Spencer Compton, 1. jarl av Wilmington

britisk politiker

Spencer Compton, 1. jarl av Wilmington, (født omkring 1673-74 på slottet Compton Wynyates i Warwickshire, død 2. juli 1743 i London) var en britisk whigpolitiker. Han var statsminister i Storbritannia fra 1742 til sin død i 1743.[10][11] I praksis var han da en gallionsfigur for regjeringens sterke mann lord Carteret. Han satt i flere regjeringer fra 1715.

Spencer Compton, 1. jarl av Wilmington
Fødtca. 1674[1][2][3]Rediger på Wikidata
Warwickshire
Død2. juli 1743[4][5][6][7]Rediger på Wikidata
London
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Storbritannias statsminister (1742–1743)
  • medlem av Englands parlament
  • president for Det kongelige råd (1730–1742)
  • lordseglsbevarer (1730–1731)
  • Member of the 1698-1700 Parliament
  • Member of the 1701 Parliament
  • Member of the 1701-02 Parliament
  • Member of the 1702-05 Parliament
  • Member of the 1705-07 Parliament
  • Member of the 1695-98 Parliament
  • member of the 1st Parliament of Great Britain
  • member of the 2nd Parliament of Great Britain
  • member of the 4th Parliament of Great Britain
  • member of the 5th Parliament of Great Britain
  • member of the 6th Parliament of Great Britain
  • member of the 7th Parliament of Great Britain Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
St Paul's School
FarJames Compton[8][9]
MorMary Noel[8][9]
SøskenGeorge Compton[8]
PartiWhig
NasjonalitetKongeriket England
Kongeriket Storbritannia
GravlagtCompton Wynyates
UtmerkelserHosebåndsordenen
Signatur
Spencer Compton, 1. jarl av Wilmingtons signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Spencer Compton var tredje sønn til James Compton, 3. jarl av Northampton.

Karriere rediger

Han ble valgt til underhuset første gang i 1698. Skjønt hans familie var tories sluttet han seg til whigs partit etter en krangel med sin bror George Compton. I parlamentet ble han snart fremtredende i whigpartiet og innledet et samarbeide med Robert Walpole som varte i over 40 år.

I 1707 ble han Paymaster of Pensions. Han beholdt denne post i seks år, trass i at han forlot parlamentet i 1710 og at en toryregjering tok makten det året. Det anses att tories beholdt ham ettersom de forsøkte å opprettholde støtten fra familien Compton. I 1713 ble Compton atter invalgt i underhuset. Da whigs kom til makten håpet han å få et høyt embede, men det skjedde ikke. I stedet ble han skattmester for prinsen av Wales (senere Georg II).

Kort deretter ble han enstemmig valgt til talsmann i underhuset. Denne post beholdt han fra 1715 til 1727. Fra 1716 inngikk han dessuten i Privy Council. Da whigpartiet ble splittet i 1717 sluttet Compton seg til Walpoles og Townshends allianse og havnet i opposisjon mot regjeringen. Til tross for dette beholdt han sin Privy Council-post til 1720, da splittelsen var over.

Walpole ble den ledende ministeren i 1721. Det ble spekulert om hva som skulle skje dersom Georg I døde og ble etterfulgt av sin sønn. Sønnen var mer vennlig innstilt til Compton enn til Walpole, og sa i blant at han tenkte seg å la Compton etterfølge Walpole. For å unngå dette forsøkte Walpole å holde Compton i utkanten av regjeringen. Han fikk imidlertid posten som Paymaster General fra 1722 til 1730. I 1725 gikk Compton med i Walpoles regjering som Lord Privy Seal og ble også ridder av Bathordenen.

I 1727 ble Georg II konge, og aktet å gjennomføre det skifte av regjeringssjef som han hadde gitt forvarsel om. Compton syntes imidlertid at han var egnet til å ha en så krevende post. Han meddelte dette ved et møte med kongen og Walpole.

For å flytte ham fra underhuset lot Walpole adle Compton som baron Wilmington i 1728. To år senere ble han jarl av Wilmington og vicomte Pevensey og ble utpekt til Lord President of the Council. Han ble i økende grad assosiert med de whigs som var kritiske mot Walpole, men holdt seg i parlamentet vanligvis til regjeringens linje. Under en krise i 1733 truet han med å gå av. Han trakk tilbake sin trussel i bytte mot å bli ridder av Hosebåndsordenen. Han forble Lord President til 1742.

I januar det året ettertrådte han Walpole som første skattkammerlord og i navnet regjeringssjef, skjønt regjeringen i praksis var dominert av lord Carteret.

Wilmingtons helse var nå dårlig. Han døde uten arvinger.

Byene Wilmington (Nord-Carolina) og Wilmington (Delaware) er oppkalt etter ham.

Referanser rediger

  1. ^ The History of Parliament, History of Parliament-identifikator 1715-1754/member/compton-hon-spencer-1674-1743[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The History of Parliament, History of Parliament-identifikator 1690-1715/member/compton-hon-spencer-1674-1743[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 6036[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Spencer Compton earl of Wilmington Viscount Pevensey, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Spencer-Compton-earl-of-Wilmington-Viscount-Pevensey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage, The Peerage person ID p45376.htm#i453758, oppført som Spencer Compton, 1st Earl of Wilmington[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 10143, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Spencer Compton, 1st Earl of Wilmington, SNAC Ark-ID w6d547jv, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Spencer Compton, 1. jarl av Wilmington;Past prime ministers; gov.uk
  11. ^ Prime Ministers and Politics Timeline; BBC
Forgjenger:
 Robert Walpole 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Henry Pelham