Skyvemating og kontrollert mating
Skyvemating og kontrollert mating er to begreper innen våpenteknikk for å beskrive hvordan sluttstykket fører patronen inn og ut av kammeret.
- Med skyvemating griper ikke utdragerkloen rundt patronen før den er ført helt inn i kammeret, og patronen må dermed kamres helt før den kan tas ut.[1]
- Med kontrollert mating griper utdragerkloen rundt patronen fra den strippes av magasinet til den er ført helt inn i kammeret,[2] og har dermed mulighet til å dra ut patronen før den er kamret helt.
Diskusjon rediger
Hvilket av de to systemene som er best har vært gjenstand for stor diskusjon de siste 50 årene,[3] og begge systemene har sine styrker og svakheter. Noen foretrekker kontrollert mating til jakt på farlige dyr. Det har vært en trend at de fleste nye våpen blir laget med skyvemating. Skyvemating er i de fleste tilfeller billigere å konstruere.
Dobbelmating rediger
Den eneste ulempen med skyvemating er muligheten for dobbelmating dersom sluttstykket delvis kamrer en patron og deretter veksles tilbake slik at enda en ny patron blir delvis kamret. Dobbelmating i seg selv er noe uvanlig uten annen årsak, men skjer tidvis som følgefeil av en annen feilfunksjonering. En kontrollert matemekanisme skal på sin side ikke ha mulighet for dobbelmating dersom den fungerer korrekt.
Hylsehavari rediger
Skyvemating skal på sin side i teorien gi mulighet for å designe et sikrere våpen ved hylsehavari (for eksempel ved overtrykk eller stort patronspill) ved at man kan designe sluttstykket med en mindre utdragerklo, hvilket gir en større kontaktflate for sluttstykket og dertil bedre støtte for hylsebunnen under avfyring.
Utstøter rediger
De fleste skyvematede mekanismer benytter en fjærbelastet utstøter i støtbunnen.[4] Dette medfører at et skyvematet sluttstykke vil kaste ut den brukte hylsen så snart hylsehalsen går klar utkasteråpningen. De fleste kontrollert matede mekanismer benytter en fast utstøter i glidekassen. Dette medfører at et kontrollert matet sluttstykket må dras helt tilbake før den brukte hylsen blir kastet ut. Dette kan gi marginalt raskere veksling med skyvemating, ettersom sluttstykket ikke trenger å repeteres like langt tilbake.[5]
Utdragerklo som glipper rediger
Kontrollert mating skal i teorien gi sikrere mating og utdrag, men kan gi i noen tilfeller gi større problemer i tilfelle feilfunksjonering. En noe uvanlig feilfunksjonering, men som kan skje, er dersom utdragerkloen glipper under kamring slik at patronen føres inn i kammeret foran utdragerkloen med kontrollert mating. Dette kan føre til at man hverken klarer å lukke sluttstykket eller dra ut den kamrede patronen. Utdragerkloen på mekanismer med kontrollert mating er ikke designet for å bøye seg rundt rillen på en kamret patron, og i tilfelle dette blir nødvendig kan det skade utdragerkloen. En konsekvens av dette er at man med kontrollert mating ikke bør fylle en enkeltpatron direkte inn i kammeret, men først må fylle den ekstra patronen i magasinet før den føres inn i kammeret med sluttstykket.[6] Skyvematede sluttstykker er på sin side designet for å bøye seg rundt rillen på den kamrede patronen, og kan ikke få dette problemet.
Eksempler på våpen med kontrollert mating rediger
- Mauser M98
- Winchester Model 70 (før 1964)
- Sako 85
- M1911-pistolen
Eksempler på våpen med skyvemating rediger
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Controlled Feed vs. Push Feed Rifles - What's the Difference?
- ^ Bolt-Action Rifles: Push Feed Vs. Controlled Feed | Gun Digest
- ^ American Hunter | Bolt-Action Rifles: Push-Feed vs. Controlled-Round-Feed
- ^ Controlled Round Feed Rifles vs Push Feed Rifles
- ^ How Does It Work: Push Feed vs Controlled Feed – Forgotten Weapons
- ^ Bolt Actions: Controlled Feed or Push Feed?