Lyddemper

«Lyddemper» har flere betydninger.

Lyddempere til skytevåpen er som regel ekstrautstyr som monteres på eksisterende løp for å redusere smell ved avfyring av skudd, men kan også være en integrert del av løpet på et heldempede våpen. Lyddempere er som regel sylinderformede utvendig, og innmaten skal sørge for å dempe smellet som ellers oppstår når de varme kruttgassene fra løpet treffer den kalde luften på utsiden. Dette oppnås ved at demperen forsinker kruttgassene slik at de siver ut gjennom demperen gradvis, samt at den store overflaten til demperen skal ta opp mest mulig varme.

En CZ 452 American salongrifle (.22 LR) med lyddemper

I tillegg vil det normalt komme annen støy fra våpenet i form av mekanisk støy fra mekanismen, og et supersonisk smell når prosjektilet bryter lydmuren siden standardammunisjon i de fleste patrontyper har overlydshastighet. Den mekaniske støyen er det vanskelig å gjøre noe med, mens støyen fra det supersoniske smellet kan elimineres ved bruk av subsonisk ammunisjon. Subsoniske ladninger blir derfor ofte brukt sammen med lyddempere for patrontyper der det er praktisk med subsoniske ladninger uten for stor fare for feilfunksjon.

Lyddempere brukes stort sett på rifler og pistoler. Lyddempere for hagler har tradisjonelt sett vært lite effektive, men begynner også å bli populære. Lyddemping av vanlige revolvere er særdeles lite effektivt da det er utslipp av kruttgasser (og dermed lyd) mellom den roterende tønnen og løpet, som ikke kan dempes.

Historie

Utviklingen av de første kommersielt vellykkede lyddemperne for skyevåpen, har blitt kreditert til den amerikanske oppfinneren Hiram Percy Maxim. Han begynte å selge de første lyddemperne til skytevåpen rundt 1902, fikk et patent 30. mars 1909, og brukte siden varmemerket Maxim Silencer. Parallelt utviklet Maxim lyddempere for forbrenningsmotorer, hvor han brukte mange av de samme prinsippene.

Bruksområder

Lyddempere blir brukt for å hindre hørselsskader hos skyttere, for å unngå sjenerende støy fra skytebaner i bygningsnære strøk og for å unngå å forstyrre andre dyr i naturen enn dem man jakter på. En lyddemper vil også gi mindre opplevd rekyl, som kan gjøre at skytteren blir mer avslappet og skyter mer presist.

Jakt

Det har de siste årene stadig blitt mer populært for jegere å montere lyddempere på jaktvåpnene sine, fordi man ikke blir like avhengig av et stort hørselvern på jakt. Man går ofte i lange perioder før man treffer på dyr, og mange dropper hørselvern fordi de synes det er slitsomt å gå med. Når man da ser et dyr er det ikke alltid man har tid til å ta på seg hørselvernet før dyret er borte, og mange skyter uten hørselvern. Mange jegere monterer derfor lyddempere i forsøk på å minske risikoen for hørselsskader. I tillegg vil lyddemperen dempe munningsflammen, noe som vil være spesielt positivt ved jakt i skumring eller på nattjakt ettersom man slipper å bli blendet og dermed miste nattsynet. Siden jegere skal gå langt og bære på våpenet blir valget av modell ofte et kompromiss mellom vekt og demping.

Konkurranse

Mange bruker også dempere til konkurranse- og øvelsesskyting for å få mer behagelig rekyl og hindre hørselsskader. Her er ikke vekten så viktig og demperne kan derfor være tyngre og mer effektive, men på lengre enn korte skuddserier vil man kunne få problemer med at demperen blir varm og det oppstår luftspeiling i siktebildet (ofte omtalt som «mirage» i skyttermiljøet, som også er det engelske ordet for luftspeiling).

Mange bruker lyddempere til for eksempel jaktfelt og langholdsskyting. I skytesporter med lydutløste tidtakere kan en lyddemper medføre at tidtakeren ikke registrerer skuddene helt pålitelig, og lyddemper brukes derfor sjelden i dynamisk sportsskyting selv om det er tillatt.

