Stanley Baldwin
Stanley Baldwin (født 3. august 1867 i Bewdley, Worcestershire, England, død 14. desember 1947 i Stourport-on-Severn, Worcestershire, England) var en britisk politiker (Det konservative partiet). Han var Storbritannias statsminister 1923–24, 1924–29 og 1935–37. Hans regjeringsperioder omfattet dermed generalstreiken i 1926, Den andre italiensk-abessinske krig i 1935 og krisen da Edvard VIII abdiserte i 1936.[8]
| Stanley Baldwin | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 3. aug. 1867[1][2][3][4] Bewdley | ||
| Død | 14. des. 1947[1][2][3][4] (80 år) Bewdley | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Trinity College University of Birmingham Harrow School University of London Hawtreys | ||
| Ektefelle | Lucy Baldwin (1892–ukjent)[5][6] | ||
| Far | Alfred Baldwin[5][7] | ||
| Mor | Louisa Baldwin[5][7] | ||
| Barn | |||
| Parti | Det konservative parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Gravlagt | Worcester Cathedral | ||
| Medlem av | Royal Society Det kongelige råd Det kongelige råd for Canada | ||
| Utmerkelser | Hosebåndsridder Kong Georg VIs kroningsmedalje | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerBaldwin var sønn av Alfred Baldwin og Louisa Baldwin (født MacDonald). På farssiden var familien velstående industrieiere. På morssiden fantes fremstående representanter for malerkunst og litteratur. Blant hans onkler var malerne Edward Burne-Jones og Edward Poynter. Rudyard Kipling var Baldwins fetter.[9]
Baldwin ble utdannet ved Harrow og Trinity College i Cambridge. Han hjalp deretter sin far med å bygge opp Baldwins Ltd., som i 1902 var ett av Storbritannias største jern- og stålfirmaer. Familiens virksomheter omfattet også Great Western Railway.[10][11]
Den 12. september 1896 giftet han seg med Lucy Ridsdale (1869–1945). De fikk seks barn.
Konservativ parlamentspolitiker
redigerI valget i 1906 var han kandidat for valgkretsen Kidderminster, men ble ikke innvalgt i det som var et meget dårlig valg for de konservative. I 1908 etterfulgte han sin far som parlamentsmedlem for Bewdley.
Under første verdenskrig ble han assistent (Parliamentary Private Secretary) for den konservative partilederen Andrew Bonar Law. I 1917 ble han utnevnt til en assisterende ministerpost i finansdepartementet (Financial Secretary to the Treasury). I et innlegg i The Times under pseudonymet FST, oppfordret han rike mennesker til bidra til nedbetaling av krigsgjelden. Han ga selv en femtedel av sin formue til dette formålet.[9][12]
I 1921 ble han forfremmet til handelsminister (President of the Board of Trade). I oktober 1922 deltok han imidlertid i ledelsen av et opprør i det konservative partiet som førte til at Lloyd George gikk av som statsminister. I Andrew Bonar Laws regjering ble han finansminister.[9]
I november ble det parlamentsvalg og de konservative oppnådde flertall alene.
Statsminister
redigerDa Bonar Law fratrådte mai 1923 på grunn av sykdom, overtok Baldwin som statsminister. Han var opptatt av å redusere arbeidsledigheten og ønsket å føre en proteksjonistisk handelspolitikk. For å få støtte for dette skrev han i oktober 1923 ut nyvalg. Da han ikke oppnådde flertall, gikk han av i januar 1924. Etter valget i oktober 1924, kom Baldwin tilbake som statsminister.[9]
Baldwins andre konservative regjering fikk igjennom blant annet ikke-angrepsavtalen fra Locarno, utvidelse av pensjonsrettigheter, reform av lokalforvaltningen og innføring av stemmerett til kvinner over 21 år. Baldwins ønske var å redusere sosiale spenninger og å sikre fred i arbeidslivet. Regjeringen overlevde generalstreiken i 1926.[9]
Ved valget i 1929 var de konservatives slagord «Safety first», men partiet tapte, og Baldwin måtte gå av for andre gang. Han ble da satt under press som leder av partiet, men sto imot dette.[9]
Som Lord President of the Council gikk Baldwin først inn for internasjonal nedrustning. Da trusselen fra nazi-Tyskland ble tydeligere, snudde han og fremla mellom 1934 og 1937 en rekke forslag om forsvarsprogrammer. Dette skjedde under sterk kritikk fra Labour og de liberale.[9]
Baldwin ble statsminister for tredje gang i 1935 og vant valget samme høst, med løfter om å forbedre forsvaret. I denne perioden kom krisen med kong Edvard VIIIs abdikasjon. Da den nye kong Georg VI var blitt kronet i 1937, gikk Baldwin av som statsminister.[9]
Senere år
redigerFra 1938 til 1939 deltok han i arbeidet for å finansiere hjelp til jødiske flyktninger fra nasjonalsosialistenes brutalitet. Han ble etter sin fratreden blant annet av Churchill kritisert for ikke å ha bygget et sterkt nok forsvar. Det dannet seg i samtiden en alminnelig oppfatning om at han ikke hadde ytet sterk nok motstand mot Adolf Hitler. Denne oppfatningen er imidlertid ikke bekreftet av senere historikere.[9]
Han ble adlet som viscount Corvedale og earl Baldwin av Bewdley.[9]
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Stanley-Baldwin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Stanley Baldwin», CTHS person-ID 116977[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Stanley Earl Baldwin of Bewdley, Munzinger IBA 00000001119, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 10557[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11281.htm#i112806, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Stanley Baldwin | prime minister of United Kingdom». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 5. juni 2020.
- ^ a b c d e f g h i j «History of Stanley Baldwin - GOV.UK». www.gov.uk (på engelsk). Besøkt 6. juni 2020.
- ^ «Cambridge Alumni Database». Besøkt 6. juni 2020.
- ^ «Stanley Earl Baldwin of Bewdley - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 6. juni 2020.
- ^ «Stanley Baldwin | prime minister of United Kingdom». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 6. juni 2020.
Litteratur
rediger- Keith Middlemas, Anthony John Lane Barnes: Baldwin. A Biography. Macmillan, 1970. (engelsk)
- Kenneth Young: Stanley Baldwin. Weidenfeld and Nicolson, 1976. (engelsk)
Eksterne lenker
rediger- (en) Stanley Baldwin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Stanley Baldwin hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Stanley Baldwin hos The Peerage
- (de) Verk av og om Stanley Baldwin i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- BBC om Baldwins politikk ved abdikasjonskrisen
Wikiquote: Stanley Baldwin – sitater