Åpne hovedmenyen

Koordinater: 58°02′40″N 7°08′50″Ø

Spangereidkanalen
Spangereidkanalen
Spangereidkanalen
Lengde0,93 km
Byggeår2006–2007
Kapasitet
SkipsbreddeFra 12 til 20 m
Dypgåendem
Fri seilingshøyde4,5 m

Spangereidkanalen
58°2′37″N 7°8′32″E

Spangereidkanalen går tvers gjennom Lindesneshalvøya i Lindesnes kommune gjennom Spangereid fra Store Båly til Lenesfjorden. Den ble vedtatt bygget i 2005 etter over 20 år med planlegging fra kommunen. Finansieringen ble sikret med bidrag fra stat, nabokommuner og det private næringsliv i regionen. Hensikten med kanalen er å gi småbåttrafikken en mulighet til å passere Lindesnes uten å gå ut på havet. Med en seilingshøyde på 4,5 m er imidlertid de fleste seilbåter utestengt fra å passere kanalen og må fortsatt runde Lindesnes til havs.

Kanalens historie går tilbake til 700-tallet og er enestående i sitt slag i Norge. Trolig har vikingskip kunnet passere gjennom kanalen. Den er siden fylt igjen og var inntil anlegget på 2000-tallet helt borte.

Flere smale eid ga slike muligheter, men den vanligste måten å få skip med seg var å dra dem over på en spesiell vei belagt med stokker kalt «spong», flertall «spenger».

Innhold

StederRediger

DronningbryggaRediger

Dronningbrygga er en 60 meter lang brygge oppkalt etter dronning Sonja, som sto for den offisielle åpningen av kanalen 5. juli 2007. Bryggen ligger på den sørlige siden av kanalen, lengst mot munningen ut mot Lenesfjorden.

HistorieRediger

 
Spangereidkanalen på kartet

JernalderRediger

Utgravinger i 2001 ved førstekonservator og fylkesarkeolog Frans-Arne Stylegar viste at det så tidlig som i år 700 hadde eksistert en kanal over eidet. Funnet var en kanal som var 12 meter bred og 2 meter dyp. Funnet av denne kanalen er helt unikt i norsk sammenheng, og er et av de største byggeprosjektene som kjennes i dag fra norsk jernalder. Man fant også avtrykk etter påler som er rammet langt ned i jorda, og rester etter treverk opp etter kanalveggene.[trenger referanse]

1500–1800-talletRediger

Man kjenner beskrivelser av ”Groben” fra et kart laget i 1724, men også fra en rettssak om land som var i gang 1595 og først avsluttet i 1787, nesten 200 år senere. Den ene parten hevdet at kanalen var eiendomsgrense. Ingen hadde hørt om båter der.

Planene om en kanal over eidet ved Høllen er gamle. Rundt år 1600 skriver Peder Claussøn Friis om denne kanalen i boka Norriges oc Omliigende Øers sandfærdige Bescriffuelse (trykket 1632). Han skriver at i fordums tid var det forsøkt gravd en kanal, men det måtte oppgis da en støtte på fjell.

Siden den gang har planene om en kanal blitt tatt opp flere ganger, senest i 1880-årene. I 1810, under krigen med England, satt en kapteinløytnant Michael Bille[1] på Spangereid og skrev et brev til kongen i København. I brevet ber han kongen ta opp planen om en kanal over eidet. Det ville gjøre skipsfarten tryggere mot engelske kaprere. Restene etter det man i dag kaller "Billes groper", stammer fra prøvegraving utført på denne tiden.

1990-åreneRediger

Sent på 1980-årene og i begynnelsen av 1990-årene begynte daværende ordfører i Lindesnes kommune, Ansgar Gabrielsen, arbeidet med å få tegnet inn kanalen på kommunens arealplan, en del av kommuneplanen. Kanalen ble åpnet for trafikk den 22. juni 2007 med kranselag av daværende ordfører Ivar Lindal, en sterk pådriver for å få kanalen bygget. Kanalen ble åpnet offisielt av dronning Sonja den 5. juli 2007 med følge fra kongehus fra hele Europa.

FinansieringRediger

 
Innseiling til kanalen fra nord, Lenefjorden
Foto: Philip Gabrielsen

Kanalen er finansiert ved hjelp av gaver, private selskaper, kommune og stat. Kanalen er estimert til å ha kostt cirka 35 millioner kroner inkludert opprustning og bygging av veier, gang- og sykkelstier samt bruer i tilknytning til kanalen.

Finansielle bidragsytere til kanalen:

  • Staten bidrar igjennom Samferdselsdepartementet med 7 millioner til omlegging av riksvei 460.
  • Vest-Agder fylkeskommune bidrar med 9 millioner hvorav 7,5 millioner er til opprusting og omlegging av fylkesveien i forbindelse med bygging av kanalen. I tillegg er det bevilget inntil 1,5 millioner til stedsutvikling i Høllen i kanalområdet.
  • Lindesnes kommune bidrar ved salg av nærliggende eiendommer til kanalen med 4 millioner.
  • Mandal kommune har bidratt med 1 million.
  • Lyngdal kommune har bidratt med 800 000 kroner.

Også private selskaper har gitt større og mindre bidrag.

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Nord, Einar og Wasberg, Gunnar C. «Magiske Mølen», Larvik og Omegns Turistforening.

Eksterne lenkerRediger