Slaget om Ryssby

Slaget om Ryssby
Konflikt: Kalmarkrigen 1611-13
Dato20-23. august 1611
StedRyssby 25 kilometer nord for Kalmar
ResultatSvensk seier
Stridende parter
SverigeDanmark-Norge
Kommandanter og ledere
Karl IX av SverigeChristian IV av Danmark-Norge
Styrker
Ukjent, trolig mindre enn den danske hæren9 rytterfaner og 30 fotkompanier på mellom 8000 og 9000 mann
Tap
UkjentUkjent, betydelig

Slaget om Ryssby var det andre sammenstøtet mellom Karl IX og Christian IV om Ryssby. Etter slaget om Kalmar og Kalmar Slotts fall under beleiringen truet den dansk-norske fellesflåten den svenske hæren fra Kalmarsund mens Christian IV rykte den 23. juli mot den svenske leiren på Pertorps änga med sin forsterkede hær. Karl IX måtte slo retrett og kom seg en dagmarsj vekk til den gamle leiren i Ryssby i ly av natten til 24. juli. Christian IV for andre gang ved 20. august vil angripe Ryssby skanse for å kom seg videre inn i det øvre Sverige.

BakgrunnenRediger

8. juni 1611, ble leiren på Ryssby 25 kilometer nord reist av den svenske hæren på vei til Kalmar ved Ryssby kirke. Der var sterke befestninger reist for å avverge overraskelsesangrep fra danske rytterenheter mens de hvile ut etter marsjen fra Jönköping for flere dager framover.

Karl IX vendte tilbake til den gamle leiren som ble flyttet om til bak et platå som lå foran det sydlige vannløpet med fronten dekket av det nordlige vannløpet. En skanse på over hundre meter i bredde ble kastet opp sammen med to bastioner eller utenverk på tretti meter bredde på toppen av platået foran flatt lend fra syd. Til øst forente de to vannløper seg i en innsjø for deretter å renne ut i Kalmarsund, til vest var stillingen i Ryssby dekket av klipper og tette skogtrakter på et steget terreng mot innenlandet. På det sydlige vannløpet sto en bro som ikke ble nedbrutt fordi Karl IX vil unnsette Kalmar Slott med et nytt angrep på den danske hæren. Veien mot nord var nå blokkert av svenskene med den nye skansen ved Ryssby kirke, å omgå den var ikke mulig som danskene til deres berystelse oppdaget under det første slaget om Ryssby den 30. juli.

Etter det første slaget om Ryssby som sluttet med at danskene måtte trukket seg tilbake til deres leir ved Kalmar by, kom flere meldinger i dagene framover som var ikke godt mottatt av svenskekongen. Krister Some hadde overgitt Kalmar Slott, avsluttet beleiringen om morgen den 3. august 1611. Fra admiral Bielkenstierna kom rapporter om at den svenske flåten hadde kommet for langt nordover helt til Barösund langt opp på den svenske østkysten. Karl IX beordret Bielkenstierna om å sluttet seg til en svensk eskadre under Nils Engelsman, men ordren var ikke fulgt. Etter å ha hørt om Engelsmans suksess under sjøtrefningen ved Ölands nordre odde, oppmuntret han Bielkenstierna om å sluttet seg til Engelsman under Mönsterås for et angrep nedover i sundet. Admiralen var ikke villige. Karl IX sendte beskjed om at han var fratatt kommandoen som ble overrekket til Jakob Gotburg. Problemet med denne vrangvillige admiralen gjort at det ikke lenge var noe håp om å gjenvinne herredømmet over sundet. Ved 8. august var Öland tatt uten mye motstand av danskene.

Utfordringen til tvekampRediger

Christian IV besøkte Borgholm festningen på Öland der han mottok hyllingsed av de svenske prester og utsendinger, den 13. august dro kongen tilbake til fastlandet der et brev fra Ryssby hadde ankommet. Brevet fra Karl IX viste at svenskekongen hadde tatt tilbakeslagene i de siste uker så hardt at han rettet sterke anklager mot danskekongen.

