Wikipedia

Speiderrifle

Type rifle som ble definert av Jeff Cooper tidlig på 1980-tallet som er robust, har tilstrekkelig praktisk presisjon og er behagelig å bære

En «speiderrifle» (engelsk scout rifle) er en type rifle som ble definert av Jeff Cooper tidlig på 1980-tallet[1] som er robust, har tilstrekkelig praktisk presisjon og er behagelig å bære, i likhet med hundeførerbørser, guidevåpen og «fjellrifler».

Ruger Gunsite Scout kamret i .308 Win.

Speiderrifler er vanligvis karabiner med sylinderlåsmekanisme kamret for .308 Winchester (eller 7.62x51 mm), har mindre lengde enn 1 meter, veier mindre enn 3 kg, er utstyrt med kikkertsikte samt hullsikte i reserve, har en praktisk reim som kan brukes både til bæring og som skytstøtte, og skal ha en praktisk presisjon til kunne treffe et mål på størrelse med et menneske ut til 450 meter uten å benytte kikkertsiktet. Speiderrifler brukes ofte med kikkertsikter med lang øyeavstand og lav forstørrelse for at våpenet enkelt skal kunne fylles ovenfra. Jeff Cooper var involvert i utfordmingen av Steyr Scout. Siden har flere produsenter tilvirket riflemodeller som samsvarer med Cooper sine spesifikasjoner, herunder Ruger Gunsite Scout og Savage 110 Scout.

Historie rediger

Cooper mente at utviklingen innen metallurgi, optikk og plastmaterialer gjorde at man på slutten av 20. århundre kunne bygge en rifle som var både hendig, lett og «som vil fungere til svært mange ting like godt...».[2] Han var inspirert av våpen som hadde blitt brukt av militære speidere, som for eksempel generalmajor Fredrik Russell Burnham hundre år tidligere på slutten av det 19. århundre. Særlig var Cooper inspirert av Burnham sin virksomhet i det vestlige USA og i Afrika, og mente at speiderrifle-konseptet passet best til en person som opererte enten alene eller i et 2-3-manns lag.[3]

Speiderriflen skulle ifølge Cooper fungere godt både til selvforsvar og jakt, dog utenom spesialiserte former for jakt, og måtte derfor være kamret for en patron som kunne bekjempe «ethvert levende mål av fornuftig størrelse», hvilket Cooper definerte til å være 450 kg.[4]

I 1983 holdt Cooper en konferanse på Gunsite Training Center i Arizona hvor man undersøkte modernisering av rifledesign. Med på konferansen var børsemakere, skjeftemakere, journalister, skyteinstruktører, oppfinnere og jegere. Enda en konferanse ble holdt oktober i 1984.[5]

Særtrekk rediger

Etter inspirasjon fra flere kilder, men særlig Mannlicher–Schönauer 1903 og Winchester Model 1894, så definerte Cooper en rekke særtrekk for en speiderrifle:

