Slaget ved Værebro

Slaget ved Værebro fant sted i år 1133, mellom tronpretendenten Erik og kongesønnen Magnus, som sønn av danskekongen, om herredømme over Sjælland, som sluttet med seier for de kongetroe. Etter nederlaget ved Værebro hadde Erik mistet sin halvbror Knud Lavards eiendommer i Slesvig, støtten i Jylland, og til slutt også Sjælland.

Slaget ved Værebro
Konflikt: De danske kongekrigene
Dato 1133 Sted Værebro ved Jyllinge på Sjælland, Danmark Resultat Seier for Kong Nils av Danmark
Stridende parter
Erik som tronpretendent fra Skåne og Jylland	Kong Nils av Danmark
Kommandanter og ledere
Erik	Magnus kongesønn
Styrker
Ukjent	En hær basert på 100 skip
Tap
Ukjent	Ukjent

Etter beleiringen av Slesvig i 1131-1132 og Slaget ved Sejerø i 1132, måtte tronpretendenten, som hadde støtte i Jylland, Slesvig og Skåne, oppgi Jylland og trekke seg til Sjælland, der han fant sterk støtte blant borgerne i Roskilde, som fordrev Harald Kesja fra borgen i byen etter en beleiring. Etter å ha hørt om dette, rustet Kong Nils ut en jysk flåte på cirka hundre fartøy, som kan ha hatt 3 000 til 6 000 mann ombord.

Kongesønn Magnus, som overtok ledelsen fra sin eldre far, kom ned gjennom Roskilde fjord, der han fant Erik med en flåte mellom Værebro Å og Kølholm. De kongelige styrkene kunne ikke fortsette lenge, og gikk i land for å møte opprørshæren ved Værebro Å. Det var allerede en sperring av nedsenkede fartøy ved Skuldelev, på fjorden fra eldre tid.

Etter et hardt slag måtte Erik flykte til Skåne, men dro videre til Norge for å søke ly hos Kong Magnus. Mens Erik, sammen med sin hustru og frillesønn oppholdt seg i Bergen, gikk kongesønn Magnus, Kong Nils og Harald Kesja hardt ut mot borgerne i Roskilde, som hadde gitt viktig støtte under beleiringen av Haraldsborg, som var brutt ned til bare grus i mellomtiden.

Harald Kesja lemlestet alle tyskere han kom over og overtalte kongen til å straffe borgerne i Roskilde av tysk avstamming, med lemlestelse som å skjære av deres neser, en meget ydmykende og grusom straff. Men denne fremferden vekket stor harme i Tyskland, der den tyske kongen Lothar hadde blitt keiser. Lothar hadde støttet tronpretendenten, som var hans vasall Knud Lavards halvbror.