Sterke verb

gruppe av verb i germanske sprog

Sterke verb er et særmerke for germanske sprog.[trenger referanse]

NorskRediger

I norsk kjennetegnes disse ved at verbet i preteritum har enstavelsesform[1], det vil si at det ikke legges til noen ny stavelse slik man finner i de fleste svake verb. Man får da en enstavelsesform som for eksempel brytebrø(y)tbrutt (bokmål), brytebrøtbrutt (riksmål) og brytebrautbrote (nynorsk). I tillegg endrer vanligvis rotvokalen seg etter et bestemt avlydsmønster i preteritum.[1] Rotvokalen er ofte forskjellig i infinitiv, preteritum og perfektum partisipp, men ikke alltid.[1]

Tilsvarende mønster finnes også i andre språk, som for eksempel bryta–bröt–brutit (svensk), break–broke–broken (engelsk) eller brechen–brach–gebrochen (tysk), men her kan vokalendringer også være basert på tall i tillegg til tid. Preteritumsformen kan også enkelte ganger ha flere stavelser i disse andre språkene, for eksempel begin–began–begun (engelsk), noe som ikke er tilfelle på norsk (med mindre det er sammensatte ord).[1]

Inndeling av sterke verb i norskRediger

Basert på vokalvekslingen verbets rotvokal får i infinitiv, preteritum og perfektum partisipp kan de sterke verbene i bokmål deles inn i seks underklasser (konjugasjoner), mens det i nynorsk og riksmål deles inn i sju underklasser.[1][2] Totalt finnes det omtrent 200 sterke verb i moderne norsk.[1]

Innafor hver hovedklasse grupperes verbene videre etter mønsteret de følger, basert på rotvokalendringer og endinger i perfektum partisipp. I bokmål er klasseinndelinga slik:

Klasse Infinitiv Preteritum Perfektum partisipp Hovedmønster[1]
1 drive dre(i)v drevet -e- eller -ei- i preteritum.
bite be(i)t bitt
gli glei / gled glidd
2 fyke fø(y)k føket -ø- eller -øy- i preteritum.[3]
flyte flø(y)t flytt
skyte skjøt / skøyt skutt
fly(ge) fløy fløyet / flydd
3 drikke drakk drukket -a- i preteritum.
finne fant funnet
bære bar båret
gidde gadd giddet
henge hang hengt
brenne brant brent
legge la lagt
4 ete åt ett -å- i preteritum.
ligge lå ligget
se så sett
5 dra dro(g) dratt / dradd -o- i preteritum og lik rotvokal i infinitiv og perfektum partisipp.
le lo ledd
slå slo slått
6 komme kom kommet Samme rotvokal i alle formene.
låte låt lått
få fikk fått For seg selv i klasse 6.
gå gikk gått

mens den i nynorsk er slik:

kl. infinitiv presens (notid) preteritum (fortid) perfektum partisipp
1. bite bit beit bite
2. bryte bryt braut brote
3a. breste brest brast broste
3b. finne finn fann funne
3c. søkke søkk sokk sokke
4. bere ber bar bore
5a. lese les las lese
5b. ete et åt ete
6. fare fer for fare
7a. blåse blæs bles blåse
7b. får fekk fått

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g Faarlund, Jan Terje (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200225690. 
  2. ^ Coward, Gorgus (2015). Norsk grammatikk, riksmål og moderat bokmål. [Oslo]. ISBN 9788257321956. 
  3. ^ https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_3_2005/Rettskrivningsendringene/

Eksterne lenkerRediger

  Wiktionary: Liste over sterke verb – ordbokoppføring