Vancouver Island

Vancouver Island er ei canadisk øy på 31 285 km². Vancouver Island ligger vest for Britisk Columbias fastlandskyst i Stillehavet. Befolkningstallet på øya er ca. 750 000 (2002). Av dette bor ca. 326 000 i Victoria, som er provinsens hovedstad. Øya er kjent for sine tempererte regnskoger. Økonomien har tradisjonelt vært basert på skogbruk.

Vancouver Island
Klaskish View - Flickr - Eye Steel Film.jpg
Geografi
PlasseringStillehavet
Areal31 285[1] km²
Høyeste punktGolden Hinde (2 195 moh.)
Administrasjon
Canada Canada
ProvinsBritisk Columbia Britisk Columbia
Største bosetningVictoria
Demografi
Befolkning759 366 (2011)
Beliggenhet

Vancouver Island
49°30′N 125°30′V

Kart over Vancouver Island

Vancouver Island har vært bebodd siden ca. år 6000 f.Kr. av forskjellige indianske urbefolkningsgrupper. I 1700 var de største stammene Nuu-chah-nulth (Nootka) på vestkysten, Salish mot sør og øst og Kwakiutl mot nord. På slutten av 1700-tallet kom det flere og flere europeiske oppdagelsesreisende til øya. De fleste var spanske eller britiske – Juan José Pérez Hernández var den første. Flere av småøyene mellom øya og fastlandet bærer spanske navn. James Cook gjorde krav på øya som britisk land i 1778. Den første britiske bebyggelse på øya kom imidlertid ikke før i 1843.

Det største byene er Victoria, Nanaimo, Port Alberni, Parksville, Courtenay og Campbell River. Øya har fastlandssamband via flere ferjeruter drevet av BC Ferries.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger