Åpne hovedmenyen
Detalj fra sleppverksvegg fotografert på Bunge museumGotland, 1600-tallet. Veggplankene holdes på plass av spor innhogd i stolpen.
En låve i Bassum, Tyskland.
Sleppverkshus rekonstruert i Biskupin i Polen på grunnlag av arkeologiske funn. Det opprinnelige bygningen er datert til ca. 738 før K.
Sjøbod i sleppverk på Gotland

Sleppverk er en metode for husbygging i tre.[1] Et hus i sleppverk består av bærende stolper med vegger av liggende stokker eller planker som er spisset og felt inn i spor i stolpene. Teknikken fremhever seg ved at relativt store hus kan bygges av småvokst trevirke. Metoden har vært brukt i de fleste områder av Europa og har tradisjoner tilbake til forhistorisk tid. I Norge er det bare enkelte områder der teknikken har vært brukt opp mot vår tid, og da bare til mindre uthusbygninger.

Innhold

KonstruksjonRediger

En bygning i sleppverk ser ut som en mellomting mellom et laftehus og et stavhus. De bærende elementer i et sleppverkhus er stolpene. De er plassert i hjørnene og med jevne mellomrom i veggene, avhengig av veggmaterialenes kvalitet. Stolpene har et vertikalt spor, eller en not, hugget eller høvlet inn. Veggene består av liggende stokker som er teljet i endene som en fjær, tilpasset til stolpenes vertikale spor.[2] Stokkene er vanligvis ikke tilpasset hverandre horisontalt på samme måte som i laftete bygninger og vil være mindre tette enn slike. Konstruksjonsmåten tillater å bygge store bygninger.

I svenske sleppverkshus var stolpene, syllstokkene og den øverste stokken i veggene oftest i eik. Som utfyllingsmateriale i veggene kunne en bruke lett tilgjengelig tremateriale som vokste på stedet, også korte dimensjoner. Et sleppverkshus var derfor materialbesparende. Sleppverk er særlig utbredt i de deler av Nord-Europa der en bruker eik som byggemateriale.[3]

HusfunksjonerRediger

Sleppverkskonstruksjoner er særlig benyttet til uthus, til fjøs og vedskåler. Bolighus bygges sjelden i denne teknikken. I laftehus kan innvendige vegger oppføres som sleppverk. I tradisjonelle norske stuehus oppføres gjerne skilleveggen mellom kove og forstue i sleppverk.[4]

UtbredelseRediger

Sleppverkshus er relativt lite kjent i Norge i historisk tid, men enkelte løer og uthus er registrert i deler av Vest-Agder[5] og Ryfylke[6], men også andre steder i landet finnes enkelthus. I arkeologisk materiale fra norske middelalderbyer, blant annet Oslo, Tønsberg og Bergen, er teknikken velkjent.

Sleppverk har opp til vår tid vært en vanlig husbyggingsteknikk blant annet i sørlige deler av Sverige, i Danmark og i Polen. Teknikken er godt representert i hus på friluftsmuseene i disse landene.

TerminologiRediger

På norsk brukes også betegnelsene sleppvegg og lavegg. Sleppverk heter på svensk skiftesverk. I Danmark og store deler av Sør-Sverige og på Gotland brukes betegnelsen bulhus.[7]

Industriell tilpassingRediger

Slepplaft eller stavlaft er betegnelser som brukes om en moderne, industrielt tilpasset måte å bygge tømmerhus. Teknikken har store likheter med det tradisjonelt sleppverk, men dimensjonene er større, og veggene er tettere. Veggene oppføres av tømmer (gran eller furu) som felles inn i stolper på samme måte som i sleppverk. I forhold til sleppverk er stokkenes lengde en viktig forskjell, samt at stokkene bearbeides maskinelt i overkant og underkant og felles mot hverandre. Resultatet er en tett vegg. Byggemetoden er klimavennlig og økonomisk.[8]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ http://ordnokkelen.ra.no/multites?k=default&l=92&w=579&n=1&s=5&t=2 Riksantikvarens ordnøkkel
  2. ^ http://ordnokkelen.ra.no/multites?k=default&l=92&w=579&n=1&s=5&t=2 Riksantikvarens ordnøkkel
  3. ^ Henriksson, 1996
  4. ^ Harald Winge: Laveggshus i Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004). Cappelen forlag.
  5. ^ http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/164547/Fredningsgjennomgangen_faktaark_VestAgder.pdf Fredningsgjennomgangen i Vest-Agder (besøkt 09.10.2014)
  6. ^ Christensen 1995: s.60
  7. ^ Harald Winge: Laveggshus i Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004). Cappelen forlag.
  8. ^ http://magasinet.skog.no/artikkel.cfm?ID_art=349 Arkivert 16. oktober 2014 hos Wayback Machine. Låve i slepplaft. (Besøkt 10.10.2014)

LitteraturRediger

  • Arne Lie Christensen: Den Norske byggeskikken. Hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Pax Forlag A/S. Oslo 1995.
  • Henriksson, Gunnar: Skiftesverk - Ett tusenårigt byggnadssätt, Byggforskningsrådet, Stockholm 1996, ISBN 91-540-5759-0

Eksterne lenkerRediger