Styrkebeskyttelse
Styrkebeskyttelse (engelsk: force protection) er et uttrykk som opprinnelig kommer fra USAs forsvar.
_prepa.jpg)
Det defineres som tiltak og midler som nyttes av en militær avdeling for å redusere sårbarheten til eget personell, infrastruktur, materiell, operasjoner og aktiviteter for å sikre egen handlefrihet og operativ effektivitet.[1][2]
Styrkebeskyttelse inkluderer ikke tiltak for beskyttelse mot uhell eller sykdom.
Versjoner av styrkebeskyttelseRediger
- Forebyggende sikkerhet (fysisk sikring av installasjoner, personellsikkerhet, trafikksikkerhet, helsemessige preventive tiltak etc)
- Aktive tiltak (luftvern, counter-IED, vakt og sikring)
- Passive tiltak (CBRN-vern, spredning, kamuflasje, villedning, befestninger).
- Skadereparasjon/skadebehandling (gjenopprettelse av kritiske tjenester, brann og redning, medisinsk evakuering).
Norske styrkebeskyttelsesavdelingerRediger
Baseforsvarsskvadronen i 132 Luftving på Ørland flystasjon, med to baseforsvarsstridsgrupper, utdanner soldater innen styrkebeskyttelse.[3][4]
Fra 1. januar 2020 overtar Luftforsvaret baseforsvaret på Evenes flystasjon fra Sjøforsvaret som har vaktholdet i dag.[5]
Eksempler på styrkebeskyttelse i ForsvaretRediger
- Beskyttelse av marinefartøy ved ankomst og kailigge, fra sjø[6]- og landside[7] [8] [9].
- I Heimevernet brukes begrepet ofte om den vakt og sikring av materiell, infrastruktur, personell som HV avdelinger gjør iforbindelse med allierte besøk, treninger, øvinger eller operasjoner.[1]
- Beskyttelse av miltære fly og helikoptre, i inn- og utland.[10][11][12]
- Beskyttelse ved mottak av alliert materiell og/eller personell.[13][14]
- Beskyttelse av militære baser og personell[15] i inn- og utland.[16]
ReferanserRediger
- ^ a b Heimevernet og vertslandsstøttekonseptet[død lenke]
- ^ «Force protection». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 23. september 2019. Besøkt 23. september 2019.
- ^ «Stor blålysøvelse: - Kan ikke si nøyaktig hvor vi øver». www.fosna-folket.no. 26. november 2018.
- ^ «Ørland». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 11. mai 2019. Besøkt 23. september 2019.
- ^ «Fra 2 til 500 ansatte på Evenes flystasjon». Nytt fra Narvikregionen.
- ^ «Fartøysoperatør i Kystjegerkommandoen». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 5. september 2019. Besøkt 2. april 2021.
- ^ «Fra tannpuss til våpenpuss». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 23. september 2019. Besøkt 23. september 2019.
- ^ «Beskyttet allierte marinefartøy i Bodø: - Dette er syretesten på om vi gjør ting riktig». www.an.no. 11. mai 2018.
- ^ https://www.facebook.com/Norwegianarmy/photos/a.187779154628214.45724.127652790640851/187779194628210/#!/media/set/?set=a.187779154628214.45724.127652790640851&type=3
- ^ «Dei sikrar Noregs fly i Mali». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 23. september 2019. Besøkt 23. september 2019.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. september 2019. Besøkt 30. september 2019.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2020. Besøkt 13. mars 2020.
- ^ «Holder vakt over enorme verdier». www.namdalsavisa.no. 12. august 2014. Arkivert fra originalen 23. september 2019. Besøkt 23. september 2019.
- ^ «Vokter ankomst i vest». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 23. september 2019. Besøkt 23. september 2019.
- ^ https://forsvaretsforum.mpublish.no/01-2016/mobile/index.html#p=100
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. november 2019. Besøkt 13. november 2019.
Eksterne lenkerRediger
- Utdanning i force protection i Forsvaret Arkivert 23. september 2019 hos Wayback Machine.
- Andrew Gale og Wayne Pickering: «Force protection», Canadian Military Journal