Wikipedia

Slavefortellinger

Slavefortellinger er en litterær form som vokste ut av skrevne redegjørelser fra afrikanske slaver i Storbritannia og i de britiske koloniene, som senere ble til USA, Canada og nasjonene i Karibia. Rundet seks tusen tidligere slaver i fra Nord-Amerika og Karibia ga redegjørelser til deres liv i løpet av 1700- og 1800-tallet og hvor rundt 150 fortellinger ble utgitt som enkeltbøker eller pamfletter. På 1930-tallet ble det i USA under den store depresjonen på 1930-tallet også utgitt muntlige fortellinger om livet i slaveriet som ble samlet av skribenter som var sponset og utgitt av den Works Progress Administration (WPA), en del av New Deal til president Franklin D. Roosevelts administrasjon.

Frederick Douglass, utgiver av agiterende selvbiografier mot slaveriet, ca. 1879
Foto av en slavegutt in Zanzibar. National Maritime Museum, London. Ca 1890.

En del av de tidligste minnebøker om slaveri som ble skrevet av hvite europeere og amerikanere som var blitt tatt til fange og holdt som slaver i muslimske Nord-Afrika, hovedsakelig av barbareskpirater. I løpet av 1500- til 1800-tallet ble mennesker ranet fra sine hjem så langt nord som Island og Færøyene. Hark Oluf fra kysten av Sønderjylland ble i 1724 tatt av pirater og ble holdt som slave i Algerie. I 1747 utga han sin fortelling med den lange tittelen: Harck Olufs, Fød paa Øen Amrom udi Riber-Stift i Jydland, Besynderlige AVAN TURES, som have tildraget sig med ham Især til Constantine og paa andre Steder i Africa, For deres Merkvær digheds skyld i Trykken udgivne.[1] Agitasjonstekster, utgitt som bøker og pamfletter, særlig i Storbritannia, kunne også inneholde vitnesbyrd fra slaver, men var i hovedsak politiske tekster som agiterte for å få slaveriet forbudt.

Disse var en del av en bredere kategori av «fangefortellinger» som senere også inkluderte redegjørelser av kolonister og amerikanske bosettere i Nord-Amerika og USA som var tatt til fange av indianere. Flere av de mest velkjente ble utgitt før den amerikanske revolusjonen. I løpet av 1800-tallet ble slaveriet forbudt i mange land, men det finnes det en egen avdeling med fortellinger om slaver og krigsfanger hvor skillet ikke alltid er like lett å trekke. Et bredere betegnelse er således fangelitteratur. Etter som det atter har kommet oppmerksomhet om problemet med dagens slaveri på 1900- og 2000-tallet, har ytterligere slavefortellinger blitt skrevet og utgitt.

Nordamerikanske slavefortellinger rediger

 
Tittelsiden til originalutgaven av Onkel Toms hytte, 1852
 
Tittelsiden til originalutgaven av Hendelsene i livet til en slavepike, 1861
 
En slavefortelling, utgitt i 1871
 
Up from Slavery, førsteutgaven til selvbiografien til Booker T. Washington, 1901

Slavefortellinger av slaver fra Nord-Amerika ble først utgitt i England på 1700-tallet, og disse ble snart hovedstrømmen i afroamerikansk litteratur. Slavefortellinger ble utgitt av abolitionister som kjempet i mot slaveri og ønsket lovgivning som forbød det. I løpet av den første halvdelen av 1800-tallet førte striden over slaveriet i USA til en følelsesladdet litteratur på begge sider av saken. I tillegg til fortellinger skrevet i førsteperson, kom det romaner som representerte slaverimotstandernes syn på saken. En av de mest kjente av disse var Onkel Toms hytte (1852) av Harriet Beecher Stowe. Den beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord. Boken var en tendensroman som nådde millioner av lesere, og ble innflytelsesrik både i USA som Storbritannia. Den ga kraft til slaverimotstanderne i de amerikanske nordstatene og vekket et raseri mot sørstatene. President Abraham Lincoln karakteriserte Stowe en gang for kvinnen som startet alt. Motreaksjonen var såkalte anti-Tom-romaner skrevet av hvite sørstatsforfattere, blant annet William Gilmore Simms, som representerte det motsatte synet at slaveri ikke var ondt, men innstiftet av Gud som en del av naturens orden.

