Star Trek: The Next Generation

amerikansk science fiction-serie

Star Trek: The Next Generation (TNG) er en amerikansk science fiction-serie som opprinnelig gikk på amerikansk TV fra 1987 til 1994. Den er den tredje TV-serien om Gene Roddenberrys Star Trek-verden, etter Star Trek: The Animated Series (1973–1974), men er basert på Star Trek: The Original Series (1966–1969). Star Trek: The Next Generation gikk i syv sesonger og ble rost av kritikere med blant annet 18 Emmy-priser.

Star Trek: The Next Generation
TNGopeninglogo.svg
Generell informasjon
SjangerScience fiction / Eventyr
Prod.landUSA
Sesonger7
Episoder178 (liste)
Lengde45 min. (per episode)
SpråkEngelsk
Basert påStar Trek: The Original Series
Foran kamera
MedvirkendePatrick Stewart
Jonathan Frakes
LeVar Burton
Denise Crosby
Michael Dorn
Gates McFadden
Marina Sirtis
Brent Spiner
Wil Wheaton
Whoopi Goldberg
Bak kamera
Skaper(e)Gene Roddenberry
MusikkDennis McCarthy
Prod.selskapParamount Domestic Television
Sending
Periode28. september 198723. mai 1994
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Serien handler om et mannskap som utforsker verdensrommet på Starfleet-romskipet USS «Enterprise-D», ledet av Jean-Luc Picard (Patrick Stewart). Serien er satt til å være omtrentlig 80 år etter handlingene i Star Trek: The Original Series.

BakgrunnRediger

Episodene følger eventyrene til mannskapet ombord på Galaxy-klasse-romskipet[a] USS «Enterprise NCC-1701-D» (kallenavn «Enterprise-D»).[1] Skipet er et flaggskip i flåten til Starfleet og United Federation of Planets, og er utformet både for utforsking og diplomati, men er også klar for krigshandlinger.[1]

Introen til serien åpner med et sitat opplest av Patrick Stewart, og etterligner åpningen til Star Trek: The Original Series. I motsetning til den opprinnelige åpningen, er frasen «five year mission» (engelsk, «femårig oppdrag») erstattet med «continuing mission» («fortsettende oppdrag», et oppdrag uten kjent ende), og «no man» («ingen mann») er erstattet med kjønnsnøytrale «no one» (omtrentlig «ingen»):[2]

 Space: The final frontier. These are the voyages of the starship Enterprise. Its continuing mission: to explore strange new worlds, to seek out new life and new civilizations, to boldly go where no one has gone before. 

Åpningssitatet til Star Trek: The Next Generation, engelsk (originalspråk)

 Verdensrommet: den siste grensen. Dette er reisene til romskipet 'Enterprise'. Dets fortsettende oppdrag: å utforske snåle, nye verdener; å se etter nytt liv og nye sivilisasjoner; å modig dra dit ingen har dratt før. 

Åpningssitatet, oversatt til norsk

Mannskapet på «Enterprise» er i en pågående utforsking av galaksen, og møter på flere forskjellige raser og arter med skapninger som de kommuniserer og samhandler med.[1] Dramatiske hendelser som involverer tidsreise, naturkatastrofer, eksterne konflikter, maskin- og programvarefeil forekommer.[1]

Forbindelser til andre deler av Star Trek-universetRediger

Seriens kjenningsmelodi kombinerer fanfaren laget av Alexander Courage fra Star Trek: The Original Series med en komposisjon laget av Jerry Goldsmith for filmen Star Trek: The Motion Picture (1979).[trenger referanse]

 
Spanskspråklig gjenskapelse av LCARS-skjermene på romskipet USS «Enterprise»

Star Trek: The Next Generation har andre likheter med Star Trek: The Motion Picture: Filmfigurene Willard Decker og Ilia har mange likheter med seriens Will Riker og Deanna Troi.[1] Første episode i andre sesong («The Child») og trettende episode i fjerde sesong («Devil's Due») av Star Trek: The Next Generation er basert på manus for Star Trek: Phase II.[b][1]

Noen kulisser fra Star Trek: The Original Series og tidligere filmer ble brukt om igjen for Star Trek: The Next Generation, samt i andre filmer senere.[3] Noen av disse er deler av transporteringsrommet.[c][3]

Varianter av utseendet på dataskjermene (kalt for «LCARS») på «Enterprise» dukker også opp i seriene Star Trek: Deep Space Nine (1993–1999) og Star Trek: Voyager (1995–2001), samt i filmene basert på Star Trek: The Next Generation.[4] Serien etablerte også den femsifrede stjernedatoen, hvor det andre sifferet står for sesongnummeret.[bør utdypes] Star Trek: Deep Space Nine og Star Trek: Voyager fortsatte med dette systemet, men brukte stjernedatoer derivert fra når de begynte i forhold til Star Trek: The Next Generation.[bør utdypes] Den første episoden til Star Trek: Deep Space Nine har derfor en stjernedato satt til midten av sjette sesong av Star Trek: The Next Generation, og Star Trek: Voyager har en stjernedato satt til midten av tredje sesong av Star Trek: Deep Space Nine.[bør utdypes][4]

