Solveien (Oslo)

gate i Oslo
(Omdirigert fra «Solveien»)

Solveien er en vei i bydel Nordstrand i Oslo.[1] Veien går fra Kongsveien til Ljabruveien og er 3,9 km lang.[2]

Solveien
Solveien, med utsikt mot fjorden (til venstre).
Basisdata
NavnSolveien (1148)
LandNorge
StrøkNordstrandhøgda
BydelNordstrand
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1904/1917
NavnebakgrunnVeien går over en åsrygg der solforholdene er ekstremt gode, derav navnet
TilstøtendeKongsveien, Bekkelagsveien, Torsborgveien, Bekkelagsterrassen, Midttunveien, Furubråtveien, Axel Huitfeldts vei, Cappelens vei, Vingolfveien, Kastellveien, Kastellbakken, Seterliveien, Via Nova, Spiralen, Lillebakken, Krokkleiva, Erling Schiøtz' vei, Nordstrandveien, Bjerkelia, Stuttvegen, Birgitte Hammers vei, Ingiers vei, Breidablikkveien, Ljabruveien

Kart
Solveien
59°52′56″N 10°46′38″Ø

Solveien regnes som en av Oslos dyreste adresser, og slik har det vært siden tidlig på 1900-tallet.[2]

Husnumrene løper fra 1 til 145 og fra 2 til 148.

Historie rediger

Veien ble anlagt i flere etapper og har hatt flere navn. Den eldste delen som gikk fra Nordstrandveien til Ljabruveien het Jomfru Andersons vei. Dette navnet fikk veien fra eieren av Vestre Sæter gård, Mathilde Andersson, som anla veien i 1888. Fra Nordstrandveien og et stykke nordover het veien Bjerckes øvre vei etter O.C. Bjercke som anla denne delen av veien samt en rekke andre veier i området. Den nordligste delen av veien ble privat anlagt i 1890-årene. De to veiene ble knyttet sammen ved Kastellet i 1923, og broen over Kastellveien stod ferdig samme år. Veien fikk sitt navn i 1904 og 1917[3][4] og navnet kommer av veiens beliggenhet over en åsrygg som gir meget gode solforhold morgen til kveld.[2]

Bygninger og annet rediger

  • 53 A/B - Her finnes to store furutrær, vernet den 23. januar 1957 som naturminne[5].

Noen kjente bygninger i Solveien[3]:

  • 126 – Villa oppført for trelasthandler M. Guldbrandsen i 1914 og tegnet av arkitekt J. Johansen.
  • Under andre verdenskrig ble jøder kastet ut av hjemmene sine av okkupasjonsmakten og medhjelpere, og det skjedde også i Solveien, blant annet i hjemmet til Samuel Steinmanns familie.[7] Noen uker seinere ble jøder i Norge deportert til tyske konsentrasjons- og dødsleirer.

Referanser rediger

  1. ^ «Bydel Nordstrand». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. 
  2. ^ a b c Sverre Kristiansen (27. august 2005). «Livet på solsiden». Aftenposten. Arkivert fra originalen 3. desember 2005. Besøkt 10. oktober 2006.  «Solveien må være verdens dyreste kjede - i hele 3,9 km ligger herskapshusene som blankpolerte perler på en snor. Så kalles den også Nordstrands smykke - og meglerne mener at veien er et av de tre enkleste stedene å selge mangemillionersvillaer i Oslo. De andre er Bygdøy og Gimle. … Selve navnet, Solveien, ble vedtatt i 1904 og brer seg over en åsrygg der solforholdene er ekstremt gode, derav veinavnet. … Mellom 1910 og 1940 utviklet det seg tre sosiale skikt på Nordstrand, ifølge historieprofessor og Nordstrands-gutt Finn Erhard Johannessen. I boken "Utsikt over Nordstrands historie" skriver han at "Solveien med tilgrensende veier utviklet seg til det mest fasjonable boligområdet. Det ble et strøk for øvre middelklasse og vel så det.".»
  3. ^ a b Oslo byleksikon: Solveien
  4. ^ Aften (10. oktober 2006). «dagens gate – Solveien». Aftenposten. 
  5. ^ Solveien 53A/53B i Naturbase
  6. ^ Geir Tandberg Steigan. «Nordstrand middelskole, Solveien 113». Artemisia AS. Besøkt 11. oktober 2006. 
  7. ^ http://www.dagbladet.no/2012/12/21/magasinet/samuel_steinmann/auschwitz/konsentrasjonsleir/andre_verdenskrig/24933888/
 
Villa Granli, Solveien 143 C, ca. 1982