For å representere slaveriets virkelighet utga en rekke tidligere slaver som Harriet Jacobs og Frederick Douglass sine personlige fortellinger om deres tid som slaver. Særlig Frederick Douglass vekket undring og beundring. Han ble leder for abolisjonistbevegelsen, var en glitrende taler og skrev tallrike pamfletter mot slaveriet. Han sto som et levende moteksempel til slaveeiernes argumenter at sorte slaver ikke hadde intellektuelle evner til å være frie, amerikanske borgere, men hadde det best så lenge de hadde en eier som passet på dem.[2][3] Mange i nordstatene fant det samtidig vanskelig å tro at en imponerende taler som Douglass faktisk kunne ha vært en slave.[4] Til sist kom seks tusen tidligere slaver fra Nord-Amerika og Karibia til å skrive ned sine liv som slaver, og rundt 150 av disse ble utgitt som enkeltbøker eller pamfletter.

Disse kan bli bredt kategorisert i tre typer fortellinger: fortellinger med religiøs forsoning, fortellinger som inspirerte abolisjonistbevegelsen, og fortellinger om framskritt og utvikling. De fortellingene som ble skrevet for å inspirere abolisjonistenes kamp er de mest berømte ettersom de tenderte til å ha et sterkt selvbiografisk motiv, som blant annet i Frederick Douglass' selvbiografier og Harriet Jacobs' Hendelser i livet til en slavepike (Incidents in the Life of a Slave Girl, 1861).

Fortellinger om religiøs forsoning rediger

Fra 1770-tallet og fram til 1820-tallet ga slavefortellinger generelt en redegjørelse av en åndelig reise som førte til kristen forsoning. Forfatterne karakteriserte seg selv vanligvis som afrikanere enn som slaver.

Noen eksempler (hvor titlene for leselighet er oversatt uten at det indikerer norsk utgivelse):

  • En fortelling av de mest bemerkelsesverdige opplysninger i livet til James Albert 'Ukawsaw Gronniosaw', en afrikansk prins, av Ukawsaw Gronniosaw, Bath, England: 1772.[5]
  • En interessant fortelling og livet til 'Olaudah Equiano' eller Gustavus Vassa, afrikaneren, av Olaudah Equiano, London: 1789.[6]
  • En fortelling av livet og opplevelsene til Venture, en innfødt fra Afrika, men bosatt seksti år i De forente stater av Amerika, av Venture Smith, New London: 1798.[7]
  • Den blinde afrikanske slave, eller memoarene til Boyrereau Brinch, kallenavn Jeffrey Brace, som fortalt av Jeffrey Brace til Benjamin F. Prentiss, Esq., St. Albans, Vermont: 1810.[8]

Fortellinger som inspirerte abolisjonistkampen rediger

Fra midten av 1820-tallet ble sjangeren langt mer selvbevist på å bruke den selvbiografiske formen for skape entusiasme og engasjement for abolisjonistkampen. Fortellingene ble mer litterære i formen og benyttet seg av en skjønnlitterær dialog. Mellom 1835 og 1865 ble det utgitt rundt 80 slike fortellinger. Tilbakevendende trekk og temaer var slaveaksjoner, familier som ble tatt fra hverandre, og to former for rømningsforsøk, den ene mislykket, og den andre vellykket.

Noen eksempler er:

