Wikipedia

Sør-Vietnams hær

Sør-Vietnams hær (vietnamesisk: Quân lực Việt Nam Cộng hòa, engelsk: Army of the Republic of Vietnam (ARVN) er en betegnelse på den sørvietnamesiske hæren under Vietnamkrigen. ARVN har ofte blitt feilaktig blitt brukt som en felles betegnelse på alle de sørvietnamesiske stridskrefter.[1] Sør-Vietnams hær skal ha lidd et tap på 1 394 000 (døde og sårede) i løpet av Vietnamkrigen.[2]

Tjenesteflagg. Inskripsjonene er:
Tổ Quốc (Fedreland), Danh dự (Ære), Trách Nhiệm (Plikt)

Sør-Vietnams væpnede styrker rediger

I tillegg til hæren, besto de sørvietnamesiske væpnede styrkene av et marinekorps (vietnamesisk: Thủy Quân Lục Chiến) et luftforsvar (Khong Quan Viet Nam) og et sjøforsvar ((Hải quân Việt Nam Cộng hòa). I 1972 var soldatene fordelt mellom hæren (410 000), marinekorpset (14 000), luftforsvaret (50 000) og sjøforsvaret (42 000), samt ikke-regulære styrker (532 000).[3] De ikke-regulære styrkene var for en stor del lokale heimevern-lignende militser og irregulært militærvesen knyttet til etniske minoriteter.

Republikken Vietnams væpnede styrker (Quân lực Việt Nam Cộng Hòa) ble opprettet av president Ngô Đình Diệm 26. oktober 1956. Hæren ble etablert gjennom en reorganisering av den eksisterende hæren og eksisterte fram til Saigons fall 30. april 1975. En del av medlemmene klarte å komme seg ut av Vietnam, mens flere hundre tusen ble sendt til såkalte omskoleringsleirer av de kommunistiske makthaverne.

Antall og sammensetning rediger

Antallet soldater i ARVN økte fra ca. 250 000 i perioden 1956-1960, til 640 000 (1967), 968 000 (1970) og holdt seg rundt 1 million soldater frem til 1975. ARVN besto av regulære (chủ lực quân) og regionale styrker (địa phương quân) samt sivilforsvaret (nghĩa quân).

Oppgaver rediger

 
Sørvietnamesiske soldater rykker fram i Mekongdeltaet

Opprinnelig hadde hæren et vesentlig fokus på anti-gerilja-krigføring, men etter Tết-offensiven ble det klart at krigen ikke kunne snarlig avsluttes uten å endre strategi. Den lange tidshorisonten som krigen da fikk, gjorde det nødvendig for amerikanerne å trappe ned sin operative aktivitet, da det amerikanske militære engasjementet mistet ytterligere støtte hjemme da det ikke var utsikter til noen umiddelbar forestående seier. I tråd med den amerikanske politikken under president Richard Nixon fra 1969, skulle krigen «vietnamiseres» ved at ARVN fortsatte krigen mot kommunistene uten operativ støtte fra amerikanske soldater i felt. Denne hæren sto alene i de aktive kampene fra de siste amerikanske soldatene ble tatt ut av aktiv tjeneste 29. mars 1973.

Rolle rediger

ARVN hadde som hovedoppgave å verne om Sør-Vietnam mot invasjonen fra nord. Mange sørvietnamesere så på ARVN som sin hær. Den rolle ARVN spilte i Vietnamkrigen har i ettertid fått lite oppmerksomhet i Vesten, da en der har vesentlig fokusert på det amerikanske engasjementet. Samtidig har det for historikerne fra den seirende siden vært et ømtålig faktum at såpass mange vietnamesere deltok i kampene på sørvietnamesisk side, slik at ARVN har fått lite oppmerksomhet også derfra. Det er anslått at rundt 250 000 soldater fra ARVN falt under krigen, mens 47 000 amerikanske soldater ble drept i kamp i Vietnam.

Under Tết-offensiven og slaget om Hue i 1968 spilte ARVN en sentral rolle, og det var faktisk styrker fra ARVN som inntok toppen først under slaget om Hamburger Hill. Disse ble imidlertid beordret tilbake under påskudd at de kunne bli rammet av artilleriild, men så snart de sørvietnamesiske enhetene hadde trukket seg ut, ble amerikanske soldater sendt inn og skapte slik inntrykk av at toppen ble erobret av amerikanerne først.[4]

Bakkekampene under påskeoffensiven i 1972 hvilte på ARVN.

Moral rediger

 
ARVN-soldater forsvarer Saigon under Slaget om Saigon under Tết-offensiven

Etter at Diệm ble styrtet, fikk ARVN økende støtte fra amerikanerne. Nord-Vietnam og vestlige personer som var imot USAs militære engasjement i Vietnam oppfattet ARVN som en marionett-hær under amerikanerne. ARVN er ofte usynlig i vestlige media og historiebøker, selv om ARVN sto for mesteparten av kampene mot kommunistene, både før amerikanske soldater kom, mens disse var der, og flere år etter at amerikanske soldater ble trukket ut, særlig under påskeoffensiven i 1972. det er derfor hevdet at ARVN ble utsatt for vanære fra mange amerikanerne på grunn av amerikansk kulturnarsissisme og sjåvinisme.[5][6]

Videre var det en rekke av de sentrale kommandantene, som blant andre Ngô Quang Trưởng, som av sine landsmenn og utenlandske allierte ble ansett for å være på nivå med eksempelvis amerikanske offiserer på samme nivå.[7][8]

Kjente ARVN-generaler rediger

Referanser rediger

  1. ^ History of the Army of the Republic of Vietnam Arkivert 13. mars 2007 hos Wayback Machine.
  2. ^ Casualties – US vs NVA/VC
  3. ^ William S. Turley: The second Indochina war, Westview Press 1986, side 134
  4. ^ Wiest, Andrew: Vietnam's Forgotten Army: Heroism and Betrayal in the ARVN, NYU Press, 2007, side 168
  5. ^ Harry F. Noyes III: «Heltemodige allierte». Vietnam Magazine 1993. Fritt oversatt til norsk
  6. ^ Khang Ngoc Nguyen, Thong Van Ta: «Vietnamisering 2.0», kronikk i Aftenposten 21. april 2010
  7. ^ Patricia Sullivan, Washington Post
  8. ^ HistoryNet

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sør-Vietnams_hær&oldid=19342808»