II. armékorps’ motangrep

II. armékorps' motangrep
Konflikt: Vinterkrigen
Dato	23. desember 1939
Sted	Summa-sektoren av Mannerheimlinjen i Finland
Resultat	Motangrep mislykket
	Stridende parter
Finland	Sovjetunionen
	Kommandanter og ledere
Harald Öhquist	Komdiv F.D. Gorolenko
	Styrker
II. Armeijakunta:; Fem divisjoner	50. Korpus:; 6 infanteridivisjoner og to stridsvogns-brigader
	Tap
1300 drepte, sårede og savnede,; 200 tilfeller av frostbitt	Ukjent

II. armékorps' motangrep var et mislykket forsøk av det finske II. armékorps (II. Armeijakunta) på å redusere de sovjetiske styrkenes kampeffektivitet for dermed å gjøre dem uskikket til å utføre offensive operasjoner.

Vinterkrigen
Taipale – Tolvajärvi – Suomussalmi – Salla – Petsamo – Summa 1 – II. armékorps’ motangrep – Kelja – Raatteentie – Kuhmo – Kollaa – Summa 2 – Honkaniemi – Sjømilitære operasjoner

Bakgrunn for motangrepet rediger

I løpet av desember hadde både sjefen for II. Armeijakunta, generalløytnant Harald Öhquist, og sjefen for armeen på det karelske nes (Kannaksen Armeija), generalløytnant Hugo Österman lagt frem flere forslag til den finske overkommandoen om et større motangrep. Allerede så tidlig som den 11. desember hadde Österman kommet med forslag, men den finske forsvarssjefen, Carl Gustaf Mannerheim hadde ikke godkjent noen av dem.

Den 19. desember var det klart at de finske forsvarene ved Mannerheimlinjen hadde klart å forhindre de sovjetiske styrkene i å bryte igjennom hovedforsvarslinjen. Da det var kjent at russerne var i gang med å omgruppere seg etter de mislykkede angrepene i området omkring Summa og Muolaanjärvi-sjøen, var nytten av et suksessfullt motangrep større enn før. Brev og dagbøker fra døde sovjetiske soldater, samt tilfangetagne sovjetiske soldater, beskrev den sovjetiske situasjonen som svært dyster. Tapene fra de mislykkede angrepene i ukene før hadde vært ekstremt høy, forsyningssituasjonen var dårlig, klær og særlig utkvarteringsutstyr var mangelfull. Brev som disse hadde en innflytelse på beslutningen om å utføre motangrepet.

Det optimale tidspunktet for et motangrep var mellom den 20. og 21. desember, mens de sovjetiske styrkene fortsatt var igang med å omgruppere sine enheter og dermed sårbare. Men problemet var at de fleste enhetene som ifølge planen skulle brukes fortsatt var igang med å nedkjempe de siste små angrepene og lommene med sovjetiske tropper.

Öhquist hadde insistert at angrepet skulle utføres av en stor del av de uthvilte troppene av 6. Divisioona, men da divisjonen var en del av forsvarssjefens reserver og var igang med å utbygge forsvarsstillinger omkring Viborg, tok det 48 timer før Mannerheim ta tillatelse til bruken av divisjonen, og da var det for sent til å starte operasjonen noe tidligere enn den 23. desember. Dermed var det også umulig for 6. Divisioona å nå frem i noen form for organisert tilstand før operasjonen startet.

Planen rediger

Målet med motangrepet var å redusere sovjetiske styrkenes kampeffektivitet for dermed å gjøre dem uskikket til å utføre offensive operasjoner.

Planen var som følger: Hovedangrepet skulle utføres gjennoM en knipetangsmanøvre (6. Divisioona ved Summa og 1. Divisioona ved Muolaanjärvi-sjøen). 11. Divisioona skulle støtte den venstre flanken mens 4. Divisioona skulle dekke den høyre flanken. 5. Divisioona skulle angripe de sovjetiske styrkene i et frontalangrep.

Som flystøtte ble LeR. 1 forsterket med Fokker C.X lette bombefly av LLv.10, og deres mål var: 1) fiendtlige formasjoner og 2) fiendtlige artilleristillinger.

Angrepet skulle starte klokken 06.30 om morgenen den 23. desember 1939.

6. Divisioona utførte om natten mellom den 21. og 22. desember en 6-timers utmattende marsj og opprettet kontakt med JR 10s stillinger ved frontlinjen. 1. Divisioona fikk orden om motangrepet den 21. desember, men 1. Prikaati og JR 14 var fortsatt i kamp mot russerne og resten av divisjonen lå 15–20 km bak frontlinjen. Deployeringen av disse enhetene ble ytterligere forsinkel av inadekvat forberedelse og miskalkulerte tidsplaner. Dermed var 1. Divisioona ikke klar til å delta i motangrepet. 4. Prikaati ble den 21. desember underlagt 11. Divisioona og deployert bak JP 4 som forsvarte området mellom sjøene Muolaajärvi og Yskjärvi. 4. Divisioona forberedte seg på motangrepet mens de kjempet mot den sovjetiske 70. Strelkovaya Diviziya.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger

Detaljert side om slaget på winterwar.com