Blåstdemper

En «blåstdemper» (engelsk muzzle shroud, linear compensator, blast shield eller concussion reduction device (CRD)) er en innretning av sylindrisk eller annen form som omslutter munningen på et skytevåpen og som er utformet for å lede bort støy og sjokkbølger under avfyring fra skytteren samt andre som befinner seg bak og til sidene for våpenet.^[1]^[2]^[3] En blåstdemper er ofte montert på munningen.

En flammedemper uten langsgående åpninger kan sees på som en form for nlastdemper. En blåstdemper skiller seg fra en lyddemper ved at den primære oppgaven ikke er å dempe lyden, men snarere bare lede den bort ved å omdirigere lydtrykket for å øke komforten til skytteren og redusere munningsblåsten ned til et behagelig nivå.^[4]

Lineære kompensatorer er også en form for blåstdempere. Mens de fleste kompensatorer leder kruttgassene til siden og bakover så leder de fleste lineære kompensatorer kruttgassene fremover. Lineære kompensatorer og lyddempere har ikke ulempene støy og trykk på standplass som med vanlige kompensatorer, og reduserer faktisk disse ved at kruttgasser med høyt trykk slippes fremover i reduserte hastigheter.

En blåstdemper kan brukes sammen med andre typer munningsutstyr, som for eksempel rekyldemper, flammedemper eller hybridvarianter av flamme- og rekyldempere. På denne måten kan man oppnå noe redusert rekyl ved hjelp av en rekyldemper, men med mindre støy og trykk enn hva man normalt ville fått med bare rekyldemper. Imidlertid vil blåstdemperen vanligvis også øke rekylen noe i forhold til om man bare bruker munningsbrems. ^{[trenger referanse]}

Motivasjon rediger

Selv med dobbelt hørselsvern (ørepropper og øreklokker) har enkelte skyttere opplevd hørselstap på grunn av høyt volum eller mye skyting,^[5] trolig på grunn av at sjokkbølgene fra munningsblåsten går gjennom bihulene og beinvevet i ansiktskraniet. Støyen oppleves ofte som økt når det skytes innendørs^[6] eller andre steder hvor det er trangt. Lyddempere brukes i økende grad av skyttere for å redusere sjokkbølgene og dermed hindre hørselsskader, men er ikke alltid et alternativ grunnet for eksempel varmskyting og tilhørende varmeflimmer. Blåstdempere fører sammenlignet med lyddempere ikke til særlig mye mer varmeflimmer, ettersom lyddemperens arbeid er å absorbere varmen fra det brente kruttet. Det ekstra varmeflimmeret kan gjøre det vanskelig å sikte presist, særlig på små mål på lang avstand. Lyddempere kan også være vanskelig å få tak i i enkelte land, mens blåstdempere vanligvis er i fritt salg.

En blåstdemper kan også øke komforten i forhold til en rekylbrems når det skytes liggende, ettersom det vil blåses opp mindre støv fra bakken.^[7]

Mengde støyreduksjon rediger

Lydbølger er semi-retningsbestemte.^{[bør utdypes]} De består både av punkt- og linjebølgeutbredelse.^{[bør utdypes]} Prosjektil avgir for det meste støy via linjebølgeutbredelse etter at det har forlatt løpet. I øyeblikket prosjektilet kommer ut fra løpet produserer det en hovedsak en bølgeutbredelse med punkt-bias. (Dette skyldes i stor grad at sjokkbølgene går forover langs innsiden av pipen, og dermed hindrer bølgeutbredelse fra prosjektilet og bakover i pipen.) Lydbølgene følger en stadig voksende trykkboble som brer seg ut fra munningen idet kruttgassene beveger seg i supersonisk hastighet, og dette som kalles munningsblåsten. Bortsett fra med ladninger som har ekstremt lavt trykk så vil kruttgassene som kommer ut fra pipen generere mye høyere lydtrykk (dBa) enn noen andre aspekter på våpenet (for eksempel hane, avtrekkerhaken, sluttstykket, supersonisk flyvesignatur, etc.).

Det supersoniske smellet ballistiske smellet rundt en flyvende kule ligger vanligvis rundt 136-138 dB, mens munningsblåsten kan nå 168 dB. Ved å omslutte munningen kan blåstdemperen fokusere og styre lydbølgene langs prosjektilets flyveakse bort fra skytteren. Dette kan alene dempe lydtrykket hos skytteren med 12-18 dB.

Målinger har vist at skyting med kompensatorer økte oppfattet lydnivå hos skytter med mellom 5 til 10 dB i forhold til skyting uten kompensator, og at det totale lydnivået hos skytter kan komme opp i 160 dB(A) ± 3 dB (en faktisk økning på 21-25 dB).^[8] En årsak til dette er at hjernen undervurderer støynivået på lydimpulser med kortere varighet enn 0.3 sekunder. Smertefullt ubehag oppstår ved ca. 120 til 125 dB(A),^[9] mens øvre smertegrense angis av noen kilder som 133 dB(A).^[10] For å dempe støynivået med tilstrekkelig mange dB er det derfor vanlig at skyttere med kompensator bruker «dobbelt hørselvern», som vil si både øreplugg og øreklokker, gjerne med aktiv støydemping.

Med utgangspunkt i et skuddsmell på 160 desibel, og fratrekt et forminsket lydtrykk hos skytteren på 12-18 dB for blåstdemperen, vil dette gi et hypotetisk støynivå på 142-148 dB hos skytter,^{[trenger referanse]} som fremdeles ligger over smertegrensen på ca. 120 til 125 dB(A). Det således åpenbart ikke trygt å skyte kun med blåstdemper uten hørselvern, ettersom det hypotetisk enda er 22-28 dB ned til smertegrensen, og et godt hørselvern bør benyttes for å ta unna en viss den av de resterende antall desibel.

Lovlighet rediger

USA rediger

I USA har ATF avgjort at blåstdempere ikke skal klassifiseres som lyddempere ettersom støyen ikke dempes når man måler lydtrykket på to målepunkter; 1 meter til siden og 0 meter foran (direkte til siden), samt 1 meter til siden og 5 meter foran. Den eneste funksjonen en ATF-godkjent blåstdemper utfører er dermed å skjerme området bak skytteren mot den verste kruttsmellen.

Galleri rediger

En MG34 med en konisk blåstdemper.
En KRISS Vector med en blåstdemper.
En Lee Enfield jungelkarabin (No. 5 Mk I) med konisk blåstdemper.
En sikteforlenger brukt i 10 meter luftrifle er i praksis en form for blåstdemper, selv om de primært brukes for å forlenge sikteradien.
En Lewisgun med blåstdemper.