Stortingets raskeste vedtak

Den raskeste behandling av en sak i Stortinget i fredstid er trolig innføring av meterkonvensjonen.

• Norge undertegnet meterkonvensjonen i Paris den 20. mai 1875.
• Stortinget vedtok enstemmig 12. mai 1875 at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen. (Åtte dager før konvensjonen var klar.)
• Meterkonvensjonen ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 22. mai 1875. Den ble gjeldende norsk lov to dager etter at konvensjonen ble inngått.

Innføring av SI-systemet i Norge

Norge fikk felles mål- og vektsystem med Danmark ved forordning i 1683, men lokale mål ble fortsatt brukt. Etter at Norge skilte lag med Danmark i 1814, mente Christopher Hansteen, handlekraftig professor og direktør for Geografisk oppmåling, at det var for tungvint å reise til København for å sammenligne (kalibrere) norske målenormaler mot de danske, og at det danske system hadde viktige mangler. Hansteen fikk vedtatt et eget norsk målesystem ved lov i 1824. Enheten fot var definert som 12/38 av lengden av en pendel med svingetid 1 sekund, og handelspund var vekten av 1/62 kubikkfot vann.

Det særnorske målesystemet var lite populært i Sverige. Der så man dette som trass og ville at Norge skulle gå over til det svenske målesystemet. I en serie artikler i Morgenbladet i 1860- 63 beskrev Hansteen påtrykk fra den svenske stattholder og andre representanter, som klaget over «Normændenes Uvillie til at opfylde Sveriges Fordringr» . Hansteen forsvarte det norske systemet, som var basert på naturmål og bedre enn det svenske, så det ville være mer nærliggende om svenskene gikk over til norske enheter. Norge og Sverige hadde stort sett de samme produkter, derfor var det liten mellomriks handel. Dessuten ville det bli svært kostbart å endre system så kort tid etter innføringen. Alt i alt, sa han, ville Norge «tabe alle de ovenom talte Fordele ved vort System, uden at Sverige herved vandt nogen mærkelig fordeel».

I 1873 kom Ole Jacob Broch inn i bildet, som leder av en kommisjon som skulle vurdere innføringen av det metriske system i Norge. Broch var utdannet matematiker. Han var også politiker og satt i kommunestyret og på Stortinget, og han var statsråd. Sent i livet ble han engasjert i mål og vekt. Brochs kommisjon påpekte at det norske systemet var avleggs, og at et materielt mål (en prototyp) ville gi mye større nøyaktighet enn sekundpendelen. Dessuten var det desimaloppbygde metersystemet så enkelt at det kunne læres på noen minutter - i motsetning til det norske. Igjen var det motstand. Det var så vanskelig å foreta endring av enhetene, «da det som enhver pludselig Forandring i det Bestaaende i lang Tid frembringe Forvirring og derfor møde haardnakket Modstand blant Mængden».

I andre land var det også sterk motstand mot metersystemet og internasjonalt samarbeid for å forvalte det. Her spilte Broch en nøkkelrolle, fra han møtte som norsk representant på en konferanse i 1872. Ved faglig tyngde, energi og diplomatiske evner ble han en brobygger. Franskmennene ville innføre det metriske system under fransk kontroll, men andre land ville ha en internasjonal organisasjon til å forvalte det. Som et kompromiss ble det nedsatt en internasjonal komite med 12 medlemmer, og Broch var ett av dem. Dette var en de facto anerkjennelse av Norge som selvstendig nasjon. Ved Brochs strategi og grundige arbeid oppnådde komiteen å få vedtatt «meterkonvensjonen» i 1875. Et internasjonalt institutt skulle ha ansvar for metersystemet og prototypene for lengde og vekt. 17 lands representanter signerte konvensjonen. Sverige var lenge imot, og Danmark var lite interessert, men begge land signerte. Broch avverget nordisk samordning, som bare kunne skade Norges syn.

Et kupp

Samtidig arbeidet Broch med to saker nasjonalt:

• Innføring av lov om det metriske systemet
• Norsk medlemskap i meterkonvensjonen.

Hans nasjonale komité la frem lovforslag om overgang til metersystemet, som ble vedtatt 22. mai 1875. Allerede i 1873 fikk han den norske regjering til å godta et internasjonalt institutt «i prinsipp», og våren 1875 sørget han for at de nødvendige vedtak ble gjort i «eksempelløs hast».. Konferansen om meterkonvensjonen startet 1. mars, og 15. april sendte Broch en foreløpig meddelelse til regjeringen fra Paris. Statsråden klarte å ha en innstilling klar 27. april, og Kongelig resolusjon var klar 5. mai. Broch sendte beretning om resultatet av konferansen 5. mai, til tross for at konvensjonen først ble signert 20. mai. Norsk deltagelse i meterkonvensjonen ble ratifisert, og økonomisk bidrag til etablering og drift av et internasjonalt måleinstitutt ble bevilget av Stortinget 26. mai. Norge var det første land som ratifiserte traktaten, og dette er vel den raskeste behandling som noen gang er skjedd i det norske storting i fredstid. Svenske innsigelser nådde frem først 17. juni og fikk ingen betydning. Sverige ratifiserte meterkonvensjonen tre år senere, Danmark i 1907.

Meterkonvensjonen fortsatt viktig

Utviklingen av måleenhetene og innføringen av meterkonvensjonen ga Norge anledning til å demonstrere uavhengighet. Broch fikk den anerkjennelsen å bli direktør for det internasjonale instituttet i Paris, Bureau International des Poids et Mesures (BIPM), i perioden 1879–1888. Senere er grunnenheter blitt definert på andre områder, slik at det nå er syv, i det som betegnes SI-systemet. Etter vitenskapelige nyvinninger er enhetene blitt redefinert flere ganger med større nøyaktighet. Kilogrammet ble som den siste SI-enhet omdefinert fra et fysisk objekt. Det skjedde i 2019. Enhetene er definert ved faste naturkonstanter fra relativitetsteori, kvantemekanikk og atomære fysiske fenomener. Enhetene realiseres i universelle eksperimenter som kan utføres i nasjonale laboratorier. Internasjonale handelsavtaler, miljøavtaler og forskning hviler på tillit til målinger, SI-systemet og samarbeidet i meterkonvensjonen. Justervesenet er Norges representant i det internasjonale måletekniske samfunnet, og må regelmessig demonstrere kompetansen i det nasjonale laboratorium.