Sjøtrefningen ved Ölands nordre odde
Sjøtrefningen ved Ölands nordre odde er en av de få maritime sammenstøter under Kalmarkrigen som dessuten var hendt om natten til den 30. juli der danskene var for skjødesløse i deres valg av ankringsplass ved Ölands nordre odde.
| Sjøtrefningen ved Ölands nordre odde | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Kalmarkrigen 1611-13 | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Sverige | Danmark-Norge | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Kaptein Nils Engelsman | admiral Mogens Ulfeldt | ||||||
| Styrker | |||||||
| 10 mindre krigsskip, for det meste pinasser | Flaggskipet «Argo» med eskorten | ||||||
| Tap | |||||||
| Ukjent | Et skip erobret | ||||||
Bakgrunnen rediger
Under beleiringen av Kalmar var kampen om herredømmet over Kalmarsund viktig for utfallet av kampene om Kalmar. Admiral Bielkenstierna ved 8. juli hadde vunnet seg herredømmet over sundet der forbindelsen med de beleirede i Kalmar Slott ble gjenetablert med den svenske hæren fra deres leir på Pertorps änga nord for byen. Men den dansk-norske hovedflåten på ti storskip var kommet til Gotland for blokade av de svenske handelsforbindelser med resten av Østersjøsområdet. Admiral Mogens Ulfeldt etter beskjed fra Christian IV om å komme ned i Kalmarsund for å gjenvinne herredømmet og tilintetgjort den svenske flåten på 11 krigsskip under Bielkenstierna. Om natten til 22. juli klart svenskene å slippe bort forbi Ulfeldts flåte som kunne ikke kom etter i et farvann de var dårlig kjent med.
Men Bielkenstierna var innforstått med svenskekongen Karl IXs planer om å konsentrerte sjøstyrker for å gjenta kampen om sundet. Istedenfor å søkte ly langs den svenske østkysten fortsatte han videre nordover til Barösund. Karl IX ment at Bielkenstierna hadde trukket seg for langt nordover, bad ham om å sluttet seg til den mindre eskadren på ti mindre krigsskip som var på vei til Västervik. Mens Bielkenstierna valgt å bli i Barösund, seilte kaptein Nils Engelsman fra Västervik for å sluttet seg til skjærgårdsflåten under Mönsterås.
Sjøtrefningen rediger
Mogens Ulfeldt vil forhindret svenske angrep nedover sundet som var under kontroll av den danske Kalmareskadren under admiral Erik Urne. Derfor lå han med sin eskadre på ti skip ved Ölands nordre odde. Hans egne flaggskip «Argo» med 54 kanoner var en av de største krigsskip på Østersjøen med en besetning på 400 mann.
Under ly av natten til 31. juli sniket den mindre eskadren som bestod av «Salvator» (8 kanoner), «Finken», «Basiliscus», «Pikale Pinassen», «Jägeren» (12 kanoner), «Nachtergalen», «Ståbi» (8 kanoner), «Lilian», «Kåther» (10 kanoner) og «Romulus» med 200 soldater ombord seg inn i sundet. Der kom de over en avdeling av Ulfeldts flåte som lå ankret uten vakt mot Ölands nordre odde. Kaptein Frans Brokenhus på eskorteskipet «Stjernen» (22 kanoner) hadde gått fra borde.
Overfallet på den danske avdelingen på flere skip blant dem flaggskipet «Argo» ble en suksess for svenskene som klart å kapret orlogsskipet «Stjernen» og ført den bort, etterlatt danskene under forvirring. Ulfeldts flaggskip var under angrep av svenskene som ikke klart å erobre storskipet som berget seg med hissig motstand.
Etterspillet rediger
Overfallet på den danske hovedflåten i natten mellom 30. og 31. juli 1611 var kommet som et sjokk på danskene som hadde mistet et skip med 22 kanoner og en besetning på mellom hundre og to hundre mann ombord. Etter krigen ble skipperen dømt for å ha forårsaket tapet av skipet til døden. Dommen ble fullbyrdet.
Nils Engelsman fortsatte med sin eskadren og sitt bytte til Mönsterås der de sluttet seg til den svenske skjærgårdsflåten under Anders Cordel. Men Bielkenstierna hadde forsinket den svenske flåten for lenge så da hans erstatter Jakob Gotburg overtok ledelsen av flåten i Barösund var Kalmar Slott falt den 3. august. Gotburg var ivrigere etter å fulgte kongens ordre om å vendte tilbake til Kalmarsund.
Ved midten av august 1611 hadde svenskene kommet fram til Ölands nordre odde. Ulfeldt klok av skade var på vakt, hadde en overlegen sjøstyrke til sjøs der de fikk syn på den svenske flåten som kan ha hatt ti krigsskip. Danskene gikk til angrep på den svenske flåten. Etter en kamp var svenskene drevet på flukt nordover fram til Älvsnabben ikke langt fra Stockholm.
Etter sjøtrefningen nord for Ölands nordre odde krysset den danske hovedflåten utenfor den svenske østkysten til Gotland og tilbake slik at Gotburg måtte ble liggende ved Älvsnabben for resten av måneden. Engelsman og Cordel ovenfor en dansk overlegenhet kunne ikke ta opp kampen i sundet fra deres base ved Mönsterås tross svenskekongens stadige oppfordringer. De ble senere arrestert og dømt til døden for svik i deres tjeneste under krigsrett. De ble benådet etter Karl IXs død av den nye kongen.
Kilder rediger
- Svenska Flottans Historia Bind I 1521-1679, Stockholm, 1942
- Niels Probst, Den Danske Flådes Historie 1588-1660 Christian 4.s flåde 1996 ISBN 87-00-28586-2
- Axel Larsen, Kalmarkrigen: et Birdrag til de nordiske Rigers Krigshistorie: efter trykte og utrykte kilder, København 1889