Første slag om Quảng Trị
Første slag om Quảng Trị var det nordvietnamesiske angrepet i nord under påskeoffensiven i 1972 som var en del av Vietnamkrigen. Dette endte med at de nordvietnamesiske styrkene erobret hele Quang Tri provinsen i det nordlige Sør-Vietnam, og dette var den første største seieren Nord-Vietnam oppnådde i påskeoffensiven.
| Første slag om Quảng Trị | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Del av påskeoffensiven, Vietnamkrigen | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Nord-Vietnam FNL |  Sør-Vietnam USA | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Văn Tiến Dũng | Vũ Văn Giai Ngô Quang Trưởng | ||||||
| Styrker | |||||||
| 45 000+ | Ca 40 000 | ||||||
  Quang Tri Første slag om Quảng Trị (Sør-Vietnam) | |||||||
| Hendelser under påskeoffensiven |
|---|
| Første slag om Quảng Trị · Andre slag om Loc Ninh · Slaget om An Lộc · Slaget om Đồng Hới · Slaget om Kon Tum · Operasjon Linebacker II · Andre slag om Quảng Trị |
Provinsen ble under nordvietnamesisk kontroll fram til slutten av september/begynnelsen av oktober da det meste av provinsen ble gjenerobret av sørvietnamesiske styrker. Imidlertid forble de aller nordligste områdene, sammen med den tidligere demilitariserte sonen under nordvietnamesisk kontroll resten av Vietnamkrigen.
Situasjonen før offensiven rediger
Kampene rediger
Kampene i det nordlige frontavsnittet, forsvart av I Korps under ledelse av først generalløytnant Hoàng Xuân Lãm, som 2. mai ble erstattet av generalmajor Ngô Quang Trưởng, ble innledet om formiddagen 30. mars med et intenst artilleriangrep mot de ytterste stillingen til den sørvietnamesiske hæren. To nordvietnamesiske divisjoner under ledelse av Văn Tiến Dũng med rundt 30 000 soldater og mer enn 100 stridsvogner krysset den demilitariserte sonen. Angrepet var planlagt å komme samtidig med monsunen i området, for å hemme forsvarernes luftstøtte.
|
28. april erobret to nordvietnamesiske regimenter basen Bastogne, som var det sterkeste sørvietnamesiske støttepunktet for Huế på den vestlige flanken.[1] Dette gjorde det umulig å kunne forsvaret støttepunktet Checkmate, og denne ble evakuert same natt. Dette gjorde det åpent for et nordvietnamesisk angrep mot Huế langs vei 547. De nordvietnamesiske styrkene erobret 2. mai hele Quảng Trị-provinsen etter en måneds harde kamper og prøvde å omringe Huế sørfra.[2] General Lãm gikk da av som øverstkommanderende for frontavsnittet, og overlot kommandoen til general Trưởng. Fremrykkingen stanset redigerMens nordvietnameserne prøvde å konsolidere makten i de erobrede områdene, hadde Trưởng startet planleggingen for gjenerobring av provinsen. Tapet av provinsen utgjorde en stor svekkelse av den sørvietnamesiske moralen, slik at en gjenerobring var viktig for å gjenopprette denne.[1] Trưởngs oppdrag var å forsvare den gamle keiserhovedstaden Huế som de nordvietnamesiske styrkene da rykket mot, samt å redusere de store tapene. De nordvietnamesiske styrkene forsøkte også et angrep sørover langs hovedvei 1 over elven Thach Han mot Huế. Men etter at Trưởng hadde overtatt den sørvietnamesiske kommandoen i området, ble de sørvietnamesiske styrkene i området forsterket og reorganisert, og utgjorde tilsammen en styrke på 35 000 mann.[3][4] For forsvarerne var det også heldig at været klarnet opp en uke, slik at de amerikanske bombeflyene kunne gjennomføre omfattende bombeangrep mot de nordvietnamesiske styrkene. Framrykkingen ble derfor stanset 5. mai. |
Under nordvietnamesisk kontroll rediger
Umiddelbart etter at provinsen ble inntatt av de nordvietnamesiske styrkene, etablerte Den provisoriske revolusjonære regjering seg umiddelbart innførte blant annet kollektivbruk og et strengt styre overfor lokalbefolkningen.
Disse endringene, kombinert med kamphandlingene medførte at en rekke mennesker flyktet fra området, da provinsen hadde en relativt høy andel katolikker, hvor motstanden mot kommunistene sto sterkt. Erobringen av provinsen inngikk i et forsøk på å omringe Huế sørfra.[2]
Det ble i denne fasen viktig for sørvietnameserne å ta det militære initiativet, noe som var krevende etter de store tapene, den dårlige kampmoralen og den militære situasjonen i hele landet.[5] Imidlertid var også de nordvietnamesiske styrkene utsatte, da deres forsyningslinjer ikke klarte å holde tritt med den raske framrykkingen og ble svekket av amerikansk bombing, samt at de omfattende kampene over hele landet gjorde det vanskelig å få inn nye forsterkninger.[5] Den sørvietnamesiske strategien var derfor å forstyrre de nordvietnamesiske styrkene gjennom begrensede angrep utover i mai og juni, kombinert med amerikansk bombing av posisjonene og forsyningslinjer.[5] Dette gjorde at fokus for de nordvietnamesiske styrkene ble mer defensive og sikkerhetsorienterte og ga sørvietnameserne rom for planlegging av motoffensiven nordover.[5]
Referanser rediger
- ^ a b Ngô Quang Trưởng: The Easter Offensive of 1972 Arkivert 2012-11-28, hos Wayback Machine., side 49, U.S. Army Center Of Military History.
- ^ a b Andrade, Dale: Trial By Fire: The 1972 Easter Offensive, America's Last Vietnam Battle, side 187, New York: Hippocrene Books, 1995
- ^ Trưởng, sidene 56-57
- ^ Andrade, side 190.
- ^ a b c d Trưởng, side 63
Eksterne lenker rediger
- Battle for Dong Ha
- Vietnamization: A Policy Under the Gun Arkivert 20. mars 2013 hos Wayback Machine.
- Hanoi's High-Risk Drive for Victory Arkivert 16. september 2012 hos Wayback Machine.
- Surrender at Camp Carroll
- RIPLEY AT THE BRIDGE:DONG HA, SOUTH VIETNAM Arkivert 25. april 2012 hos Wayback Machine.