Smestadtunnelen
Smestadtunnelen er en veitunnel med to løp på Ring 3 (riksvei 150) mellom Dalsveien og Monolitveien i Oslo. Hvert av tunnelløpene har to kjørefelt. Hensikten med Smestadtunnelen var å avlaste Smestadkrysset og få sammenhengende firefeltsvei på Store Ringvei. Den er den nest eldste veitunnelen i Oslo etter Brynstunnelen. Arbeidene med tunnelløpene ble påbegynt i 1981 og ferdigstilt i 1983.
Smestadtunnelen | |||
---|---|---|---|
Type | lokk | ||
Sted | Vestre Aker, Oslo | ||
Strekning | |||
Åpnet | 1983 | ||
Lengde | 500 meter | ||
Største stigning | 3,6% | ||
Bredde | 9 meter | ||
Trafikk | 46 000 (2021)[1] | ||
Antall løp | 2 | ||
Smestadtunnelen 59°56′16″N 10°41′02″Ø | |||
Historie
redigerByggefasen (1981–1983)
redigerEntreprenørfirmaet Eeg-Henriksen stod for anleggsarbeidene, som på deler av strekningen bestod av kompliserte grunnforhold. Flyktige leirmasser medførte bygging av spuntvegger med støttebjelker ned i jorden på hver side av veien. Man begynte først med strekningen fra Dalsveien i retning Smestadkrysset, noe som medførte omdirigering av trafikken via Heggeliveien og Sørkedalsveien. Det oppstod lange, saktegående køer som et resultat av dette.
Terrorfrykt (2001–2002)
redigerI september 2002 kunne Aftenposten avsløre at Smestadtunnelen kunne kollapse ved brann. Dette kom frem av en hemmelig rapport utarbeidet for Statens vegvesen i november 2001. Faren gjaldt dersom en tankbil e.l. skulle ta fyr inne i tunnelen. Man fryktet dermed at terrorister skulle utnytte denne svakheten. Utbedringer ble utført høsten 2002.[2]
Rehabilitering fra 2015
rediger1. juni 2015 startet Statens vegvesen arbeidet med å oppgradere Smestadtunnelen på Ring 3 i Oslo. Smedstadtunnelen er den første av ti Oslo-tunneler som skal rustes opp fram mot 2019. På landsbasis skal 200 tunneler utbedres. I hele byggeperioden vil trafikken i begge retninger bli sluset gjennom ett av tunnelløpene, mens det andre rehabiliteres.
Smestadtunnelen er en betongtunnel støpt i åpen byggegrop. Siden den ble åpnet i 1983, har den blitt utsatt for store påkjenninger, blant annet på grunn av vegsalt. Dette har ført til betongskader. Disse skal nå repareres. Dessuten skal det monteres brannbeskyttelsesplater i taket, og det skal etableres et sedimenteringsbasseng for vann som renner inn i tunnelen.
For å hindre at takplatene reduserer frihøyden, må sålen senkes med 10 cm.[3]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ "Trafikkmengde 2021, Rv150 K S2D1 m4240-4525"; besøksdato: 18. juni 2022; Nasjonal vegdatabank-ID: 1015052968.
- ^ «Utbedrer tunnelen i høst». Aftenposten. 19. september 2002. Besøkt 29. juni 2013.
- ^ «Helt jevnt i Smestadtunnelen». Arkivert fra originalen 4. mars 2016.
Litteratur
rediger- Støttebjelker i jorden tirsdag, graving om tre uker. Aftenposten, 5. juni 1981