Virkemåte

Utlikning av varme

Hoveddelen av smellet fra et skytevåpen, og det som lyddemperen tar sikte på å gjøre noe med, kommer av de varme kruttgassene som møter den kalde luften. Lyddemperen sin oppgave er å la de varme kruttgassene heller sive ut fra demperen i stedet for at alt skal komme ut på en gang. Det kan sammenlignes med at man slipper luften kontrollert og sakte ut av en ballong i stedet for å stikke hull på den. I løpet av denne tiden skal lyddemperen også forsøke å ta opp så mye varme som mulig fra kruttgassene. Dess mer varme demperen tar opp, dess mer effektiv er den.

På større patrontyper blir det også brukt et mer intrikat system hvor lyden blir dempet ved at refleksjoner fra de forskjellige sidene av kammeret interfererer, slik at ekkoene kansellerer (utligner) hverandre. Prinsippet og mange av teknikkene er de samme som i eksosanlegg for kjøretøy.

Utfordringer med varme

En effektiv demper vil derfor bli svært varm, men dersom man avfyrer mange nok skudd etter hverandre vil det danne seg en luftespeiling over og rundt demperen som gjør at målet ser ut til å «danse» gjennom siktemidlene. For å midlertidig løse problemet kan man bruke et varmetrekk («mirage-trekk») rundt demperen, men dette vil bare gi en kortvarig løsning på problemet ettersom det bare stenger varmen inne.

I tillegg kan lange skuddserier med mye varme være skadelig for demperen, og mange produsenter fraråder derfor lange skuddserier med mirage-trekk. Spesielt karbondempere tåler varme dårlig, mens aluminium, titan og stål tåler varme bedre.^{[trenger referanse]} Stål tåler varme spesielt godt, men holder også godt på varmen slik at den bruker lengre tid på å kjøle seg ned igjen.

Førsteskuddssmell

Førsteskuddssmell (engelsk: First Round Pop, FRP) er et fenomen som gjør at det første skuddet som blir skutt gjennom en lyddemper gir en høyere lyd enn de påfølgende skuddene. Forskjellen er gjerne 2-3 desibel, og man legger spesielt godt merke til fenomenet dersom man bruker subsonisk ammunisjon. Årsaken til førsteskuddssmellet er forbrenningen av oksygenet som opprinnelig er inni lyddemperen, og etter at første skudd er avfyrt vil oksygenenet som var der ha blitt erstattet med forbrenningsgasser. Dersom man stopper å skyte i et par minutter vil resultatet ved påfølgende skyting være et nytt førsteskuddssmell. Man sier gjerne at demperen har fått «kjølt seg ned», men det som er den egentlige årsaken til det nye smellet er at nytt oksygen har kommet inn i demperen der kruttgassene var.

Subsonisk ladning

Selv om man bruker en god lyddemper vil man fortsatt høre et kraftig smell med standardladninger for de fleste patrontyper ettersom prosjektilet som regel vil få stor nok hastighet til at det bryter lydmuren. For å unngå et supersonisk smell må man senke kulehastigheten, og for å oppnå en såkalt subsonisk ladning kan man bruke følgende metoder:

• Tyngre kuler
• Mindre krutt
• Porte løpet

Noen patrontyper er enkle å lade subsonisk fordi kulehastigheten med standardladningene ligger ganske nærme eller kanskje til og med under lydmuren, hvilket er på 343,2 m/s ved 20 °C i tørr luft. En av standardladningene på .22 LR med 40 grain (3g) kule har for eksempel en utgangshastigheter på 330 m/s, mens de fleste andre ladningene ligger litt over. På den populære hurtiggående patrontypen .223 Remington har en vanlig 4 grams (55 grain) kule derimot en utgangshastighet på hele 990 m/s og vil derfor være vanskelig å lade subsonisk med tanke på pålitelig drift av våpen med selvladende mekanismer.

Montering

For å montere lyddempere på skytevåpen har man tradisjonelt brukt gjenger mellom løp og lyddemper som man skrur sammen, og det er fortsatt den mest brukte metoden. En annen måte er hurtigkoblinger.

Hurtigkoblinger

Det fins mange forskjellige hurtigkoblinger på markedet, og noen krever proprietære flammedempere eller kompensatorer mens andre for eksempel kan monteres på standard A2-flammedempere. De fleste har en form for låsing i motsetning til lyddempere som skrus på med gjenger.