  • Livet til William Grimes, den rømte slave, New York 1825.[9]
  • Historien til Mary Prince, en vestindisk slave, London 1831.[10]
  • Slaveri i USA: En fortelling om livet og hendelsene til Charles Ball, en svart mann, Lewistown 1836[11]
  • En fortelling om eventyrene og rømningene til Moses Roper fra amerikansk slaveri, London 1837.[12]
  • En fortelling om livet til Frederick Douglass, en amerikansk slave, Boston 1845.[13]
  • Fortelling om lidelsene til Lewis og Milton Clarke, sønner av soldater fra revolusjonen, under fangenskap i mer enn tyve år blant slaveeiere i Kentucky, Boston 1846.[14]
  • Fortellingen til William Wells Brown, en slave på flukt, Boston 1847.[15]
  • Livet til Josiah Henson, tidligere en slave, nå en borger av Canada, som fortalt av ham selv, Boston 1849.[16]
  • Tolv år som en slave, fortellingen til Solomon Northup, Auburn, Buffalo and London 1853.[17]
  • Slaveliv i Georgia: En fortelling om livet, lidelsene og rømningen til John Brown, London 1855.[18]
  • Kidnappingen og løsepengene, en personlig erindringer av Peter Still og hans hustru «Vina» etter førti år i slaveri, ved Kate E. R. Pickard, New York, 1856.[19]
  • Løpe et tusen mil for frihet, eller flukten til William og Ellen Craft fra slaveriet, London 1860.[20]
  • Hendelsene i livet til en slavepike, av Harriet Jacobs, Boston 1861.[21]

Fortellinger om framskritt rediger

Etter nederlaget til sørstatene i den amerikanske borgerkrigen mistet fortellingene deres politiske nødvendighet og agitasjonskraft, og ble mindre opptatt av å være vitnemål om slaveriets ondskap. For en del tid kunne de isteden være en sentimental redegjørelse av livet på plantasjen og endte ofte med at fortelleren måtte tilpasse seg livet i frihet. I dette endret vektleggingen ofte mer mot framskrittet og progresjonen enn friheten.

En del eksempler er:

  • Historien om langvarig fangenskap og eventyrene til Thomas Pellow i sørlige Barbareskkysten, 1740.[22]
  • En merkelig, historisk og underholdende fortelling om fangenskap og bortimot uhørte lidelser og grusom behandling av herr Robert White, 1790.[23]
  • En dagbok om fangenskapet og lidelsene til John Foss, flere år som fange i Algerie, 1789.[24]
  • Historien om fangenskapet og lidelsene til fru Marian Martin som var seks år en slave i Algerie, 1810.[25]
  • Fortellingen til Robert Adams, en amerikansk sjømann som forliste på vestkysten av Afrika i året 1810, ble holdt tre år i slaveri av arabere fra den store ørken, 1817.[26]

Europeiske slaver rediger

 
Le marché aux esclaves («Slavemarkedet»), maleri av Gustave Boulanger fra før 1882.

Det har vært holdt slaver i Europa siden oldtiden. Fra tidlig middelalder begynte denne praksisen å ebbet ut. Mindre kjent er at europeere ble solgt som slaver av europeere til Nord-Afrika, Midtøsten og Arabia, hovedsakelig til muslimske land. Utover middelalderen og fram til begynnelsen av 1800-tallet ble et stort antall europeere også røvet av muslimske pirater, tidvis også så langt nord som til Island og Færøyene. Moderne historikere har funnet ut at antallet europeere som forsvant fra Europa var langt større enn tidligere antatt.[27] En del av de europeere som ble røvet eller solgt som slaver kom tilbake og noen av dem kom selvbiografiske fortellinger om livet som slaver. Fleste av disse synes å fungere som kuriøs forundringslitteratur, ikke skrevet for å agitere mot forferdelige slaveeiere, men som spennende fortellinger om annerledes forhold som lå «langt borte».

En av disse var Hark Olufs fra Amrum i Danmark som var skipsdreng i tenårene da han i 1724 ble han ble tatt til fange av nordafrikanske pirater utenfor Den engelske kanal og solgt som slave.[28] I 1747 utga Hark Olufs sin selvbiografi i København.[29] En annen var Niels Moss fra Norge som i 1773 averterte sin 80 siders dagbok til salgs i Trondhjems Adresseavis. I 1620 skrev en bergenser brev fra Algerie for å få penger til å kjøpe seg fri. Selv Miguel Cervantes, forfatteren av Don Quixote, hadde slitt som galeislave i Nord-Afrika.

