Stutum

fiktiv norsk karakter

Stutum (avledet av stut-dum[1]) var en fiktiv person, spilt av den norske skuespilleren Bjørn Sand. Figuren ble skapt av Sand i midten av 1960-årene og dukket jevnlig opp i sketsjer og innslag på fjernsyn og radio frem til begynnelsen av 1990-årene. Stutum var også en fast innringer i Totto Osvolds radioprogrammer fra 1972 til 1994. Karakteren ble svært populær og ga blant annet grobunn til ordet stutum, som betegner en «dum, egoistisk og forstokket person».[2]

BakgrunnRediger

Forløperen til Stutum dukket opp på fjernsyn jevnlig fra midten av 1960-årene, blant annet under NRKs månelandingssending i juli 1969. Der spilte Sand «kverulanten» i sketsjen Folkets røst.[3][4] Siden finslipte Sand karakteren, døpte ham Stutum og debuterte i 1972 som fast innringer til Totto Osvolds kveldsradiosending Nattata. Meningen var at Stutum kun skulle delta i et par sendinger, men ble raskt så populær at han ble et fast innslag.[5] Høsten 1973 dukket Stutum også opp på skjermen i programmet Løs på snippen med Harald Tusberg.[6]

Om karakterenRediger

Stutum er en ubehøvlet og brautende norsk mann, «uten sosiale antenner, men med bøtten full av fordommer mot annerledestenkende, internasjonal solidaritet og kvinnefrigjøring».[7][8] Han klager over alt og alle, og han er rasistisk, kjønnsdiskriminerende og motstander av alle typer forbud.[9] Stutum fremstilte seg selv som en representant for folkedypet, en «riksgrinebiter» og kranglefant.[10] I strid med den gjeldende revytradisjonen i Norge, var han heller ikke noen bygdeoriginal eller enkel arbeider, men «en gjennomsnittlig, veltilpasset urban middelklassemann med bil og leilighet».[4]

Allerede sommeren 1966 ble karakteren – som da ennå ikke hadde fått navnet Stutum – debattert på Stortinget i forbindelse med en debatt om NRK. Senterparti-politikeren og NRK-kritikeren Johan Østby mente Sands karakter var et sunnhetstegn og fremmet «psykisk sunnhet». Han mente det bare skulle «mangle at en nasjon som har elsket Peer Gynt, ikke skulle tåle litt selvironi».[4]

Popularitet og fallRediger

Stutum ble svært populær i Norge, ikke minst fordi mange kunne kjenne seg selv og andre igjen i karakteren.[11] Ifølge Aftenpostens Torstein Hvattum fremstod Stutum som et «speilbilde av den selvgode, egoistiske landsmannen han mente å se stadig flere av i kjølvannet av oljerikdommen». Hvattum gir også figuren æren for at drøyere politisk satire ble mer akseptert på norske scener.[7] Figuren ble kjent for sitater som: «Det er direkte livsfarlig å være nordmann» og «Vi lever i en politistat. Direkte diktatur».[9]

I begynnelsen av 1990-årene sluttet Sand å spille den fiktive figuren, ifølge seg selv fordi Stutum fikk for mange tilhengere som tok ham på alvor og ikke forsto satiren.[9] Holdningene til Stutum var plutselig blitt «stuerein politisk tale», og «innhentet av den politiske utviklingen, og Sand våget ikke lenger å la Stutum harselere for eksempel med innvandrere», skriver medieviteren Leif Ove Larsen i Respektløs moro? Satire og parodi i 1960-årenes tv-komedie.[4]

Selv uttalte Sand at: «Sannheten er at når vi lo av Stutum, var det oss selv vi lo av. Mange har kanskje litt vanskelig for å akseptere det.»[1] Både Sand og Osvold opplevde at folk kom og takket dem: «Det var da folk begynte å bli enige med Stutum, at det ble skummelt», sa Osvold i et intervju med Adresseavisen i 2015.[5] Både Osvold og Sand mente Stutum «fyrte opp populismen på en måte som gjorde dem skeptiske til å fortsette».[5]

Politisk sett sto Sand langt unna holdningene til Stutum, og han pensjonerte figuren for godt i 1998.[1] Dagbladet konstaterte i 2000 at «virkeligheten har innhentet hans Stutum-skikkelse» og at «Stutum-segmentet i den norske befolkning er nå landets største parti».[12]

EttermæleRediger

Ordet stutum har også blitt et begrep i norsk offentlighet, og navnet er til og med innarbeidet i enkelte ordbøker som et ord for en «dum, egoistisk og forstokket person».[2] Stutum har også skapt adjektivet stutumsk.[10]

I 2015 var Stutum et av hovedelementene i utstillingen «De gærne har det godt!» på Rockheim i Trondheim.[13]

DiskografiRediger

Sand ga ut flere album i rollen som Stutum.[14] Blant annet fikk han og Totto Osvold en spellemannpris i 1973 i åpen klasse for Stutum Speaking.[15]

AlbumRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Larsen, Svend Erik Løken (28. september 2014). «Bjørn Sand». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  2. ^ a b «stutum - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  3. ^ «NRK TV – Mennesket erobrer månen» (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  4. ^ a b c d Larsen, Leif Ove (2001). «Respektløs moro?». Norsk medietidsskrift. 01 (norsk). 8: 5–24. ISSN 0805-9535. Besøkt 27. oktober 2019. 
  5. ^ a b c Grann, Annemona (26. august 2015). «– Lett å bli som Stutum». adressa.no. Besøkt 27. oktober 2019. 
  6. ^ «NRK TV – Løs på snippen» (norsk). Besøkt 27. oktober 2019. 
  7. ^ a b Hvattum, Torstein. ««Han banet vei for den drøye politiske satiren. Men hvor ble det av etterfølgerne?»». Aftenposten. Besøkt 26. oktober 2019. 
  8. ^ «Jævla voksne, jævla russ, jævla hipstere ... Så lenge ingen sier «jævla journalister»!». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  9. ^ a b c «Stutum på museum». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  10. ^ a b Molland, Aud (19. september 2013). «Stutums alter ego er 85». Adresseavisen. s. 38. 
  11. ^ NRK (3. desember 2003). «Jul med Stutum». NRK. Besøkt 26. oktober 2019. 
  12. ^ «Når parodi blir virkelighet». Dagbladet.no (norsk). 21. september 2000. Besøkt 27. oktober 2019. 
  13. ^ Anders Grønneberg (18. mars 2015). «Lager egen avdeling for griseviser på museum». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  14. ^ «Stutum». Discogs (engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  15. ^ «Bjørn Sand og Totto Osvold live under Spellemannprisen 1973». Besøkt 26. oktober 2019.