Sophie Brahe
Sophie Brahe (Sophia, Sophi, født 22. september 1556, eller 24. august 1559, på Knudstrup (Knutstorp) i Onsø herred, Skåne, død 1643 i Helsingør) var den yngste av Otte Thygesen Brahe og Beate Clausdatter Billes ti barn. Hennes eldste bror var astronomen Tycho Brahe. Sophie var utdannet i både klassisk litteratur, astrologi og alkymi. Hun assisterte Tycho i hans mange forsøk, og besøkte ham ofte i observatoriet på Hven.
| Sophie Brahe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. aug. 1559[1] Knudstrup[2] | ||
| Død | 1643[2][3][4][5] Helsingør[2] | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, historiker, godseier, genealog | ||
| Ektefelle | Otte Andersen Thott (1579–1588)[2] Erik Lange (1602–1613)[2] | ||
| Far | Otte Thygesen Brahe[2] | ||
| Mor | Beate Clausdatter Bille[2][6] | ||
| Søsken | Tycho Brahe[2][6] Jørgen Ottesen Brahe[2] Axel Ottesen Brahe[2] Steen Brahe til Knudstrup[2] Knud Brahe | ||
| Barn | Tage Ottesen Thott til Eriksholm[2] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[7] | ||
Biografi
redigerHun var født inn i de høyeste sirkler. Faren og flere av hennes brødre var riksråder, mens moren ble dronning Sophies hoffmesterinne. Hun var sterkt knyttet til sin bror Tycho. De delte en felles opposisjon mot familien som ikke anerkjente naturvitenskap som passende beskjeftigelse for adelige, og minst av alt for kvinner.[8]
I 1579 ble Sophie gift med Otte Thott til Eriksholm, og fikk et barn med ham, sønnen Tage Thott. Etter at mannen døde i 1588, styrte hun Eriksholm (i dag Trolleholm i Skåne) for sønnen. Ifølge Tycho er det på dette tidspunkt at henne vitenskapelige interessere kommer frem.[9] Hun ble en hyppig gjest på Uranienborg, Hven, hvilket kan ses fra værprotokollene. Noe kan tyde på, at hun også har utfylt en rolle i det sosiale liv omkring broren, som Tychos ikke-adelige hustru ikke har kunnet utfylle.[10]
Hun studerte hortikultur, kjemi, medisin og astrologi. I sin beskrivelse av Sophie omtaler Tycho søsterens have på Eriksholm som noe helt enestående i Norden: Kunstferdig anlagt helt fra begynnelsen. Tycho gjorde også noe for å gjøre haven kjent i bredere kretser. Da han i 1590, på Hven hadde besøk av landgreve Wilhelm av Hessens hoffastronom, Christopher Rothmann, tok han ham med på besøk på Eriksholm.
Sophie skal ha hatt et kjemisk laboratorium som gikk under navnet Colchis[11] ute i haven, hvor hun har fremstillet legemidler og skrevet resepter, som hun blant annet har delt med kongefamilien.[9]
Hun lærte seg ved selvstudium å oppstille horoskoper, og hennes bror oppfattet henne som en profesjonell i faget, i motsetning til hans lærde venner. I et brev til Margethe Brahe skriver hun om et besøk hos sin søster:
Ieg snacket om Distelering, och tog min Nativitet Bog frem, och lod Anne see, og snacket da om dett, Ieg kunde haffue Ro aff...
Zeeberg, Peter: Urania titani, Museum Tusculanum, 1994
Sophie har trolig innført venner og bekjentes horoskoper i denne natitivitetsbok, og brukt den til adspredelse for seg selv og andre.[9] Hun behersket ikke latin, og fikk derfor oversatt astrologiske bøker til dansk. I 1590 var hun hele 13 ganger på besøk på Hven, og samme år dannet hun par med Tychos gode venn, den jydske alkymisten Erik Lange til Engelsholm.
Ekteskap med Lange
rediger.jpg)
Erik Lange hadde ikke stor suksess med alkymien, hvilket gikk ut over parets økonomi. Han flakket rundt i Nord-Tyskland på jakt etter mesener og penger til gullmakeriet. Fra denne perioden stammer Tychos lange dikt Urania Titani om søsteren, som gir en solidarisk og psykologisk skildring av søsterens håp, tvil og lengsel. I 1599 oppsøkte hun Lange i Tyskland, og i de følgende årene finner vi henne både i Hamburg og i Holsten, oftest alene. I 1602 blir parret gift i Egernførde, hvor de bodde sammen i den ytterste fattigdom.
Sophie beskriver i et brev fra Skåne til søsteren Margrethe, hvordan hun ikke hadde et helt par strømper å ta på, og hvordan et par danske adelsdamer som kom på besøk, måtte gi henne deres undertøy og innløse Eriks tøy hos pantelåneren.[9] I 1608 var Lange i Prag, hvor han døde etter 1613.
Slektsforskning
redigerEt annet interessefelt var genealogi. Det finnes bevart en veldig slektsbok på over 900 sider, og en rekke kopibøker med slektshistoriske opplysninger. Disse stammer fra de siste tredve årene av henne liv i Helsingør, lenge etter Tychos død, og etter at hun var blitt enke for annen gang. Hennes store slektsbok var renskrevet i 1626, og har vært betegnet som et høydepunkt i renessansens danske slektsforskning.[10]
Ettermæle
redigerSophie Brahe har via egne studier sammen med hjelperen Live Larsdatter,[12] og ikke minst som sin brors assistent vunnet en plass i naturvitenskapens historie. Hun er avbildet på familiens epitafium i Kågerød kirke, ikke langt fra barndomshjemmet på Knudstrup. Noen år etter hennes død, brakte sønnen hennes etterlatenskapene til Thotts familiegrav i Torrlösa, i nærheten av Eriksholm. Mausoleet ble ødelagt i 1862, men i 1914 ble det satt opp en minnesten på stedet hvor kisten hennes opprinnelig ble lagt ned.[13]
Referanser
rediger- ^ Dansk Kvindebiografisk Leksikon, www.kvinfo.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l «Sophie Ottesdatter Brahe Ca 1556 — 1643 Lärd kvinna, astronom», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID SophieBrahe, besøkt 1. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliography of the History of the Czech Lands, BHCL-UUID b9be4435-460d-4eef-a32a-5e0617c07f7d[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00482140[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alvin, oppført som Sophia Brahe, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:32789[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Biographical Dictionary of Women in Science, side(r) 170, bind 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ The History of Nordic Women's Literature, nordicwomensliterature.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sophie Brahe i Dansk Kvindebiografisk Leksikon
- ^ a b c d Zeeberg, Peter: Urania titani, Museum Tusculanum, 1994
- ^ a b http://www.kvinfo.dk/side/170/bio/212/ Dansk Kvindebiografisk Leksikon
- ^ http://www.popularhistoria.se/artiklar/att-kunna-allt/ Att kunna allt, popularhistoria.se
- ^ Friis, F.R.: Sofie Brahe Ottesdatter. En biografisk Skildring, G.E.C. Gad's Universitetsboghandel, 1905
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. september 2010. Besøkt 14. august 2010. Tychobrahe.com
Litteratur
rediger- Ogilvie, Marilyn Bailey: Women in science : antiquity through the nineteenth century : a biographical dictionary with annotated bibliography. Cambridge 1986