Åpne hovedmenyen

Stemmerettsjubileet i Norge (2013)

(Omdirigert fra Stemmerettsjubileet)

Stemmerettsjubileet var en feiring av at det i 2013 var 100 år siden grunnlovsvedtaket om allmenn stemmerett. En innføring av den allmenne stemmeretten innebar at kvinner også ble inkludert i demokratiet i Norge. Norge var et av de første landene i verden som fikk stemmerett for kvinner. Stemmerettsjubileet i 2013 var landsdekkende og varte hele året.

Jubileet ønsket å være så inkluderende som mulig, og kategoriserte seg selv derfor som et jubileum av - og for grasrota. Jubileet besto av en kombinasjon av små lokale markeringer, samtidig som det var større nasjonale hendelser, med sterke innslag av dugnadsånd i planleggingen og gjennomføringen av jubileet.

Hva ble feiret?Rediger

Den 11. juni 1913 ble det enstemmig vedtatt i stortinget at kvinnene skulle inkluderes i den allmenne stemmeretten. Selv om det ble enstemmig vedtatt var det en hard kamp for fortidens kvinner å få det slik. I mange år hadde kvinner, menn og organisasjoner viet mye tid til å kjempe frem kvinnenes kamp for stemmerett.[1]

Regjeringens mandat - og opprettelsen av en stemmerettskomitéRediger

"Komiteen for markering av allmenn stemmerett skal ha det overordnede planleggingsansvar for den offisielle markering av 100- årsjubileet for allmenn stemmerett i 2013. Basert på de rammene som er gitt, skal komiteen utarbeide en programerklæring med hovedprinsipper og bærende elementer for jubileet. Komiteens skal foreslå og initiere sektorovergripende tiltak, aktiviteter og markeringer sentralt, regionalt, lokalt og internasjonalt. Komiteen skal bidra til å fremme planer og initiere koordinering og samarbeid med ulike relevante aktører. Komiteen skal søke bredest mulig kontakt og koordinering med andre tiltak, prosjekter og arrangementer som er relevante for markeringen av jubileet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er ansvarlig for komiteens arbeid. Komiteen skal årlig rapportere til departementet om fremdriften i arbeidet" [2]

I 2009 bestemte regjeringen at innføringen av den allmenne stemmeretten skulle feires. Dette førte til et regjeringsmandat som opprettet en komite, med ansvar for organisering av jubileet. Stemmerettskomiteen besto av: Kirsti Kolle Grøndahl (leder), Ola T. Lånke, Jan Monsbakken, Hege Skjeie, Cathrine Sandnes, Shakeel Rehman, Torild Skard og Monica Larsson (Larsson erstattet det opprinnelige medlemmet Iren Reppen). Stemmerettskomiteen fikk i ansvar å arrangere jubileet. Grunnet begrenset økonomi, valgte stemmerettskomiteen å engasjere flere lokale komiteer, mens de selv fokuserte på de større nasjonale feiringene.

Hvordan ble det feiret i 2013Rediger

De lokale feiringene besto av teaterstykker, museumsutstillinger og andre markeringer. Feiringene handlet om lokale heltinner og innholdet av de ulike feiringene varierte i stor grad, så lenge de holdt seg til det overordnede mandatet.

Feiringen ble offisielt startet 8. Mars med en forestilling i Kilden kulturhus i Kristiansand.[3] Det var mange prominente gjester som så på forestillingen, blant annet Kongen og Dronningen, Kronprins Håkon og kronprinsesse Mette-Marit, Gro Harlem Brundtland, og stemmerettskomiteens leder Kirsti Kolle Grøndahl. I tillegg ble forestillingen sendt på NRK, midt i gullrekka. På scenen i kulturhuset var det utelukkende kvinner. Forestillingen ble ledet av humorpianist Ingrid Bjørnov og kulturpersonlighet Kari Slaatsveen.

Stemmerettsuka var perioden med mest fokus. Selve jubileumsbursdagen: 11. juni ble markert på stortinget, med taler fra stortingspresidenten og tilstedeværelse av alle parlamentariske ledere og statsministeren. Selve bursdagsfeiringen til stemmerettsjubileet var en storstilt feiring på Eidsvoll. Over hele landet var det små og store markeringer i løpet av stemmerettsuka. Inn mot valget i september hadde stemmerettsjubileet et fokus rettet mot ungdom, og førstegangsvelgere – noe komiteen valgte å kalle «stemmerettskampanjen». Målet ved kampanjen var at flere skulle engasjeres i politikk, og stemme ved valget. Debattboka «Sånn er det bare», ble delt ut til alle elever ved 2. og 3. klasse i videregående skoler i Norge.[4] Som et resultat av kampanjen kunne SSB meldte at det var en økt valgdeltagelse i 2013, og det ble rapportert «ein markant auke i førstegongsveljaranes deltaking».[5]

Den siste store hendelsen arrangert av stemmerettskomiteen var den internasjonale konferansen, hvor mennesker fra hele verden var invitert til Oslo. Konferansen ble kringkastet over internett for menneskene som ikke hadde anledning til å komme til Oslo. Konferansen skulle bidra til å belyse problemer rundt likestilling, stemmerett, deltakelse og representasjon. Det ble fastslått at konferansen bidro til å male et bilde av Norge som et likestilt land.[6]

"De fire store"Rediger

Stemmerettskomiteen bestemte at 4 store kvinnelige forkjempere for kvinners rettigheter skulle kanoniseres (som et kvinnelig motstykke til de 4 mannlige store). Komiteen ønsket å inkludere kvinner fra hele landet. Valget falt derfor på 4 kvinner som alle representerte sin del av Norge: øst, vest, sør og nord: Gina Krog, Fernanda Nissen, Camilla Collett og Fredrikke Marie Qvam

ReferanserRediger

  1. ^ Stemmerettskomiteens sluttrapport 2014: 22-3
  2. ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/100-arsmarkering-av-allmenn-stemmerett/id589513/ (lest 16.02.2018)
  3. ^ Stemmerettskomiteens sluttrapport 2014: 24
  4. ^ Stemmerettskomiteens sluttrapport 2014: 25
  5. ^ https://www.ssb.no/valg/statistikker/stortingsvalg/hvert-4-aar/2013-10-29 (lest 16.02.2018)
  6. ^ Stemmerettskomiteens sluttrapport 2014: 33