Det kongelige råd for Canada
Det kongelige råd for Canada (engelsk: Queen's Privy Council for Canada, fransk: Conseil privé de la Reine pour le Canada) er en seremoniell forsamling av rådgivere for kongen av Canada. Medlemmene utnevnes på livstid av generalguvernøren etter forslag fra statsministeren. Rådet ble etablert i 1867 etter mønster fra Det kongelige råd i Storbritannia.
Rådets formelle myndighet utøves av statsministeren og det canadiske kabinettet, som utgjør et mindretall av rådets medlemmer. Deres arbeid støttes av Kanselliet for Det kongelige råd. Alle kongelige anordninger vedtatt av generalguvernøren må fattes etter innstilling fra et rådsmedlem, i praksis alltid en minister.
For tiden består Det kongelige råd av alle nåværende og tidligere føderale kabinettmedlemmer og høyesterettsjustitiarier, samt alle tidligere generalguvernører og formenn for Underhuset. Lederen for opposisjonen, og andre medlemmer av opposisjonspartiene, innsettes også tidvis i rådet, enten som en æresbevisning eller for å kunne ta del i gradert informasjon under loven om statshemmeligheter. Også andre personer kan bli innsatt i Det kongelige råd som en æresbevisning. Ministre er de eneste som av seg selv er medlemmer i rådet.
Medlemmer i Det kongelige råd er berettiget til å bruke tittelen The Honourable/l'honorable (eller, hvis medlemmet er nåværende generalguvernør, statsminister eller høyesterettsjustitiarius, The Right Honourable/le très honorable). Medlemmer bruker også bokstavene «P.C.», «C.P.», etter navnet.
Generalguvernøren er ikke medlem av rådet før embedsperioden er over, med mindre han tidligere er blitt innsatt som kabinettminister eller av andre grunner.
Det kongelige råd for Canada har holdt møte i monarkens nærvær kun to ganger: i Ottawa i 1957 og i Halifax i 1959.
Det fullsatte rådet møtes for å proklamere nye monarkers tronbestigelse og for å gi samtykke til kongelige ekteskap. Den siste gangen rådet møttes fullsatt var i 1981 for å gi formelt samtykke til ekteskapet mellom fyrsten av Wales og Diana Spencer. Etter forlovelsen mellom prinsen av Wales og Camilla Parker Bowles bestemte imidlertid justisdepartementet at det ikke var nødvendig at Det kongelige råd ga sitt samtykke, fordi ekteskapet ikke ville medføre avkom, og dermed ikke ha innvirkning på tronfølgen.