Wikipedia

Sudettyskere

Sudettyskere er den etnisk tyske befolkningen som bosatte seg i Sudetenland i løpet av 1100- og 1200-tallet, da dette var en del av Det tysk-romerske rike.

Områder med tysk etnisk majoritet i tiden før andre verdenskrig markert i svart innenfor de nåværende grensene til Tsjekkia

Begrepet sudettyskere ble brukt om tyskere som inntil slutten av andre verdenskrig bodde i Böhmen og Mähren, også langt utenfor det egentlige Sudetenland.[1]

Mange etnisk tyske bosettere kom til området på invitasjon fra Přemyslidiske dynasti omkring år 1200 og mange sudettyskere kunne spore lokal familiehistorie tilbake til middelalderen.[2] De hadde innvandret til området på slutten av middelalderen, og hadde dannet egne, faste samfunnsstrukturer. Innvandringen av etnisk tyske var en kilde til misnøye blant etniske tsjekkere. De etnisk tyske beholdt blant annet tysk språk, og unngikk å bruke eller lære seg tsjekkisk. Ved folketellingene, også under østerriksk styre, ble etnisitet avgjort ved morsmål eller dagligspråk (tysk: Umgangssprache).[3][4]

Tysk og tsjekkisk språk har lite til felles og markerte tydelig skillet mellom folkegruppene. Omkring 1900 rammet den økende tsjekkiske nasjonalismen de tysktalende.[5] Blant tsjekkere er det en utbredt oppfatning at Habsburgernes herredømme fra Slaget på Det hvite berg i november 1620 til 1918 ikke var legitimt.[6]

I 1918 var det flere tysktalende enn slovaker i landet, en del av de tysktalende var dessuten jøder. I mellomkrigstiden var det over 100 000 jøder i landet. Vel en tredjedel av jødene regnet seg som etnisk tyske, mens nesten halvparten regnet seg som etniske tsjekkere, en liten andel regnet seg som etniske jøder. For eksempel anså Hermann Kafka seg som tsjekker etter å ha vokst opp i en overveiende tsjekkisk landsby, mens hans kone og hennes familie i Praha var tysktalende, og sendte sønnen Franz til tysk skole.[7]

Betegnelsen «Sudettyskere» oppsto tidlig på 1900-tallet, og stammer fra fjellkjeden Sudetene (tsjekkisk: Sudety).[trenger referanse]

Området var lenge en del av Østerrike, før det ble innlemmet i Tsjekkoslovakia i 1918. Den sudettyske befolkningen på dette tidspunktet utgjorde over tre millioner. I 1918 var det flere tysktalende enn slovaker i landet.[8] Ved folketellingen i 1921 talte den tysktalende befolkning 3 123 583 individer, hvilket utgjorde 23,4 % av den totale befolkningen.[9][10] Omkring 30 % av innbyggerne i Böhmen (tsjekkisk: Čechy) og Mähren (tsjekkisk: Morava) var tysktalende før krigen.[11]

Da Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918 bodde det tre millioner tysktalende og syv millioner tsjekkisktalende i Böhmen og Mähren. De to etniske gruppene levde i stor grad i parallelle og til dels separate samfunn.[12]

Dannelsen av Tsjekkoslovakia

rediger

Da den tsjekkoslovakiske stat ble proklamert i 1918, skjedde det til motstand fra sudettyskerne.[2] Under Fredskonferansen i Paris (1919) arbeidet Edvard Beneš i kulissene for å få stormaktenes tilslutning til et stort territorium for den nye republikken[trenger referanse]. Beneš lovte at minoritetene i den multietniske republikken skulle behandles likt.[13] Sudettyskerne ville ha en autonom, tysk region, lagt inn under Østerrike. Saint Germain-traktaten fra 1919 avsluttet denne diskusjonen, og den Tsjekkoslovakiske stat ble dannet.[trenger referanse] Landet var en skjør statsdannelse, særlig på grunn av et stort antall etnisk tyske innbyggere i områdene nær grensen til Tyskland.[14] Denne befolkningen utgjorde en skarp nasjonal motsetning inne i Tsjekkoslovakia, da en stor andel av disse ønsket en tilslutning til Tyskland. Disse ble anført av nazilederen Konrad Henlein, fra 1933 gjennom Sudetendeutsche Heimatfront (SHF), og fra 1935 gjennom Sudetendeutsche Partei (SdP) som 1938 hadde 1,3 millioner tilhengere.

I noen tilfeller ble Tsjekkoslovakias grenser trukket strategisk av seiersmaktene: For eksempel ble byen Gmünd på jernbanelinjen halvveis mellom Praha og Wien, delt i en østerriksk og en tsjekkoslovakisk del, den siste kalt České Velenice. Ved Saint-Germain-traktaten ble grensen satt i elven Lužnice, og jernbanestasjonen ble innlemmet i tsjekkoslovakisk territorium. Det var et hardt slag for Østerrike, selv om grensene ikke ble tatt særlig alvorlig i starten. Det ble inngått ekteskap på tvers av grensen, uten krav til formaliteter i den forbindelse.[15][16][17]

Som følge av Sudetenkrisen i 1938 ble området en del av Tyskland, hovedsakelig som Reichsgau Sudetenland, fram til andre verdenskrigs slutt i 1945.