Det finnes syv eller åtte til sammen nordiske slavefortellinger som «Sandfærdig Fortællelse» om livet som slaver i muslimske land, mens det til sammenligning kanskje var opp til 3000 eller 4000 nordmenn alene som ble tatt som slaver fra rundt 1600 fram til 1800-tallet.[30]

Disse fortellingene, og fra resten av Europa, har en særskilt for hvor de framhever fremmedheten til deres islamske slaveeiere hvor de afroamerikanske slavefortellingene appellerte til deres felles kristne i det landet hvor slaveriet eksisterte. De britiske fortellingene sammenfaller med de ovennevnte fortellinger om framskritt

Slavefortellinger som dokumentasjon rediger

I løpet av den store depresjonen på 1930-tallet og Franklin D. Roosevelts ulike sysselsettingsprosjekter i New Deal ble forfattere og forskere uten arbeid engasjert til et prosjekt hvor fortellingene til tidligere afroamerikanske slaver ble skrevet ned og dokumentert. Mellom 1936 og 1938 ble det dokumentert de personlige fortellingene til mer enn 2 300 tidligere slaver.[31]

Andre historiske fortellinger rediger

Da slaveri har blitt praktisert over hele verden er det en del fortellinger som dekker andre områder og andre tidsepoker enn de slaveri i Nord-Amerika, Europa og Nord-Afrika. En redegjørelse ble gitt av John R. Jewitt (1783–1821), en engelsk børsemaker som ble holdt som slave i mange år av nootkafolket i nordvestlige Stillehavet. Canadian Encyclopedia kaller hans memoarer for en «klassiker i fangelitteratur»[32] og den er en rik kilde på informasjon om innfødte folk på Vancouver Island i dagens Canada: Fortellingen om hendelsene og lidelsene til John R. Jewitt, den eneste overlevende fra mannskapet fra skipet Boston, under fangenskap i nesten tre år blant ville i Nootkasundet, med en redegjørelse om oppførsel, levevis, og religiøse meninger til de innfødte, 1815.[33]

På samme vis kan franske Henri Charrières skjønnlitterære og selvbiografiske fortelling Papillon (1969) fungere som både en skildring av umenneskelige forhold som straffange på Djevleøya utenfor kysten av Fransk Guyana, hans flukt og livet blant innfødte. Charrière er dog straffange, ikke slave, men leveviset kan sammenlignet med de verste slaveforhold.

Skjønnlitterære slavefortellinger rediger

Skjønnlitterære fortellinger om slaveri og slaver er fortellinger hvor forfattere benytter seg av sin håndverksmessig dyktighet som forfatter, sin forestillingsevne, muntlige fortellinger og eksisterende slavefortellinger for å konstruere sin egen fortelling. Disse er dog kun slavefortellinger i snever forstand, men klassifiseres som skjønnlitterære romaner. Blant disse finnes Octavia E. Butlers Kindred (1979); David Anthony Durhams Walk Through Darkness (2002); Edward P. Jones' The Known World (2003); Toni Morrisons Elskede (Beloved, 1987, oversatt 1988); og William Styrons Nat Turners bekjennelser (Confessions of Nat Turner, 1967, oversatt 1984)

