Stønesbotn
Stønesbotn (nordsamisk: Stohpovuotna) er en ca. 9 km lang fjord nord på Senja i Troms. Hele fjorden tilhører Lenvik kommune. Fjorden løper ut i Malangen i nord, mellom Gavlen og Botnhamn.
Bebyggelse rundt fjorden rediger
Innerst i fjorden ligger Fjordbotn i øst og Kjosen i vest. På østsiden av fjorden bor det kun mennesker lengst inne i Fjordbotn, som innbefatter grendene Indergård og Yttergård. I Fjordbotn er det campingplass. Ytterst på østsiden ligger boplassen Gavlen som er fraflyttet.
Langs vestsiden derimot er det bebyggelse nesten hele veien. Innerst i fjorden kalles bygda gjerne Stønnesbotn. Her ligger grendene Elveland, Hundbergnes, Galnslått og Huselv. Lenger ut ligger den langstrakte bygda Botnhamn, hvor det er både skole, barnehage, butikk og aldershjem.
Veier og kommunikasjon rediger
Fra veikrysset i Kjosen går fylkesvei 861 østover langs fjordbotnen og videre mot Gibostad og Silsand. På østsiden av Stønnesbotn er det kun en kort veistrekning på en knapp kilometer fra fylkesveien i Indergården og utover til Yttergården.
På sommerhalvåret går det ferger fra Botnhamn over Malangen til Brensholmen på Kvaløya. Fra fergekaia i Botnhamn går fylkesvei 862 sørover langs vestsiden av fjorden via veikrysset i Kjosen og videre vestover mot Senjahopen. Fra Botnhamn sentrum går dessuten Fv 274 (Tr.) utover langs Malangen mot Sand og Laukvik. Og fra veikrysset i Huselv går Fv 277 (Tr.) over fjellet til Husøya.
Det går også en 6 km lang kommunal vei fra Heimdal, like sør for Botnhamn, vestover til Baltsfjord.
Stønnesbotn grunnkrets rediger
Stønnesbotn er også navnet på en grunnkrets i Stønnesbotn/Øyfjordområdet. Grunnkretsen består av området rundt den indre (sørlige) delen av fjorden. Grensa mot Botnhamn grunnkrets går på vestsiden av fjorden langs veien mot Husøya og på østsiden ved Lanes. I nord grenser grunnkretsen, foruten til Botnhamn, også til Baltsfjord, i vest til Husøy og til Senjahopen i Berg kommune, i sør til Svartfjell og i øst til Lysbotn. Grunnkretsen dekker et areal på 55,93 km².
Innbyggertall i Stønnesbotn grunnkrets:
| 2000 | 2005 | 2010 | 2015 |
|---|---|---|---|
| 92 | 79 | 71 | 58 |
rediger
Fjordnavnet Stønnesbotn er trolig sammensatt av et opprinnelig stedsnavn Stufunes, av stufa f ’stue’ og nes n ’spisst og smalt stykke land som stikker ut i sjøen’ (altså ’et nes der det har stått ei stue’), og botn m ’bunn’. O.Rygh nevner i forbindelse med gårdsnummer 34 Fjordbotn at ”Ligesom i Stønnesbotn findes -botn brugt i Navne paa flere Fjorde paa Senjenøen, der ligesom denne skjærer sig dybt ind og er noget smalere i den ydre end i den indre Del, saaledes Tranøbotn i Tranø og Lysebotn i Lenviken.” (Norske Gaardnavne bind 17, s. 86).
Stufunes i tidligere Hillesøy herred er kjent som ’Stunesbotn, Stauffnisbott’ fra 1567, men er nå forsvunnet som gårdsnavn. Imidlertid er det ”aabenbart bevaret i Fjordnavnet Stønnesbotn”, se Norske Gaardnavne bind 17, s. 88-89. For å skille denne –botn fra andre fjorder med samme grunnord kan vi tenke oss at navngiver har festa seg ved noe som kjennetegner akkurat denne fjordarmen, nemlig at det stod ei stue på et nes som var synlig for de som kom sjøveien. Muligens er/var to bruk beliggende på Litjeneset overfor Gavlen ytterst i Stønnesbotn levninger av den forsvunne gården (i Norske Gaardnavne oppført under gårdsnummer 37, bruksnummer 8 og 10 ”Lillenes ytre og indre”), se Norske Gaardnavne bind 17, s. 87.
En annen mulig forklaring Rygh nevner, er "Det maa dog merkes, at der er et Elvenavn Stuva, "den korte", (Norske Elvenavne S. 250), som ogsaa kunde indeholdes i dette Gaardnavn." Norske Gaardnavne bind 17, s. 88-89.