  • Patron: En standard kamring var .308 Winchester/7.62x51 mm NATO, eventuelt 7mm-08 Remington i land som forbyr sivilt eierskap av patroner brukt av det militære eller for å få «litt bedre ballistikk.»[6] Cooper skrev at «en ekte speiderrifle kommer i .308 eller 7mm-08.»[7] Han mente at .243 Winchester var et alternativ for unge, lettbygde eller rekylsky personer, men mente at man da trengte en 560 mm lang pipe. Cooper beskrev også en variant som han kalte «løve-speiderrifle» (engelsk lion scout rifle) kamret for .350 Remington Magnum.
  • Mekanisme: Alle prototypene til Cooper var sylinderlåser, men han uttrykte at selvladermekanismer kunne være et alternativ dersom de kunne lages til å oppfylle alle kravene. Cooper mente at Brno ZKK 601 var den mekanismen som tilfredsstilte de fleste av hans krav. Sluttstykket burde ha to låseklakker slik at man fikk 90° rotasjon på hverarmen, og burde ha tradisjonell kloutrager med kontrollert mating som på Mauser 98. Hevarmskulen skulle være glatt og rund uten nettskjæring, og skulle være plassert langt nok frem fra avtrekket til at man unngikk å slå borti pekefingeren under avfyring. Sikringen skulle gi tydelig tilbakemelding, og skulle ha tre posisjoner. Sikringen skulle koble av avtrekket istedenfor å bare blokkere det. Innstilligene til sikringen skulle betjenes i retning fremover/bakover, med sikret i bakre posisjon og avsikret i fremre.
  • Avtrekk: Godt avtrekk på 1400 g.
  • Vekt: 3 kg ladd med tilbehør, med 3.5 kg som øvre akseptable grense.
  • Lengde: Totallengde på 1 meter eller mindre.
  • Optikk: Forovermontert kikkertsikte med lav forstørrelse, vanligvis 2-3 ganger. Selv om sikter med lang øyeavstand har lite synsfelt, så skulle fremovermonteringen sørge for at man likevel fikk synsfelt rundt kikkerten. Fremovermonteringen gjør det også mulig å bruke ladeklips, samt at det eliminerer faren for at kikkerten skal slå i pannen på grunn av rekylen. Cooper har uttalt at et kikkertsikte ikke er obligatorisk.
  • Reservesikte: I tilfelle kikkertsiktet ble skadet skulle våpenet ha et reservesikte med god nok presisjon til korte og middels lange hold.[bør utdypes] Baksiktet skulle være en spesiell type hullsikte kalt «spøkjekrins» (engelsk ghost ring) med stor blenderåpning og tynn ytre ring montert på låskassen. Forsiktet var som regel et kornsikte, og skulle være montert på den fremre låskassebroen.[trenger referanse] Grunnen til at forsiktet ikke skulle være montert på pipen var at det da kunne hekte seg fast i ting og/eller bli ødelagt.
  • Skjefte: Syntetisk materiale ble foretrukket fremfor treverk. Toppen av kolbekappen skulle være avrundet for å unngå at kolben hang seg fast i klær. Et reservemagasin kunne lagres inni kolben. Riflen kunne ha en integrert tofot som ikke stakk ut fra forskjeftet.
  • Magasin: Magasinet skulle være konstruert slik at det beskyttet kuler med blyspiss da de beveget seg inni magasinset. Våpenet budre ha en magasinsperre slik at det kan lades for hånd med enkeltskudd, og ha magasinet i reserve. Et alternativ var å ha en ekstra magasinklinke slik at magasinet kunne settes inn i et lavere hakk og sluttstykket gikk klar, slik at det ikke matet fra magasinet under repetering. Når ønskelig kunne magasinet da presses inn til sitt andre hakk for å aktivere magasinmating.
  • Reim: En hurtigreim, type «ching sling» eller «CW sling». I motsetning til det som var vanlig så fremmet Cooper bruken av reim til skytestøtte. Chring-reimen fungerte både til bæring og skytestøtte, og skulle fungere like raskt som reimene brukt i skiskyting. (CW-reimen er en enklere versjon enn Ching-reimen som består av en enkelt stropp.)
  • Presisjon: Våpenet bør samle 0.6 mrad (2 MOA) eller bedre, hvilket vil si en 120 mm på 200 meter (3-skudds samling).

Disse kravene dikterte en kort og tynn pipe, syntetisk skjefte og sylinderlåsmekanisme. Blant valgfrie funksjoner fant man integrert tofot, reservemagasin, samt feste for lommelykt og annet ekstrautstyr. Noe av dette ekstrautstyret gjør det mulig at riflen teknisk sett ikke oppfyller kravene til en speiderifle slik de opprinnelig ble definert, men har blitt akseptert av mange ettersom det er i samsvar med ånden til konseptet.

Skyting og bruk rediger

Grunnet det fremovermonterte siktet har speiderrifler et noe uvanlig utseende sammenlignet med tradisjonelle rifler. Det forovermonterte siktet flytter tyngdepunktet fremover og gir stabilitet under krevende skudd. Enkelte hevder at man også får siktebilde raskere.[trenger referanse] At mekanismen er synlig gjør det enklere å toppmate eller utbedre funksjonsfeil.

Ettersom speiderriflen er noe kortere enn mange andre grovkalibrede våpen så vil man få økt munningsblåst, og den lave massen øker den følte rekylen. Gun Tests har rapportert at speiderrifler i .308 Win «føles som å skyte en vanlig rifle i .300 Win Mag».[8] Lyddemper eller blåstdemper kan derfor være aktuelt.

Dersom kikkertsiktet blir skadet kan det raskt tas av, og man kan gå over til reservesiktene (spøkjekrins og korn).

Kommersielle varianter rediger

I mange år måtte speiderrifler bygges på bestilling fra børsemakere. De senere årene har en rekke produsenter levert rifler som ligger tett opptil Cooper sine spesifikasjoner.

Steyr Scout rediger

Steyr Scout blir av mange ansett som selve referanseeksemplaret på en speiderrifle.[9]

I 1998 startet serieproduksjon av Steyr Scout, som også er kjent under navnet Mannlicher Scout, hos Steyr–Mannlicher i Østerrike. Som bakgrunn lå mange år med samarbeid mellom Jeff Cooper og Steyr. I tillegg til .308-versjonen ble det også produsert en variant i .376 Steyr og en variant i 5.56×45 mm/.223 Remington. Riflen har integrert tofot og ekstra magasinholder. Våpenet kan fungere enten som enkeltskudd eller med normal magasinmating.[10]

Savage Scout rediger

Savage 10FCM Scout ble produsert frem til 2014.[11] Den var kamret for .308 Winchester eller 7.62x39 mm. Den hadde 520 mm frittflytende pipe, svart syntetisk AccuStock-skjefte aluminiumsskjelett, en spesiell type bedding, stor hevarmskule for rask veksling, spøkjekrins, forovermontert kikkertmontasje, avtakbart boksmagasin samt Savage sin justerbare AccuTrigger som kunne stilles til avtrekksvekt mellom 1100 og 2700 g av brukeren. Våpenet hadde en masse på 3 kg uten kikkert og en samlet lengde på 1 meter.[10]