FigurerRediger

HovedpersonerRediger

Skuespiller Rolle Stilling Rase
Patrick Stewart Jean-Luc Picard Kaptein (sesongene 1–7) Menneske
Jonathan Frakes William Riker Nestkommandere (sesongene 1–7) Menneske
LeVar Burton Geordi La Forge Navigasjonsoffiser (sesong 1)
Sjefs-maskinist (sesongene 2–7)
Menneske
Denise Crosby Natasha «Tasha» Yar Sikkerhetssjef og taktisk offiser (sesongene 1, 3 og 7) Menneske
Sela Romulansk kommandør (sesongene 4–5) Halvt romulan, halvt menneske
Michael Dorn Worf Tacktisk og navigasjonsoffiser (sesongene 1)
Sikkerhetssjef og taktisk offiser (sesongene 2–7)
Klingon
Gates McFadden Beverly Crusher Sjefslege (sesongene 1, 3–7) Menneske
Marina Sirtis Deanna Troi Skipets rådgiver (sesongene 1–7) Halvt betazoid (mor), halvt menneske (far)
Brent Spiner Data Tredje-kommanderende (sesongene 1–7)
Operasjons-offiser (sesongene 1–7)
Androide
Wil Wheaton Wesley Crusher Navigasjonsoffiser (sesongene 1–4) Menneske
Diana Muldaur Katherine Pulaski Sjefslege (sesong 2) Menneske
Whoopi Goldberg Guinan Bartender (sesongene 2–7) El-Aurian
 
Patrick Stewart spilte rollen som kapteinen Jean-Luc Picard

Det skjedde flere endringer i løpet av de syv sesongene som serien gikk. Denise Crosby, da i rollen som Natasha Yar, bestemte seg for å forlate serien like før slutten av første sesong.[1] Figuren Worf (spilt av Michael Dorn) erstattet Natasha Yar i stillingen som sikkerhetssjef og taktisk offiser. Crosby returnerte senere som Natasha Yar i en alternativ tidslinje i episodene «Yesterday's Enterprise» (sesong tre, episode femten) og «All Good Things...» (sesong syv, episodene 25 og 26; sesongavslutning). Crosby spilte også Natasha Yars datter, Sela, i to sesonger.

Gates McFadden, som spilte Beverly Crusher, forlot serien etter første sesong. Hennes figur ble erstattet av Katherine Pulaski, spilt av Diana Muldaur. Muldaur ble ikke kreditert i åpningsteksten til serien, men ble i stedet listet som en spesiell gjesteopptreden («guest star»).[klargjør] Pulaski var ikke en populær figur blant seerne,[trenger referanse] og ble erstattet av Beverly Crusher mot slutten av den andre sesongen, igjen spilt av McFadden.

Wesley Crusher, spilt av Wil Wheaton, ble også skrevet ut av serien i løpet av fjerde sesong. Wheaton ønsket selv å forlate serien, blant annet fordi han ble frustrert av figurens begrensninger, og at han ville se hva resten av skuespillerkarrieren kunne by på.[5] Wesley Crusher dukker opp i flere episoder senere, og Wheaton har senere uttalt at han gjerne blir med på fremtidige Star Trek-verk.[5]

Andre opptredenerRediger

Noen figurer fra Star Trek: The Original Series er også i Star Trek: The Next Generation, og er spilt av de opprinnelige skuespillerne: DeForest Kelly som Leonard McCoy i episoden «Encounter at Farpoint», Leonard Nimoy som Spock i «Unification» og James Doohan som Montgomery Scott i «Relics».[1] Mark Lenard opptrer som Sarek i to episoder, og Majel Barrett gjentok sin stemmerolle som datamaskinen i USS «Enterprise», samt rollen som betazoid-moren til Deanna Troi, Lwaxana Troi.[1]

Star Trek: The Next Generation introduserer to figurer som senere blir hovedroller i oppfølgerserien Star Trek: Deep Space Nine: Miles O'Brien (spilt av Colm Meaney) og Worf (Michael Dorn).[6] Andre figurer fra Star Trek: The Next Generation som opptrer i Star Trek: Deep Space Nine er Q, Duras-søstrene Lursa og B'etor, Gowron, Kurn (Worfs bror), Alexander Rozhenko (Worfs sønn), Keiko O'Brien (Miles sin kone), Molly O'Brien (Miles sin datter), Lwaxana Troi, Thomas Riker, Vash og Gul Evek.[6]

Figurene Reginald Barclay, Deanna Troi, Q, William Riker og Geordi LaForge opptrer alle i Star Trek: Voyager.[4] Tom Paris, en av hovedpersonene i Star Trek: Voyager, er basert på figuren Nicholas Locarno fra Star Trek: The Next Generation; Robert Duncan McNeill, som spilte Locarno, gikk videre til å spille Paris.[klargjør][4] Star Trek: Deep Space Nine-figuren Julian Bashir (spilt av Alexander Siddig) er også i Star Trek: The Next Generation-episoden «Birthright, Part I», og Armin Shimerman spilte Quark i episoden «Firstborn».[1]

Figurene Deanna Troi og William Riker er også med i Enterprise-finalen «These Are the Voyages...»