En utfordring var kunngjort i brevet hvor svenskekongen ønsket å utkjempet en tvekamp mann mot mann med to ledsagere på hver side. Christian IV kunne vanskelig tro det han leste for hans rival var en gamle mann som hadde vært rammet av hjerteslag i de siste to år. Dessuten var utfordringen ikke enkelt å akseptere dersom Karl IX ville de skulle slåss uten harnisk eller skytevåpen, det ment at begge konger kunne kom i skade for å ble angrepet av hverandres ledsagere som derimot skulle være i full harnisk med skytevåpen. Karl IX var allerede døende, hadde bevist et ønske om å få dø under kampene ved 30. juli så han kunne godt tenkt seg å ta med Christian IV i døden.

Danskekongen måtte i hans brev datert den 14. august høftig avslå utfordringen. Han hadde allerede tenkt seg å gå til angrep på svenskene på Ryssby.

ForspilletRediger

En ny sjøtrefning på Østersjøen der den dansk-norske hovedflåten stoppet og fordrevet den svenske flåten som hadde seilt ut fra Barösund forhindret en samling av de svenske sjøstyrkene ved Mönsterås for resten av måneden. Veien for en framrykning mot Ryssby med egne flanke sikret av de dansk-norske krigsskiper synes åpen. I den utbrente byen i Kalmar var det reist nye trehus for å gi besetningen ly som ledd i planene om å bringe forsvaret av byen i orden.

Den danske hæren var på 9 rytterfaner og 37 fotkompanier, men den såkalte Kalmarsoten som hadde rammet danskene hardt i juni til juli, fortsatte å herje blant soldatene. Riksmarsken Sten Maltesen Sehested ble syk og døde den 22. august som en av flere stormenn. Mellom 8000 og 9000 mann skal ha vært tilbake. Fem kompanier med mer enn fem hundre mann ble tilbake i Kalmar mens to kompanier var overført til Öland med 300 mann eller mer.

I mellomtiden hadde Karl IX opplevde problemer med hans tropper, en stor del av de svenske styrker var oppbudte bønder som vil hjem til deres bøndegårder i Västergötland og Östergötland. Det var trolige færre menn i den svenske hæren enn i den danske hæren, en del av hæren var avdelt til skjærgårdsflåten ved Mönsterås sammen med Engelsmanns eskadre.

Den 19. august rekognoserte Gert Rantzau med sine ryttere i en rytterfane på mellom ett hundre og to hundre ryttere foran Ryssby der de ble angrepet av svenskene som omringet danskene ved et tidspunkt. Rantzau klart å slåss seg ut av omringningen med et tap på 14 døde, sårede og fangne. I Kalmarsund rodde den danske flotiljen av galeier, jagter og robåter langs kysten med 500 mann. De jaget bort de svenske galeier og skjærbåter.

SlagetRediger

Den 20. august brøt Christian IV opp med den danske hæren på over åtte tusen mann som marsjerte langs strandveien med de danske rofartøyer på sjøsiden. I løpet av dagmarsjen var det flere sammenstøter mellom danskene og flere rekognoseringsavdelinger. Fremstøtet mot Ryssby som var mellom kysten og skogkledte landskap med klipper, ble vanskelig fordi svenskene lagt seg flere ganger til overfall på de danske styrkene. Ved 21. august nådde danskene Ryssby der de straks reist en leir med forskansninger. Under arbeidet kom det til kamp med de svenske forposter gjennom denne dagen. Slaget som tok seg opp, ble et uvanlig slag der danskene kastet opp brystvern, jordverk og lagt fram deres artilleri.

22. august så harde kamper mellom de to hærer fra hver sin leir som rettet deres artilleri mot hverandre, det ble foretatt mindre svenske utfall for å hindret danskene fra å grave seg nærmere skansene på Ryssby. Karl IX våget ikke å gå til angrep med sin hær av frykt for at det var dette Christian IV ønsket, avslo tilbud fra den danske siden om å rykte ut i slagorden på åpen lend. Ved aften hadde den danske leiren vært flyttet nærmere skansene.

Om morgen den 23. august 1611 stillet danskene opp deres hær i slagorden foran de svenske forsvarsverker som bare hadde et brystvern på 1,5 meter høyde så danskene kunne på nær hold se inn i leiren bak skansene. Hva som hendte den dagen er ikke klart, men danskene skulle ha løpe storm flere ganger uten å ha klart å ta seg over brystvernet og løpegraver. Etter andre kilder skulle det kun ha kommet til et «passende sammenstøt» uten å ha løpet storm mot de svenske forsvarsverker. Christian IV hadde vært midt i stridighetene der han tok til fange en livlandsk adelsmann etter å skutt hans hest med en lang bøsse.