Hurtigkoblinger har de siste årene har blitt svært populære i USA. Av europeiske produsenter tilbyr for eksempel Ase Utra, RDS Tactical og B&T lyddempere med hurtigkoblinger.

Eksempler på systemer for hurtigkoblinger er:

• Ase Utra BoreLock
• A-TEC A-Lock mini.
• Dead Air Key-Mo Mount, kompatibel med dempere fra Energetic Arms og KGMade.
• Gemtech Bi-Lock Mount, kompatibel med dempere fra CMMG, Gemtech, GSL Technologies og NEMO.
• HK 3-Lug, ofte brukt på karabiner i 9×19 mm.
• Q Cherry Bomb Mount, kompatibel med dempere fra Chimera, Harvester Big Bore, Hybrid, Omega og Saker.
• Svemko Quick-Mount
• Yankee Hill Phantom

Gjenger

Utdypende artikkel: Glidekassegjenger#Munningsgjenger

Børsemakere utfører gjenging av løp for montering av lyddempere. Det er viktig at gjengene dreies konsentrisk med løpsaksen.

Toleranser

Toleranser på metriske gjenger er fastsatt av ISO, mens toleranser for unified-gjenger er fastsatt av ASME/ ANSI. Målene på de utvendige gjengene som sitter på løpet har som regel en h-toleranse (liten bokstav for eksterne gjenger), mens de innvendige gjengene som sitter i lyddemperen har en H-toleranse (stor bokstav for interne gjenger). h/H-toleranse skal i henhold til standarden nyttes til skyvepasning, mens j-js/J-Js derimot er spesifisert for sugepasning. ISO 2-6h/H er industristandarden for lyddempere, mens for eksempel produsenten Hausken i tillegg tilbyr og anbefaler i ISO 1-4h/H.^{[trenger referanse]}

Industristandarden for gjenging av løp legger opp til toleranser med relativt løs pasning mellom de eksterne gjengene på løp og interne gjengene i lyddempere, hvilket gjør at et løp gjenget for M14x1 uten problem vil akseptere alle lyddempere spesifisert med M14x1-gjenger. Slik løs pasning vil ikke utgjøre et problem med tanke sentrering av demperen i forhold til løpsaksen, ettersom gjengene sine 60° flanker vil sentrere lyddemperen når den skrus til. Med slik løs pasning ser man mindre treffpunktsendringer med og uten demper i forhold til trangere pasninger hvor gjengekantene, og ikke gjengeflankene, sentrerer lyddemperen.

Uansett hvilken toleranse man velger vil ytterdiameteren på de ytre gjengene (som på for eksempel løpsgjengene er) uansett være det samme som gjengedimensjonens navn, f.eks. 14 mm for M14 og 0,5 tomme for 1/2".

Med h/H-toleranse kan man oppnå den mest løse/ slarkete pasningen gjennom en kombinasjon av at h har negativt avvik (som betyr dypere kuttet minstediameter, selvsagt innenfor toleransen), mens H har et positivt avvik (som betyr større ytterdiameter, selvsagt innenfor toleransen).

For å få den trangeste pasningen med h/H-toleranse må man legge seg så nært null-linjen som mulig ifølge standarden. Det kan man oppnå gjennom en kombinasjon av at minstediameteren på løpets gjenger ligger øverst i toleransesjiktet for h (som betyr at minstediameteren på gjengene blir dreid mininalt ned, slik at det akkurat ikke fører til et positivt avvik i forhold til null-linjen), mens demperens gjenger ligger på laveste toleranse for H (maks. diameteren er minst mulig, slik at man akkurat ikke får et negativt avvik i forhold til null-linjen). De to ytterbegrensingene vil da være så nære hverandre som mulig.

I praksis bør man kanskje likevel ikke legge seg på den trangeste pasningen, ettersom det kan føre til problemer i form av større fare for riving (spesielt på rustfrie løp/ lyddempere) eller skader som oppstår dersom man monterer skitne gjenger. Dersom man er svært uheldig kan løpet være laget med større minstediameter og demperen med mindre størstediameter enn toleransen, og man kan få problemer med montering.

Tilpasning med sugepasning

En del børsemakere gjenger i god tro løp for et spesielt eksemplar av en demper med «sugepasning», hvilket innebærer en spesialtilpasnng for å oppnå så trang montering som mulig. Det tas da først mål av de innvendige gjengene i lyddemperen før løpet deretter gjenges etter dette med minimal klarning.

