Soghomon Tehlirjan

Soghomon Tehlirjan
Soghomon Tehlirian 1921.jpg
Født2. april 1897Rediger på Wikidata
BagaritsjRediger på Wikidata
Død23. mai 1960Rediger på Wikidata (63 år)
San FranciscoRediger på Wikidata
Gravlagt Ararat Massis Armenian CemeteryRediger på Wikidata
Utdannet ved Nersisean-skolenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Hevner[1], militant aktivistRediger på Wikidata
Parti Den armenske revolusjonære føderasjonRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det osmanske rike, USARediger på Wikidata

Soghomon Tehlirjan (armensk: Սողոմոն Թեհլերյան, født 2. april 1897 i Nerkin Pakarich i Det osmanske rike, død 23. mai 1960 i San Francisco) var en armensk overlevende fra det som senere ofte beskrives som folkemordet på armenerne. Han mistet familien sin i folkemordet.[2]

Han var aktivt med på Operasjon Nemesis som var en hevnaksjon mot hovedpersonene bak disse hendelsene som førte til at et stort antall armenere ble drept under første verdenskrig. Han var også med i Dashnak-organisasjonen, som kjempet for en selvstendig Armenia, i østlige deler av Det osmanske rike.

Oppslag i New York Tribune, 4. juni 1921.[3]

Han drepte Talat Pasja på gaten midt på dagen i Charlottenburg i Berlin 15. mars 1921. Talat ble drept med et skudd gjennom hodet og et gjennom nakken.[2] Han ble av retten frifunnet for straffeansvar for drapet da retten la vekt på de mentale lidelsene Tehlirian hadde gjennomgått under deportasjonen. Tehlirjan ble løslatt av tysk rett juni 1921 på grunnlag av den traumatisering han hadde gjennomgått etter at hele familie var utryddet. Johannes Lepsius med flere vitnet til fordel for Tehlirjan.[4] Raphael Lemkin fikk kjennskap til straffesaken mot Tehlirjan og mente manglende mulighet til å rettsforfølge Talat var en uholdbar svakhet i internasjonal rett. Under andre verdenskrig introduserte Lemkin betegnelsen «genocide» (folkemord).[5]

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 28. mar. 2015
  2. ^ a b Gary Jonathan Bass: Stay the Hand of Vengeance: The Politics of War Crimes Tribunals. Princeton University Press, 2001.
  3. ^ https://chroniclingamerica.loc.gov/lccn/sn83030214/1921-06-04/ed-1/seq-1/
  4. ^ Gruner, W. (2012). “Peregrinations into the Void?” German Jews and their Knowledge about the Armenian Genocide during the Third Reich. Central European History, 45(1), 1-26.
  5. ^ Goldsmith, K. (2010). The issue of intent in the genocide convention and its effect on the prevention and punishment of the crime of genocide: toward a knowledge-based approach. Genocide Studies and Prevention, 5(3), 238-257. «Finding this gap in international law intolerable, Lemkin began work on an international law proposal for this sort of crime. »

LitteraturRediger

  • Armin T. Wegner: Der Prozeß Talaat Pascha - Stenographischer Bericht, Berlin 1921
  • Tessa Hofmann: Der Völkermord an den Armeniern vor Gericht - der Prozeß Talaat Pascha, Göttingen 1980 (Neuauflage von Wegners Werk)
  • Rolf Hosfeld: Operation Nemesis: Die Türkei, Deutschland und der Völkermord an den Armeniern, Kiepenheuer & Witsch, Köln 2005 ISBN 3-462-03468-5.
  • Selef Ünal: Der Prozess gegen Salomon Teilirian - Das Talaat-Pascha-Attentat (Berlin, 2.-3. Juni 1921). Selbstverlag, Ankara, 2008
  • Gary Jonathan Bass: Stay the Hand of Vengeance: The Politics of War Crimes Tribunals. Princeton University Press, 2001.
  • Stefan Ihrig: «Genocide Denied, Accepted, and Justified: The Assassination of Talât Pasha and the Subsequent Trial as a Media Event in the Early Weimar Republic», i Journal of the Society for Armenian Studies 22 (2013), s. 153-77.
  • Vartkes Yeghiayan: The Case of Soghomon Tehlirian. Glendale, CA: Center for Armenian Remembrance; 2nd edition, 2006.