universitetet i Oslo og SINTEF.[12][13]

Utvikling av NTNUs Covid-19-test rediger

 
Bandyopadhyay studerer en prøve med magnetiske nanopartikler som brukes i NTNUs Covid-19-test

Våren 2020, under Covid-19-pandemien, foregikk en intensiv smittetesting ved landets sykehus, og både sykehusene og leverandørene var i ferd med å gå tomme for testutstyr. I løpet av et par uker i mars utviklet en tverrfaglig gruppe av NTNU-forskere en ny testmetode. Professor Magnar Bjørås ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU, ledet en forskningsgruppe som laget en vellykket prosedyre for testing, ved hjelp av blant annet magnetiske nanopartikler.[14]

Bjørås og hans gruppe samarbeidet med Institutt for kjemisk prosessteknologi. Der var Bandyopadhyay en del av et forskerteam som arbeidet med selve utviklingen og produksjonen av den nye koronatesten. Teamet bestod av andre postdoktorer og stipendiater.[14] Mer enn fem millioner av NTNUs covid-19-tester er levert til norske sykehus og helsemyndigheter. Nå (per september 2020) produserer NTNU tester for andre land, i første omgang India og Danmark.[5]

NTNUs koronatest ble i november 2021 tildelt Forskningsrådets innovasjonspris.[15]

Publikasjoner rediger

Utmerkelser (utvalg) rediger

  • 2016/2017: Beste PhD-avhandling for 2016/2017 ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU.
  • 2010–2012: Erasmus Mundus-stipend for masterstudenter ved NTNU
  • 2010: Dr. Hiralal Roy Smriti Padak (sølvmedalje) for beste karakter/resultat i Bachelor of Chemical Engineering Second Semester Examination i emnet “General Knowledge in Chemistry and Chemical Engineering” Viva-voce Examination.
  • 2008: Medha Samman pris for Best Project for the year 2008, prosjekt med tittelen Synthesis of iron oxide nanoparticles for targeted drug delivery ved the Jagadish Bose Forum, Kolkata.
  • 2006: Jagadis Bose National Science Talent Search (JBNSTS) Senior-stipend.[16]
  • 2004: Medhavi Chatra Puraskar, 2004, for fremragende prestasjon (outstanding performance) i I.C.S.E fra Governor of West Bengal.

Referanser rediger

  1. ^ www.ntnu.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Employees - Environmental Engineering and Reactor Technology - NTNU». www.ntnu.edu. Besøkt 28. oktober 2020. 
  3. ^ «Environmental Engineering and Reactor Technology - NTNU». www.ntnu.edu. Besøkt 28. oktober 2020. 
  4. ^ Haugan, Idun (24. september 2020). «NTNUs covid-19-test eksporteres til India og Danmark». Gemini.no. Besøkt 21. oktober 2020. 
  5. ^ a b NTNU (25. september 2020). «NTNUs covid-19-test eksporteres til India og Danmark». forskning.no (norsk). Besøkt 28. oktober 2020. 
  6. ^ «Welcome to the official website of Jadavpur University.». www.jaduniv.edu.in. Besøkt 28. oktober 2020. 
  7. ^ a b «Dr. Sulalit Bandyopadhyay». TU Delft (nederlandsk). Arkivert fra originalen 23. oktober 2020. Besøkt 21. oktober 2020. 
  8. ^ Bandyopadhyay, Sulalit (2012). «Biodegradable Nano-Clusters as Drug Delivery Vehicles». 40. Besøkt 21. oktober 2020.  Digital versjon av avhandlingen i NTNU Open
  9. ^ (no) ORIA-post for avhandlingen (ikke fulltekst)
  10. ^ «NTNU Teknologi og naturvitenskap». www.facebook.com. Besøkt 28. oktober 2020. 
  11. ^ N.N. (15. mai 2019). «Innovasjonsprosjekt i næringslivet». www.forskningsradet.no (norsk). Arkivert fra originalen 26. oktober 2020. Besøkt 28. oktober 2020. 
  12. ^ «Forskere vil resirkulere alt litium fra elbiler». forskning.no (norsk). 4. januar 2020. Besøkt 28. oktober 2020. 
  13. ^ «Gemini senter». hydromet.no. Arkivert fra originalen 31. oktober 2020. Besøkt 28. oktober 2020. 
  14. ^ a b Furberg, Kristoffer (30. mars 2020). «NTNU-forskere har laget ny testmetode for koronaviruset». universitetsavisa.no. Besøkt 21. oktober 2020. «Instituttleder Jens-Petter Andreassen ved Institutt for kjemisk prosessteknologi har lagt til rette for utviklingen administrativt, mens postdoktor Sulalit Bandyopadhyay ved samme institutt har ledet et team av andre postdoktorer og stipendiater som har jobbet med selve utviklingen av den nye koronatesten.» 
  15. ^ «NTNU koronatest mottar Forskningsrådets innovasjonspris | Forskningsrådet». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 24. november 2021. 
  16. ^ «Cambridge Scholars Publishing». www.cambridgescholars.com. Arkivert fra originalen 17. oktober 2020. Besøkt 21. oktober 2020. 

Eksterne lenker rediger