Formålet med sugepasning er at man ønsker å minimere konsekvensene dersom lyddemperen skulle begynne å skru seg av. På en løs lyddemper vil det være fare for at prosjektilet treffer innmaten og ødelegger demperen slik at det i verste fall kan utgjøre en fare for skytteren. Med sugepasning vil forskjellen mellom løpets og lyddemperens senterakse være minimal i tilfelle lyddemperen ikke er skrudd helt til.

På den andre siden kan sugepasning skape mange problemer, for det første ved at gjengene blir mer sårbare for skader som riving ved montering/ demontering, lettere setter seg fast og ellers blir lettere skadet om man monterer med smuss i gjengepartiet. Det også et svært kjent problem at skyttere med sugepasning på våpnene sine ofte får problemer med å montere andre lyddempere selv om de er oppgitt til å være samme gjengetype. Problemet er spesielt stort ved bytte mellom forskjellige produsenter, og med sugepasning kan man være så uheldig at gjengene på en annen lyddemper oppgitt til de samme gjengene stopper opp etter bare en omdreining.

Erfaringer viser at treffpunkt til våpen med lyddempere montert med sugepasning ikke er mer nøyaktige, og i noen tilfeller gir større forskjell i treffpunkt med og uten demper.^{[trenger referanse]}

Lyddemper for hagle

Det finnes lyddempere for hagler, men de er veldig uvanlige. De er store, tunge og lite effektive i forhold til den store størrelsen. I tillegg fins det utfordringer med at flere pellets blir avfyrt samtidig og at det er bevegelse i våpenet, og slike dempere blir derfor regnet som upraktiske.

Balanse på våpenet

Med lyddemper montert kan våpenet bli fremtungt, lengre og tyngre. For jegere blir disse problemene ofte minimert ved å kappe løpet, slik våpenet blir mer hendig å ha med seg i skogen. Løpet kan i Norge i kappes helt ned til 40 cm, men en del velger å litt mer løpslengde å gå på i tilfelle de skal reise på jakt i utlandet slik at de lovlig kan ta med sitt eget våpen i det aktuelle landet. I Sverige er minste løpslengde for eksempel 45 cm.^{[trenger referanse]}

En ulempe ved å kappe løpet er at utgangshastigheten på prosjektilet som regel blir lavere. Et unntak her er salongrifler, hvor mange etter kapping av løpet erfarer økt hastighet på prosjektilet.^{[trenger referanse]}

Regulering

Norge

I Norge er lyddempere i fritt salg og kan kjøpes av hvem som helst, i motsetning til mange andre land. Mange ser på lyddempere som et viktig verktøy for å dempe støyforurensing fra strengt regulerte skytebaner.

Asia

I Hongkong faller lyddempere inn under forbudet mot utstyr som er laget for å dempe lyd eller munningsflamme, og det trengs det tillatelse for oppbevaring. Ulovlig oppbevaring kan gi bøter opp til HK$100 000 og 14 år i fengsel.

I Pakistan er det strengt forbudt for sivile å oppbevare lyddempere, med livstid i fengsel som straff.

I Thailand er alle former for lyddempere kun tillatt for bruk av politi og militært personell.

Europa

I Danmark er ulisensiert oppbevaring av lyddempere forbudt iht. den danske våpenloven. Man kan søke det lokale politiet om tillatelse, men søknader blir som regel avslått. I praksis gis det bare tillatelser til politi og til jegere for bruk til nødslakting inne i bygninger.

I Finland regnes lyddempere som en del av våpenet, og man må fremvise våpenkort til selgeren ved kjøp.

I Frankrike er lyddempere i fritt salg.

Inntil 2012 var det i Italia forbudt å kjøpe og oppbevare lyddempere for andre enn militært personell. Fra september 2012 (D.M. 26/oct/2010 N° 204) blir en lyddemper regnet som en del av et sivilt skytevåpen, og er tillatt å eie og bruke bortsett fra til jakt.

I Nederland er lyddempere for luftvåpen tillatt, mens lyddempere designet for skytevåpen er forbudte.