Da kampene dør ut, hadde danskene blitt slått tilbake med betydelig tap etter tre dager med mange trefninger og sammenstøter. Omgivelsene på flere mil omkrets fra Kalmar var så utplyndret for levnetsmidler etter flere måneder at den danske hæren måtte ha forsyninger med proviant overført til dem med den dansk-norske fellesflåten. Dessuten var det stor misnøye blant troppene som kunne ikke får plyndringsgods eller sold i et allerede krigsherjet land med en nedbrent by. Christian IV hadde innsett at en beleiring måtte til mot skansene på Ryssby, det hadde han ikke forsyninger for en slik anledning.

EtterspilletRediger

Retretten tilbake til Kalmar var ikke mindre dramatisk for selv om svenskene i deres leiren på Ryssby ikke fulgte etter var mindre overfallspartier fremdeles langs strandveien. Ved en av trefningene kom danskekongen i fare for å ble tatt til fange av svenskene, ble reddet av ryttere fra den adelige fanen av hoffet.

Med avansementet mot det øvre Sverige stoppet av Ryssby skanse satt den danske hæren i besittelse av byen Kalmar i senteret for et utplyndret og herjet land tømt for levnetsmidler, forsyningstjenesten av den dansk-norske fellesflåten maktet ikke å erstattet de tapte forråder som hadde blitt flammenes rov under nedbrenningen av Kalmar by i løpet av slaget om Kalmar i juli 1611. Smittsomme sykdommer hadde begynte å rammet den danske hæren spesielt hardt at sykdommene gav opphav til begrepet Kalmarsoten. Sehesteds død den 22. august, en riksmarsk, var bare en av mange tusener som hadde omkommet i løpet av sommeren.

For å reddet hæren måtte Christian IV etter å ha fullført arbeidet på forsvarsverkene i Kalmar retirerte med seks rytterfaner ved 11. september tilbake til Skåne og Blekinge, senere fulgt av resten av fotkompaniene som entens rykte til fots inn i Danmark eller kom om bord på orlogsskipene. Etter det gikk danskene i vinterkvarter, etterlatt seg to rytterfaner og tre fotkompanier på Öland der de kunne oppholdt seg for vinteren. I Kalmar var 9 kompanier på mellom tusen og to tusen mann etterlatt som garnison med forråder for vinteren.

Karl IX besluttet også å ta vinterkvarter, men stoppet ikke forberedelsene med å reiste flere kompanier og avdelt flere tusener til Ryssby skanse for å voktet veien fra Kalmar, under Nils Stjernsköld. Men hans sønn Gustav Adolf vil ikke fulgte sin fars eksempel så han rustet ut en ekspedisjon til Öland. Hans mulighet kom den 20. eller 25. september med den første Öland-erobringen i krigen. Etter Öland var gjenerobret, kom Karl IX i egne person til Kalmar den 29. september der han sendte oppfordring til garnisonen om å overgi seg. Dette ble straks avslått av kommandanten Breide Rantzau. Det var siste gang kongen viste seg ved Kalmar.

Etter kronprinsen hadde forlatt Öland for å sluttet seg til sin far, dro begge til Stockholm for å holde riksdag. På veien ble Karl IX syk, han hadde blitt så svak at han hadde mistet taleevnen. Han kunne ikke fullførte reisen. Den 30. oktober 1611 døde den svenske kongen i Nyköping.

KilderRediger

  • Jahn, F.H., Historie om Kalmarkrigen (1820) Kjøbenhavn
  • Axel Larsen, Kalmarkrigen: et Birdrag til de nordiske Rigers Krigshistorie: efter trykte og utrykte kilder (1889), København
  • Ulf Sundberg, Svenska Krig 1521-1814 (1998) Stockholm : Hjalmarson & Högberg, ISBN 91-89080-14-9
  • Göte Göransson, Gustav II Adolf och hans folk (1994) Höganäs : Bra böcker, ISBN 91-7119-128-3