Studenterhuset Schultz’ gate

Studenterhuset Schultz' gate eller bare Hus er et studenthus etablert 20. desember 1919 i Schultz' gate 7 i Oslo. Studenthjemmet har 69 beboere, fordelt på 17 dobbeltrom og 35 enkeltrom. Hus er kjent for sin lave husleie, bruk av demokrati og dugnadsdrift.

Studenterhuset Schultz’ gate
Studenterhuset i Schultz' gate i Oslo
Generelt
StedSchultz' gate 29
Byggeår1919
Arkitektur
ArkitektGeorges Heinecke[1]
Interiør
Rom52
Beliggenhet

Inngangspartiet til studenterhuset i Schultz' gate

På grunn av endringer hos Plan- og bygningsetaten skiftet studenterhuset i 2016 adresse til Schultz' gate 29.

Historie rediger

Utvikling av studentvelferd i Oslo tidlig på 1900-tallet rediger

Sammen med Studiehjem for unge piker, Aulakjelleren og Frokostkjelleren, så var Studenterhuset et av de studentvelferdstilbud Norges første kvinnelige professor Kristine Bonnevie kjempet gjennom[2][3]. Et Kristiania (dagens Oslo) i bolignød huset 270 studenter i Studenterhuset på et tidspunkt i 1920. Det kostet omtrent 60 kr i måneden for en seng på rom med 3-4 andre studenter, inkludert frokost. Husets studenter kunne spise middag med statsstøtte for 1,50 kr hos Studenternes Kristelige Forbund sammen med studenter huset annensteds[4]. På dette tidspunkt huset staten studenter også i Inkognitogata 28 og i rom på Naturhistorisk museum i Botanisk hageTøyen. Det var dyrtid og en oppfatning om at bolignøden var midlertidig. Staten betalte 550.000 kr for Schultz' gate 7. Investeringen kunne forklares med at i fremtiden ville staten bruke huset til andre formål enn studenter, bare situasjonen snart bedret seg. For snart skulle Blindern studenthjem også stå klar,[5] det legen Alette Schreiner var pådriver for[6].

SiO tar over rediger

I 2008 ble Studentsamskipnaden i Oslo eiere av Studenterhuset, da Staten solgte bygget for 35 millioner kr[7]. Studenterhuset drives fremdeles i samarbeid med beboerne, og det er sterkt fokus på videreføring av tradisjoner.

Organisering rediger

Den formelle organiseringen rediger

Til tross for Studentsamskipnadens eierskap er studenthjemmet i høyeste grad selvdrevet av studentene. Det aller høyeste organet er allmøtene, der alle husets beboere (husitter) er pliktet til å møte. På disse møtene vedtas det egne husregler og en leder, kalt overinspektør, blir utnevnt. Overinspektøren sin oppgave er å holde kommunikasjon mellom studenthjemmet og SiO, og å ta inn nye beboere. Studenterhuset har 4. etasjer, hvor hver av etasjene er delt inn i venstre- og høyrefløy. I hver av fløyene er det en ganginspektør som har til oppgave å sørge for at den representative gangen er ryddig. Husets 8 ganginspektører utgjør det som kalles Kollegiet, hvilket er det nest høyeste organet i organiseringen til Hus. I Kollegiet formidles de enkelte gangenes interesser videre til overinspektøren. Studenterhuset ansetter også en egen vaktmester.

Referanser rediger

  1. ^ «SCHULTZ' GATE 7 ,Våninghus.» (database). innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn (norsk). Oslo. Oslo kommune. 1918. Besøkt 3. juli 2016. 
  2. ^ Flatin, Kjetil A. (1991). «Studentvelferd». I Egeland, Kjølv. Festskrift til Kristian Ottosen (HTML). nb.no (norsk). Oslo. Universitetsforlaget. s. 54–55. ISBN 82-00-21099-5. Besøkt 3. juli 2016. 
  3. ^ Arkivverket (2011). «Norges første kvinnelige professor» (HTML). arkivverket.no (norsk). Oslo. Arkivverket. Besøkt 3. juli 2016. 
  4. ^ Bolignøden og Studenterne (HTML). nb.no (norsk). Oslo. Aftenposten. 17. september 1920. Besøkt 3. juli 2016. 
  5. ^ «Studenternes bolignød» (HTML). nb.no (norsk). Oslo. Morgenbladet. 10. september 1919. Besøkt 3. juli 2016. 
  6. ^ Schreiner, Alette (31. mars 1920). «Studenterne». eavis.aftenposten.no (norsk). Oslo. Aftenposten. s. 3. Arkivert fra originalen  (HTML) 18. august 2016. Besøkt 3. juli 2016.  Parameteren |registrering= støttes ikke av malen. (hjelp)
  7. ^ «Boligbasen» (database). dn.no/boligpriser (norsk). Oslo. Dagens Nærligsliv. 8. september 2008. Besøkt 3. juli 2016. 

Eksterne lenker rediger