Fordrivelsen

rediger

Utdypende artikkel: Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia

I mai 1945 var det 3,3-3,4 millioner tysktalende på Tsjekkoslovakias territorium (noen anslag lyder på 4 millioner). Da Potsdamkonferansen begynte, hadde 700 000 til 800 000 Sudettyskere allerede forlatt, eller blitt fordrevet fra, tsjekkoslovakisk territorium. Det meste av den etnisk tyske befolkningen ble etter krigen fratatt sitt statsborgerskap og utvist og fordrevet fra Tsjekkoslovakia. Deres eiendommer og andre verdier ble overtatt av tsjekkere. Beneš-dekretene omfattet bestemmelser om statsborgerskap og eiendom, mens Potsdamavtalen sanksjonerte utvisningen.[18][19][20] Betegnelsen sudettysker ble forbudt. Fordrivelsene var lenge et tabubelagt tema i Tsjekkoslovakia og det kommunistiske regimet bidro til å legge lokk på saken.[21].[22][23] Etter andre verdenskrig ble grensene fra Saint-Germain gjeninnført.[15][16][17]

Etter Østblokkens fall har mange etterkommerne av sudettyskerne fremmet erstatningskrav for tapt land og eiendom. Både de tsjekkiske og de tyske myndigheter har begge beklaget overgrepene som ble begått før, under og etter andre verdenskrig.[24]

Kjente sudettyskere

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Pioter Pykel (2004). Prauser, Steffen; Rees, Arfon, red. «The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War» (PDF). European University Institute, Firenze. 
  2. ^ a b Pioter Pykel (2004). Prauser, Steffen; Rees, Arfon, red. «The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War» (PDF). European University Institute, Firenze. 
  3. ^ Pioter Pykel (2004). Prauser, Steffen; Rees, Arfon, red. «The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War» (PDF). European University Institute, Firenze. 
  4. ^ Wiskemann, Elizabeth (1. januar 1939). «Czechs and Germans After Munich». Foreign Affairs (på engelsk). ISSN 0015-7120. Besøkt 16. februar 2020. 
  5. ^ Veiden, P. (2014). Når grenser forsvinner-Europa i det små. Sosiologi i dag, 44(2):5-26.
  6. ^ Wingfield, N. M. (2000). The Politics of Memory: Constructing National Identity in the Czech Lands, 1945 to 1948. East European Politics and Societies, 14(2), 246-267.
  7. ^ Pogány, I. (2010). International human rights law, reparatory justice and the re-ordering of memory in Central and Eastern Europe. Human Rights Law Review, 10(3), 397–428.
  8. ^ Pogány, I. (2010). International human rights law, reparatory justice and the re-ordering of memory in Central and Eastern Europe. Human Rights Law Review, 10(3), 397-428.
  9. ^ Pioter Pykel (2004). Prauser, Steffen; Rees, Arfon, red. «The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War» (PDF). European University Institute, Firenze. 
  10. ^ Wiskemann, Elizabeth (1. januar 1939). «Czechs and Germans After Munich». Foreign Affairs (på engelsk). ISSN 0015-7120. Besøkt 16. februar 2020. 
  11. ^ Bryant, C. (2002). Either German or Czech: Fixing Nationality in Bohemia and Moravia, 1939-1946. Slavic Review, 61(4), 683-706.
  12. ^ Glassheim, Eagle (2000). «National mythologies and ethnic cleansing: the expulsion of Czechoslovak Germans in 1945». Central European History (33(4)): 463-486. 
  13. ^ Douglas 2012, kapittel 1.
  14. ^ Prauser, Steffen (red.) (2004). The expulsion of the "German" communities of Eastern Europe at the end of the second world war (working paper 2004/1). Firenze: European University Institute. 
  15. ^ a b Veiden, P. (2014). Når grenser forsvinner-Europa i det små. Sosiologi i dag, 44(2):5-26.
  16. ^ a b «Haus der Zeitgeschichte eröffnet in Gmünd». noe.orf.at (på tysk). 11. mai 2019. Besøkt 1. januar 2021. 
  17. ^ a b «Fortsetzung der „Universum History“-Reihe „Unser Österreich“ mit „Niederösterreich – Leben am Eisernen Vorhang“». OTS.at (på tysk). Besøkt 2. januar 2021. 
  18. ^ Pioter Pykel (2004). Prauser, Steffen; Rees, Arfon, red. «The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War» (PDF). European University Institute, Firenze. 
  19. ^ Glassheim, Eagle (2000). «National mythologies and ethnic cleansing: the expulsion of Czechoslovak Germans in 1945». Central European History (33(4)): 463-486. 
  20. ^ a b Hayden, R. M. (1996). Schindler's fate: Genocide, ethnic cleansing, and population transfers. Slavic Review, 55(4), 727-748.
  21. ^ Spalová, B. (2017). Remembering the German Past in the Czech Lands: A Key Moment Between Communicative and Cultural Memory. History and Anthropology, 28(1), 84-109.
  22. ^ Meret Baumann (26. juni 2015). «Eine Versöhnungsgeste aus Brno» (på tysk). Neue Zürcher Zeitung. Besøkt 12. november 2015. 
  23. ^ «Revenge on Ethnic Germans: Czech Town Divided over How to Commemorate 1945 Massacre - SPIEGEL ONLINE». SPIEGEL ONLINE. 4. september 2009. Besøkt 12. juni 2017. 
  24. ^ Ryback, Timothy W. «Dateline Sudetenland: Hostages to history». Foreign Policy (vinter 1996/1997, nr 105): 162–179. 

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sudettyskere&oldid=24675447»