Slaget om Kuhmo

Slaget om Kuhmo
Konflikt: Vinterkrigen
Dato28. januar13. mars 1940
StedØst for Suomussalmi i Finland
64°50′53″N 29°19′35″Ø
ResultatFinsk seier
Stridende parter
Finland FinlandSovjetunionen Sovjetunionen
Kommandanter og ledere
Finland Hjalmar SiilasvuoSovjetunionen Alexey Vinogradov
Styrker
3 600 soldater25 000 soldater
Tap
250 drept17 500 drept/savnet
1 300 tatt til fange
Flag of Finland (state).svg Vinterkrigen Sovjetunionen
TaipaleTolvajärviSuomussalmiSallaPetsamoSumma 1II. armékorps’ motangrepKeljaRaatteentieKuhmoKollaaSumma 2HonkaniemiSjømilitære operasjoner

Slaget om Kuhmo var en serie med trefninger nær byen Kuhmo i vinterkrigen. En sovjetisk divisjon ble omringet av finske styrker, men var i stand til å holde ut til slutten av krigen.

BakgrunnRediger

Den sovjetiske ledelsen ønsket ved hjelp av erobringen av Nord-Finland å fremtvinge okkupasjonen av hele landet og ville allerede under krigen avskjære trafikkveier til Finlands naboland.[1]. For å understøtte framstøtet av 163. infanteridivisjon og 44. motoriserte infanteridivisjon til Uleåborg skulle den 54. infanteridivisjonen trenge frem mot sør for å avskjære eventuelle muligheter for forsterkninger fra det finske kjernelandet.[2]

Slagets gangRediger

Etter å ha krysset grensen, rykket den 54. divisjonen frem til Kuhmo. Den finske hæren hadde bare små grenseenheter her, fordi de ikke forventet et angrep i ​​Nord-Finland. Den 3. desember 1939 var den finske overkommandoen under Mannerheim tvunget til å sende et regiment fra reserve for å bremse fremrykkningen av den sovjetiske divisjonen. Frem til nyttår 1940 hadde de sovjetiske enhetene nærmet seg 15 kilometer til landsbyen. Divisjonen var tallmessig overlegen og finske styrker ikke angrepet der. Sjefen for divisjonen, General Gussewski brukte denne pausen til å fikse posisjonene og selv hadde en flystripe bygget på en frossen innsjø. Divisjonen var til stede i form av en langstrukket kolonne langs veien til Kuhmo.[2]

Etter at de 163. og 44. sovjetiske divisjoner var beseiret i slaget ved Soumussalmi, sendte Mannerheim enhetene fra Soumussalmi mot Kuhmo. Den niende divisjonen, under Hjalmar Siilasvu, ble i undertall til den sovjetiske divisjon og manglet nå ammunisjon samt artilleri. 28. januar 1940 lanserte de finske styrkene et motangrep. Finnene drisves på ski ut av skogen som i Soumussalmi. Finnene lyktes å kutte av den sovjetiske divisjon inn i tre deler, kalt Motti (omtrent: omringing) for å dele. Finnene hadde fanget sovjetiske antitankvåpen i Soumussalmi og brukte disse mot fiendtlige motangrep med stridsvogner. Det ble klart oppstått en fastlåst situasjon. Sovjetene prøvde med en nyetablert 2000-sterk skibrigade og bruk av 23. infanteridivisjonen å lindre omgitt enheter, men disse forsøkene mislyktes. Den 54. divisjonen, men ble tilstrekkelig av sovjetiske luftforsvaret klargjort slik at de slutter sin motstand mot 13. mars ble opprettholdt i 1940.[3]

EtterspillRediger

Betydningen av kampen for det generelle bildet av krigen er tvetydig. På den ene siden var finnene i stand til å stoppe fremrykkning av sovjetene og hindre de facto to sovjetiske divisjoner. Den virkelige hensikten med den finske overkommandoen å slå russerne i Nord-Finland raskt for å sende 9. divisjonen til den avgjørende fronten på det karelske neset oppfyltes ikke.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Anthony Upton: Finland 1939–1940, Newark, 1974 S. 51ff, S. 63ff
  2. ^ a b William Trotter: A Frozen Hell, Chapel Hill, 1991 S. 174ff
  3. ^ William Trotter: A Frozen Hell, Chapel Hill, 1991 S. 174ff; Anthony Upton: Finland 1939–1940, Newark, 1974 S.66 , S. 88ff
  4. ^ William Trotter: A Frozen Hell, Chapel Hill, 1991 S. 174ff; Anthony Upton: Finland 1939–1940, Newark, 1974 S. 88ff