RaserRediger

Mannskapet ombord på USS «Enterprise» møter på flere forskjellige arter og skapninger på reisene deres gjennom verdensrommet, som betegnes som raser. Ferengi-rasen, en av de tilbakevendende romvesenrasene i Star Trek: The Next Generation,[1] forekommer også i flere Star Trek-spin-off-verk.[4] Star Trek: The Next Generation introduserer også borg-rasen, cardassian-rasen og bajor-rasen, sammen med terroristgruppen Maquis, som spiller en rolle i de senere seriene Star Trek: Deep Space Nine og Star Trek: Voyager.[4] Romulan-rasen fremstår igjen som fiendtlige og aggressive i Star Trek: The Next Generation, mens klingon-rasen dukker opp som allierte av United Federation of Planets.[1]

OppfølgereRediger

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.

Fire filmer med figurene fra serien har blitt laget:

Tre andre Star Trek-serier etterfulgte Star Trek: The Next Generation:

Serien har også inspirert utallige romaner, tegneserier, analytiske bøker, nettsteder og andre verk utført av fans.

Priser og nominasjonerRediger

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.

EmmyRediger

Star Trek: The Next Generation har vunnet 18 ulike Emmy-priser, og blitt nominert 40 ganger.

  • 1994
    • Vinner – Outstanding Individual Achievement in Sound Mixing for a Drama Series
    • Vinner – Outstanding Individual Achievement in Special Visual Effects
    • Nominert – 8 ulike kategorier
  • 1993
    • Vinner – Outstanding Individual Achievement in Costume Design for a Series
    • Vinner – Outstanding Individual Achievement in Hairstyling for a Series
    • Vinner – Outstanding Individual Achievement in Sound Mixing for a Drama Series
    • Nominert – 2 ulike kategorier
  • 1992
    • Vinner – Outstanding Individual Achievement in Costume Design for a Series
    • Vinner – Outstanding Individual Achievement in Makeup for a Series
    • Vinner – Outstanding Individual Achievement in Special Visual Effects
    • Vinner – Outstanding Individual Achievement in Special Visual Effects
    • Nominert – 5 ulike kategorier
  • 1991
    • Vinner – Outstanding Sound Editing for a Series
    • Vinner – Outstanding Sound Mixing for a Drama Series
    • Nominert – 8 ulike kategorier
  • 1990
    • Vinner – Outstanding Art Direction for a Series
    • Vinner – Outstanding Sound Editing for a Series
    • Nominert – 7 ulike kategorier
  • 1989
    • Vinner – Outstanding Sound Editing for a Series
    • Vinner – Outstanding Sound Mixing for a Drama Series
    • Nominert – 6 ulike kategorier
  • 1988
    • Vinner – Outstanding Achievement in Makeup for a Series
    • Vinner – Outstanding Costume Design for a Series
    • Vinner – Outstanding Sound Editing for a Series
    • Nominert – 4 ulike kategorier

Star Trek: The Next Generation har også vunnet 11 andre priser, og blitt nominert for priser 11 ganger utover Emmy-prisene.

Se ogsåRediger

FotnoterRediger

  1. ^ Galaxy-klasse-romskip (engelsk: «Galaxy class starship») er en klassifisering for romskip i Starfleet-flåten. Denne typen romskip er kjent for å være store, kraftige skip som er godt utrustet.
  2. ^ Star Trek: The Motion Picture tok igjen inspirasjon fra planene til den uproduserte serien Star Trek: Phase II.[1]
  3. ^ Et transporteringsrom (engelsk, «transporter room») er et rom, gjerne på et romskip, som er brukt til å transportere livsformer og gjenstander, gjennom transportørmaskiner.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m Nemeck, Larry (2003). Star Trek: The Next Generation Companion. Pocket Books. ISBN 0-7434-5798-6. 
  2. ^ Dwayne A. Day (28. november 2005). «Boldly Going: Star Trek and spaceflight». The Space Review. 
  3. ^ a b Okuda, Michael; Sternbach, Rick (1991). Star Trek: The Next Generation Technical Manual. Pocket Books. ISBN 0-671-70427-3. 
  4. ^ a b c d e f Okuda, Mike; Okuda, Denise; Mirek, Debbie (1999). The Star Trek Encyclopedia. Pocket Books. ISBN 0-671-53609-5. 
  5. ^ a b Phillips, Patrick (10. april 2020). «The Real Reason Wil Wheaton Left Star Trek: The Next Generation». Looper (engelsk). Besøkt 21. november 2022. 
  6. ^ a b Erdmann, Terry J. (1. august 2000). Deep Space Nine Companion. Pocket Books. ISBN 0671501062. 

Eksterne lenkerRediger