I Polen er lyddempere ikke klassifiserte som «viktige våpendeler», og er derfor lovlig å kjøpe til alle patrontyper uten registrering eller tillatelse. Den polske våpenloven sier egentlig at man ikke kan få innvilget søknad på våpen som enten har lyddemper eller en festeanordning for bruk av lyddemper, men denne loven blir ikke håndhevet. I praksis får sportsskyttere, jegere og våpensamlere tillatelse til å eie skytevåpen som kommer med lyddempere fra fabrikk, og man kan derfor i praksis fritt eie, kjøpe, selge og manufaktuere lyddempere. Lovverkert i Polen er derfor i endring.

I Romania er det forbudt for sivilie å kjøpe eller oppbevare lyddempere, og bare politi og militært personell har lov til å bruke dem.

I Russland er bruk av lyddempere (definert som «utstyr for støyfri skyting») forbudt for sivile, og det er forbudt for forhandlere å selge dem. Imidlertid fins det ingen straff for kjøp og oppbevaring, og loven mangler en definisjon på hva som regnes for utstyr for støyfri skyting. Det er derfor helt opp til ekspertene i en eventuell etterforskning å avgjøre om en lyddemper er ulovlig, og de samme reglene kan også gjelde for flammedempere og kompensatorer. Lyddempere blir ofte brukt på luftvåpen i Russland.

I Storbritannia er salg av lyddempere delt inn i fire kategorier:

1. For å kjøpe lyddemper til luftvåpen og etterlikninger trenger man ikke lisens, og i de fleste tilfeller heller ingen identifikasjon.
2. For hagler med kapasitet på opptil 3 patroner må man vise frem våpenkortet, men selgeren tar ikke vare på opplysningene.
3. Dersom haglen er klassifisert som et skytevåpen (større kapasitet enn 3 patroner) må våpenkortet ha påtegnet en særskilt tillatelse for kjøp av lyddemper.
4. For rifler må våpenkortet vise tillatelse for kjøp av lyddemper samt hvilket våpen den er tiltenkt.

På alle våpenkort må våpenet og patrontypen godkjennes av politiet før man får et tillegg på kortet som sier at en lyddemper kan kjøpes. Vanligvis godkjenner politiet søknader for lyddempere til jakt og sportsskyting ettersom risikoen for hørselsskader er signifikante, samt at støyforurensing generelt er et problem med sportsskyting.

I Sverige er lyddempere lovlig til jakt, men det kreves en egen lisens for å kunne kjøpe lyddempere og det gis bare tillatelse til enkelte spesifiserte sentertente patrontyper. For å få en slik lisens må man eie en rifle i klasse 1 eller 2, og søknader på lyddempere blir som regel alltid innvilget.

I Tsjekkia er lyddempere regnet som et klasse-A våpen iht. §4 av våpenloven og krever en spesiell tillatelse for oppbevaring, hvilket i praksis medfører at lyddempere er forbudte.

I Tyrkia er sivilt kjøp, salg og oppbevaring av lyddempere strengt forbudt med en strafferamme på opptil 25 års fengsel om man blir dømt. Lyddempere kan bare kjøpes av militært personell etter godkjenning fra offiseren som styrer våpendepoet på basen. Polititjenestegjørende kan ikke kjøpe eller oppbevare lyddempere på egen hånd med mindre de blir utstedet av den lokale enheten, i hvilket tilfelle de vil være registrert sentralt hos Generealdirektoratet for Sikkerhet i Ankara.

I Tyskland blir lyddempere juridisk behandlet på samme måten som våpentypen den skal settes på, hvilket vil si at for et våpen som krever søknad og tillatelse vil det kreves en identisk søknad med tillatelse for lyddemper. Ettersom luftvåpen er i fritt salg i Tyskland er også lyddempere til disse i fritt salg, men for kruttvåpen kreves det at man kan bevise et «behov». Slike behov er nesten umulige å bevise med mindre man skal drive med pestkontroll på gravgårder eller i store byer.

I Ungarn er kjøp og oppbevaring av lyddempere forbudt for sivile.

I Østerrike er kjøp og oppbevaring av lyddempere forbudt iht. §17 av den Østerrikske våpenloven.