Savage 11 Scout er en oppdatert utgave som ble introdusert i 2015, og kommer med et tredje reimfeste, avstandsstykker for å justere kolbelengden, justerbar kinnstøtte og et syntetisk skjefte med utseende som treverk.[12] I 2018 ble riflen på ny oppdatert som 110 Scout, med Savage sin Accu-Fit-kolbe med justerbar kinnstøtte og kolbelengde, samt at man gikk over fra proprietære magasiner til AICS magasiner.

Ruger Frontier rediger

Ruger M77 Mark II Frontier har vært benyttet som speiderrifle, og har ikke-roterende utdragerklo med kontrollert mating og utstøter i låskassen.[13][14][15]

Ruger Gunsite Scout rediger

Ruger Gunsite Scout er en redesignet speiderrifle basert på Model 77. Gunsite Scout ble utviklet i samarbeid med Gunsite Training Center, og ble lansert i 2011. Riflen er kamret i .308 Win, har 420 mm kaldsmidd pipe, blånert låskasse, forovermontert picatinnymontasje, justerbar spøkjekrins, avtagbart boksmagasin, flammedemper, avtrekkerbøyle av plast, svart laminatskjefte med avstandsstykker for å justere kolbelengden, og en masse på 3.2 kg.[16][17]

Mossberg MVP Scout rediger

Mossberg MVP Scout ble lansert i 2015, og er en speiderrifle basert på Mossberg MVP. Den har 420 mm pipe gjenget for lyddemper og kommer med flammedemper, har forovermontert picatinnyskinne, syntetisk skjefte, spøkjekrins og fiberoptisk korn. 5.56x45mm-varianten bruker STANAG-magasiner, mens .308 Winchester-varianten bruker både SR-25 og M1A/M14-magasiner. .308-varianten veier 3 kg uten kikkertsikte.

Howa Scout rediger

Howa Scout er en speiderrifle-utgave av Howa 1500. Den har 470 mm pipe gjenget for lyddemper, og kommer bare i .308 Winchester.

Referanser rediger

  1. ^ Mann, Richard. The Scout Rifle Study. 3702 Rocky Branch Road, Princton, WV 24740: Shadowland Publishing. ISBN 9 781983 512544. 
  2. ^ Richard Mann (10. mai 2016). «Scout Rifle Shangri-La – Happy Birthday Jeff Cooper». Empty Cases. 
  3. ^ Richard Mann (6. juni 2016). «Can an AR be a Scout?». Shooting Illustrated. 
  4. ^ The Art of the Rifle by Jeff Cooper, p. 18
  5. ^ «Throwback Thursday: The Scout Rifle». 
  6. ^ To Ride, Shoot Straight, and Speak the Truth by Jeff Cooper, p. 139
  7. ^ Guns & Ammo, Thoughts From The Gunners Guru Arkivert 15. januar 2009 hos Wayback Machine. Arkivert 2009-01-15 hos Wayback Machine
  8. ^ Gun Tests (January 2002), "Scouting Out Two Scout Rifles: Steyr, Savage Go Head To Head"
  9. ^ Ordorica, Ray. "Is Ruger's New Gunsite Scout Rifle a Pretender, or Contender?", Gun Tests, May 2011
  10. ^ a b Sweeney, Patrick. «Building a Scout Rifle». Gunsmithing - Rifles. Iola, Wisconsin: F+W Media. ISBN 978-1-4402-2447-8. 
  11. ^ Savage 10 FCM Scout
  12. ^ Lee, Jerry (29. januar 2016). 2016 Standard Catalog of Firearms: The Collector's Price and Reference Guide. F+W Media, Inc. s. 1446. ISBN 978-1-4402-4441-4. 
  13. ^ Ramage, Ken (19. november 2008). Guns Illustrated 2009. Iola, Wisconsin: F+W Media, Inc. s. 164. ISBN 978-0-89689-673-4. 
  14. ^ Sadowski, Robert A. (21. juli 2015). Shooter's Bible Guide to Tactical Firearms: A Comprehensive Guide to Precision Rifles and Long-Range Shooting Gear. Skyhorse Publishing Company, Incorporated. ISBN 978-1-63220-935-1. 
  15. ^ Guns Magazine (March 2007), Ruger's super scout: John Taffin: 7mm-08 Frontier Model 77
  16. ^ Sheetz, Brian (April 18, 2011). "Ruger's Gunsite Scout Rifle", American Rifleman
  17. ^ Shideler, Dan (7. august 2011). Gun Digest 2012. Iola, Wisconsin: Gun Digest Books. s. 456. ISBN 978-1-4402-1447-9. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Speiderrifle&oldid=24261618»