Åpne hovedmenyen

Steen Brahe til Knudstrup

dansk riksråd

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han ble født på gården Gladsaxe som sønn av Otte Thygesen Brahe til Knudstrup (1518–1571) og Beate Clausdatter Bille (1526–1605), og hørte til sin tids viktigste adelsmenn både i forhold til staten og de mange gods han var i besittelse av.

I motsetning til storebror Tyge fikk han en mere praktisk utdannelse. Etter å ha gått i skole i Århus ble han satt i hus hos Steen Rosensparre for å bli oppdratt i hoffets skikk og seder.

Hoff- og embedsmannRediger

Senere ble han hoffjunker, skjenk og til sist riksråd, et embete han beholdt i over 40 år. I 1589 fulgte han som hoffmester Skottlands kommende dronning, prinsesse Anna, til Norge, hvor de måtte overvintre, og hvor kong Jakob VI oppsøkte sin brud. Det følgende år ledsaget han kongeparet via Skåne ned til Danmark og derfra til Skottland.

Fra 1593 til 1596 var han medlem av et triumvirat under regjeringsrådet, som regjerte for den mindreårige prins Christian. Til dekke for disse utgiftene fikk han len både i Munkeliv kloster og Skt. Hans kloster i Bergen, uten ekstra omkostninger.

Steen Brahe arvet etter faren halvdelen av Knudstrup, den andre halvdelen kjøpte han i 1594 av broren Tycho Brahe rett før denne forlot Danmark. Med sin første hustru fikk han senere Næsbyholm på Sjælland, og med den anden hustru overtok han Barritskov og Bradskov. I 1581 kjøpte han Bregentved og arvet siden Tersløsegård på Sjælland, Hvedholm på Fyn og Engelsholm i Jylland.

FamilieRediger

Han ble gift hele tre ganger, først med Birgitte Rosenkrantz, dernest med Kirstine Holck og til sist med Sophie Rostrup. Med sin første hustru fikk han 7 barn, med den andre 2 mens det siste ekteskapet var barnløst. Blant sønnene var Otte Steensen Brahe til Næsbyholm, senere riksråd Jørgen Steensen Brahe til Hvedholm og Tyge Brahe.

Steen døde på Kalundborg slott og ble begravet i familiegraven i Kågerød kirke, i nærheten av Knudstrup (svensk: Knutstorp), Onsø herred i Skåne.

Eksterne lenkerRediger