Referanser rediger

  1. ^ Meland, Astrid: Tok tusenvis av nordmenn som slaver, Dagbladet 16. mai 2006
  2. ^ Social Studies School Service (2005): Big Ideas in U.S. History. Social Studies. ISBN 9781560042068. s. 27.
  3. ^ Lawson, Bill E.; Kirkland, Frank M. (1999): Frederick Douglass: a critical reader. Wiley-Blackwell. ISBN 9780631205784. ss. 155–156.
  4. ^ «Radical Reform and Antislavery» Arkivert 7. november 2011 hos Wayback Machine.. Sitat: «When many Northerners refused to believe that this eloquent orator could have been a slave, he responded by writing an autobiography that identified his previous owners by name.»
  5. ^ A Narrative of the Most remarkable Particulars in the Life of James Albert 'Ukawsaw Gronniosaw', an African Prince, by Ukawsaw Gronniosaw, Bath, England: 1772
  6. ^ The Interesting Narrative and the life of 'Olaudah Equiano' or Gustavus Vassa, the African, by Olaudah Equiano, London: 1789
  7. ^ A Narrative of the Life and Adventures of Venture, a native of Africa: But resident Above Sixty Years in the United State of America, by Venture Smith, New London: 1798.
  8. ^ The Blind African Slave, Or Memoirs of Boyrereau Brinch, Nicknamed Jeffrey Brace, by Jeffrey Brace as told to Benjamin F. Prentiss, Esq., St. Albans, Vermont: 1810. En nyutgivelse er redigert og med et forord av Kari J. Winter, Madison, WI: University of Wisconsin Press, 2004, ISBN 0-299-20140-6). Se bokanmeldelse, Kelley, Kevin J.: «Taken Aback in Vermont», Seven Days, 6. juli 2005
  9. ^ Life of William Grimes, the Runaway Slave, New York 1825
  10. ^ The History of Mary Prince, a West Indian Slave, London 1831
  11. ^ Slavery in the United States: A Narrative of the Life and Adventures of Charles Ball, A Black Man, Lewistown 1836
  12. ^ A Narrative of Adventures and Escape of Moses Roper from American Slavery, London 1837
  13. ^ A Narrative of the Life of Frederick Douglass, an American Slave, Boston 1845
  14. ^ Narratives of the Sufferings of Lewis and Milton Clarke, Sons of a Soldier of the revolution, during a Captivity of more than Twenty years among the Slaveholders of Kentucky, Boston 1846
  15. ^ Narrative of William Wells Brown, a fugitive Slave, Boston 1847
  16. ^ The Life of Josiah Henson, Formerly a Slave, Now an Inhabitant of Canada, as Narrated by Himself, Boston 1849
  17. ^ Twelve Years a Slave, narrative of Solomon Northup, Auburn, Buffalo and London 1853
  18. ^ Slave Life in Georgia: A Narrative of the Life, Sufferings and Escape of John Brown, London 1855 ISBN 0-8369-8865-5
  19. ^ The Kidnapped and the Ransomed, Being the Personal Recollections of Peter Still and his Wife «Vina», after Forty Years of Slavery, by Kate E. R. Pickard, New York, 1856
  20. ^ Running a thousand Miles for Freedom, or the Escape of William and Ellen Craft from Slavery, London 1860
  21. ^ Incidents in the Life of a Slave Girl, by Harriet Jacobs, Boston 1861
  22. ^ The History of the Long Captivity and Adventures of Thomas Pellow, In South Barbary, 1740
  23. ^ A Curious, Historical and Entertaining Narrative of the Captivity and almost unheard of Sufferings and Cruel treatment of Mr Robert White, 1790
  24. ^ A Journal of the Captivity and Suffering of John Foss; Several Years a Prisoner in Algiers, 1798
  25. ^ History of the Captivity and Sufferings of Mrs Marian Martin who was six years a slave in Algiers, 1810
  26. ^ The Narrative of Robert Adams, An American Sailor who was wrecked on the West Coast of Africa in the year 1810; was detained Three Years in Slavery by the Arabs of the Great Desert, 1817
  27. ^ Middelaldersk trafficking Arkivert 2011-05-18, hos Wayback Machine., Forskning.no 18. august 2010
  28. ^ Rheinheimer, Martin: Hark Olufs and the Barbary States Arkivert 2. september 2011 hos Wayback Machine.
  29. ^ Hark Olufs’ selvbiografi Arkivert 14. september 2007 hos Wayback Machine., Dansk tekst (Kjøbenhavn 1747)
  30. ^ «Norske slaver i barbarisk handel», Aftenposten 25. april 2004. Merk at denne teksten har mistet avsnittsformatering.
  31. ^ Library of Congress Project: WPA. Slave Narratives: A Folk History of Slavery in the United States from Interviews with Former Slaves: Volume II, Arkansas Narratives, Part 3. Washington, DC: Library of Congress, 1941.
  32. ^ «Jewitt, John Rodgers» Arkivert 9. april 2009 hos Wayback Machine., Canadian Encyclopedia
  33. ^ Narrative of the Adventures and Sufferings of John R. Jewitt, only survivor of the crew of the ship Boston, during a captivity of nearly three years among the savages of Nootka Sound: with an account of the manners, mode of living, and religious opinions of the natives. Middletown, Connecticut, printed by Loomis and Richards, 1815. Full digital tekst er tilgjengelig her[død lenke].

Se også rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slavefortellinger&oldid=21625267»