Slaget om Kon Tum
Slaget om Kon Tum var et slag under Vietnamkrigen som ble utkjempet som en del av den nordvietnamesiske påskeoffensiven i 1972. Slaget endte med sørvietnamesisk seier, da Nord-Vietnam ikke lyktes i å innta byen og området.
| Slaget om Kon Tum | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Del av Påskeoffensiven, Vietnamkrigen | |||||||
 Nordvietnamesisk artilleri utenfor Kon Tum | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Nord-Vietnam FNL |  Sør-Vietnam USA | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Hoàng Minh Thảo | Nguyễn Văn Toàn Ly Tong Ba (på stedet) John Paul Vann | ||||||
| Styrker | |||||||
| ca. 40 000 20 stridsvogner | ca. 40 000 | ||||||
| Tap | |||||||
| Ukjent | Mer enn 1 000 | ||||||
  Kon Tum Slaget om Kon Tum (Sør-Vietnam) | |||||||
| Hendelser under påskeoffensiven |
|---|
| Første slag om Quảng Trị · Andre slag om Loc Ninh · Slaget om An Lộc · Slaget om Đồng Hới · Slaget om Kon Tum · Operasjon Linebacker II · Andre slag om Quảng Trị |
Som i det nordlige og sørlige Sør-Vietnam, rykket de nordvietnamesiske styrkene 5. april under ledelse av Trần Văn Trà raskt inn i det sentrale Sør-Vietnam for å erobre provinshovedstaden Kon Tum i provinsen med samme navn samt byen Pleiku, noe som ville ha sikret kontrollen over det vietnamesiske høylandet og kunne splitte Sør-Vietnam i to ved å nå fram til sjøen.[1]
Området ble forsvart av 22., og senere 23. divisjon fra Sør-Vietnams hær, først under ledelse av generalløytnant Ngo Dzu og deretter under ledelse av generalmajor Nguyễn Văn Toàn mot en tilsvarende nordvietnamesisk styrke på og lokale FNL-styrker, under ledelse av generalløytnant Hoàng Minh Thảo.[2]
Det var to faktorer som var viktige for Nord-Vietnam i dette frontavsnittet, og som gjorde at det regnet med at et fullt angrep i dette frontavsnittet ville bli vellykket. For det første, i tråd med president Richard Nixons politikk for «vietnamisering» av krigen, var det ikke amerikanske styrker i det sentrale høylandet, bortsett fra et mindre antall rådgivere og noen mindre luftstyrker. Samlet var i det juni dette året tilsammen kun 50 000 amerikanske soldater i hele Vietnam.[3] Dernest hadde Nord-Vietnam lyktes i å overtale Sovjetunionen og Kina til å forsyne dem med rundt tusen T-54, PT-76 og Type 59 stridsvogner før offensiven.[4] Særlig stridsvognen T-54 var overlegen enhver stridsvogn som sørvietnamesere disponerte og ville gi den nordvietnamesiske hæren overlegenhet på bakken.
Etter den raske framrykkingen innledningsvis, ble denne etter hvert forsinket av de sørvietnamesiske forsvarerne med sørvietnamesisk og amerikansk luftstøtte. De sørvietnamesiske pilotene på angrepsfly A-1 og A-37 hadde langt mer erfaring enn de amerikanske og utførte vellykkede angrep på nordvietnameserne i Kontum[5][6].
Først 14. mai nådde angriperne fram til Kon Tum og igangsatte et større angrep på byen fra nord, sør og vest. Den tre uker lange forsinkelsen kostet imidlertid nordvietnameserne dyrt. Amerikanske B-52 og sørvietnamesiske angrepsfly bombet de nordvietnamesiske styrkene da disse skulle bryte igjennom de sørvietnamesiske forsvarslinjene. De sørvietnamesiske styrkene anmodet B-52-bomber kun 700 meter fra sin egen forsvarslinjen, selv om kravet var 1 000 meters avstand.[7] Etterpå kunne de rykke fram uten å møte motstand.[8]
Byen ble i de neste to ukene gjentatte ganger utsatt for nye, større nordvietnamesiske angrep, men disse ble hver gang slått tilbake, både ved hjelp av BGM-71 TOW og amerikansk og sørvietnamesisk luftstøtte samt hånd-til-hånd kamp i byen.[9] Den 30. mai 1972 landet Sør-Vietnams president Nguyen Van Thieu i Kontum mens kommunistene fortsatt skjøt granater mot byen. Han forfremmet oberst Lý Tòng Bá, som ledet 23. divisjon, til brigadegeneral[10]. Oberst Bás konstante tilstedeværelse ved fronten var angivelig en avgjørende faktor for sørvietnamesernes vellykkede forsvar av Kontum.[11]
I begynnelsen av juni trakk de nordvietnamesiske styrkene seg tilbake mot vest, men etterlot seg over 4 000 falne på slagmarken.[12] Sørvietnamesisk og amerikansk luftstøtte var essensiell for forsvaret av Kontum, men den avgjørende faktoren var de sørvietnamesiske soldatene og offiserene på bakken som motsto kontinuerlige granater og raketter samt tallrike angrepsbølger fra kommunistene.[13] Hvis sørvietnameserne ikke hadde kjempet, ville ti ganger mer luftstøtte ikke klart å stoppe fienden, hevdet den amerikanske generalen Abrams.[14]
Referanser rediger
- ^ Sheehan, Neil: A Bright Shining Lie: John Paul Vann and America in Vietnam, side 754, New York: Random House, 1988
- ^ U.S. Military Assistance Command, Vietnam, Command History 1972, Annex K., Kontum. 1973, p. K-1.
- ^ Fulghum, David; Maitland, Terrence, et al: South Vietnam on Trial: Mid-1970–1972, side 23, Boston: Boston Publishing Company, 1984, ISBN 0-939526-10-7.
- ^ Fulghum and Maitland, side 120.
- ^ McKenna, Thomas P. (2011). Kontum: The battle to save South Vietnam. University Press of Kentucky. s. 11.
- ^ McKenna, Thomas P. (2011). Kontum: The battle to save South Vietnam. University Press of Kentucky. s. 236.
- ^ McKenna, Thomas P. (2011). Kontum: The battle to save South Vietnam. University Press of Kentucky. s. 232.
- ^ Andrade, side 322.
- ^ McKenna. Kontum: The battle to save South Vietnam. s. 196.
- ^ McKenna. Kontum: The battle to save South Vietnam. s. 243.
- ^ McKenna (2011). Kontum: The battle to save South Vietnam. s. 201.
- ^ Andrade, side 356.
- ^ McKenna. Kontum: The battle to save South Vietnam. s. 267.
- ^ McKenna. Kontum: The battle to save South Vietnam. s. 185.