Nord-Amerika

I Canada er lyddempere i utgangspunktet forbudt, med mindre man får tak i en veldig uvanlig og spesifikk lisens for oppbevaring, bruk og transport. Sivile har ikke lov til å importere lyddempere, og det trengs egne lisenser for forhandlere som ønsker å importere og selge lyddempere. Som regel er lyddempere bare tilgjengelig for politi, naturforvaltning og militært personell.

I USA kan man kjøpe og bruke lyddempere i 39 av 50 stater, men det krever en søknadsprosess til ATF hvor man må betale en avgift på $200 og gjennomgå en grundig kriminell bakgrunnssjekk. Man får da et stempelmerke som hører til lyddemperen og blir beviset på at eieren har tillatelse til å inneha utstyret. Stempelmerket er øremerket til den ene lyddemperen, og for å kjøpe enda en lyddemper må man søke på nytt og betale for enda et stempelmerke.

Det er mange regler for produksjon og salg av lyddempere (både føderale og statlige). En lyddemper må for eksempel være produsert innenlands for å kunne selges i USA, slik at import ikke er mulig.

I de følgende statene er lyddempere forbudte å eie for sivile: California, Delaware, Hawaii, Illinois, Iowa, Massachusetts, Minnesota, New Jersey, New York, Rhode Island, og District of Columbia. Føderal lov gir svært strenge straffer for voldelige kriminelle handlinger ved bruk av lyddempere, hvilket har en minstestraff på 30 år.

Oseania

I alle australske stater er lyddempere forbudt. New Zealand har ingen restriksjoner på produksjon, salg, oppbevaring og bruk av lyddempere.

Kjente produsenter av lyddempere

Merke	Nasjonalitet	Utfyllende info
A-TEC	Norge	Produseres i Son i Akershus.
AAC	USA	Kjent amerikansk produsent av lyddempere som blant annet har utviklet .300 Blackout-patronen.
ALM	Norge	Produseres i Moi i Rogaland.
Ase Utra	Finland
Brügger & Thomet	Sveits
Hausken Våpenteknikk AS	Norge	Produseres i Tysvær i Rogaland (avisartikkel om bedriften: Lite firma med stor idé – Haugesunds Avis, 22.01.2004)
Nielsen Gunparts	Danmark
S&L (Schultz & Larsen)	Danmark

Militær bruk

En militær skarpskytterrifle med lyddemper.

I militær sammenheng kalles lyddempere heller for signaturdempere, fordi de også minsker munningsflammen. Begrepet lyddemper kan dermed i militær sammenheng oppfattes som misvisende ettersom man ikke klarer å få til en fullstendig demping grunnet overlydssmellet. Overlydssmellet er dog den svakeste av de to støykomponentene, og det blir derfor meget vanskelig å bestemme hvor et skudd kom fra selv om bare kruttsmellet blir dempet. Fienden vil derfor ha vanskelig for å lokalisere hvor et skudd kom fra grunnet mindre signatur. Lyddempere blir brukt av skarpskyttere for å ytterligere maskere posisjonen deres ettersom de oftest skyter fra skjul.

Militæret personell bruker oftest hurtigmontasjer for å montering av signaturdempere fremfor å bruke gjenger fordi det både er enklere, raskere og mer driftssikkert å montere/ demontere med tanke på om eventuelle gjenger skulle bli skitne og rive seg.

Lyddempere på film

Filmer og skjønnlitteratur har bidratt til at de fleste tror at en lyddemper gjør et våpen bortimot totalt lydløst, men i virkeligheten vil man fortsatt høre et ganske tydelig smell med de fleste patrontyper som kan sammenliknes med smell fra en spikerpistol eller en hammer. Unntaket er våpen for svake patrontyper som for eksempel .22 LR eller mindre, som kan dempes noe mer. I tillegg er vanligvis størrelsen på selve lyddemperen mye mindre i Hollywood-filmer enn den måtte ha vært i virkeligheten for å oppnå en slik dempning. Nyere modeller er noe mer effektive, og effektiviteten varierer med forskjellige kruttyper og ammunisjon med ulike typer ballistiske egenskaper.

Se også

• Hørselstap
• Flammedemper
• Kompensator
• Blåstdemper
• Heldemper
• Rekylforsterker

Eksterne lenker

• Valg av gjenger - SVEMKO AS
• Understanding Thread Specifications for Sound Suppressors - YouTube - Video som viser metoder for måling av toleranse på munningsgjenger