Vancouver Island
Vancouver Island er ei canadisk øy på 31 285 km². Vancouver Island ligger vest for Britisk Columbias fastlandskyst i Stillehavet. Befolkningstallet på øya er ca. 750 000 (2002). Av dette bor ca. 326 000 i Victoria, som er provinsens hovedstad. Øya er kjent for sine tempererte regnskoger. Økonomien har tradisjonelt vært basert på skogbruk.
Vancouver Island | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Plassering | Stillehavet | ||
Areal | 31 285 km²[1] | ||
Lengde | 460 kilometer | ||
Bredde | 100 kilometer | ||
Høyeste punkt | Golden Hinde (2 195 moh.) | ||
Administrasjon | |||
Land | Canada | ||
Provins | Britisk Columbia | ||
Største bosetning | Victoria | ||
Demografi | |||
Befolkning | 759 366 (2011) | ||
Befolkningstetthet | 24,27 innb./km² | ||
Posisjon | |||
Vancouver Island 49°30′N 125°30′V | |||
Vancouver Island har vært bebodd siden ca. år 6000 f.Kr. av forskjellige indianske urbefolkningsgrupper. I 1700 var de største stammene Nuu-chah-nulth (Nootka) på vestkysten, Salish mot sør og øst og Kwakiutl mot nord. På slutten av 1700-tallet kom det flere og flere europeiske oppdagelsesreisende til øya. De fleste var spanske eller britiske – Juan José Pérez Hernández var den første. Flere av småøyene mellom øya og fastlandet bærer spanske navn. James Cook gjorde krav på øya som britisk land i 1778. Den første britiske bebyggelse på øya kom imidlertid ikke før i 1843.
Det største byene er Victoria, Nanaimo, Port Alberni, Parksville, Courtenay og Campbell River. Øya har fastlandssamband via flere ferjeruter drevet av BC Ferries.
Referanser
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Vancouver Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons