Slaget om Gondar

Slaget om Gondar
Konflikt: Felttoget i Øst-Afrika
	; Malieri av slaget, Museum of Fine Arts i Boston
Dato	13.-27. november 1941
Sted	Gondar
Resultat	Alliert seier; Oppløsning av Italiensk Øst-Afrika
	Stridende parter
Italia	Storbritannia; * Samveldestyrker; * Kenyanske styrker; Etiopiske styrker
	Kommandanter og ledere
Guglielmo Nasi	William Platt; Charles Fowkes
	Styrker
40 000	Ukjent
	Tap
4 000 drepte; 8 400 sårede eller syke; 22 000 krigsfanger	32 drepte; 182 sårede; 6 savnede

Slaget om Gondar ble utkjempet 13.-27. november 1941 som en del av felttoget i Øst-Afrika under andre verdenskrig. Gondar var det siste italienske holdepunktet i Italiensk Øst-Afrika. Det italienske nederlaget innebar at kolonien i Øst-Afrika gikk tapt.

Bakgrunn rediger

Etter det italienske nederlaget i slaget om Keren 1. april og Addis Abeba kom under britisk kontroll 23. mai, hadde de italienske styrkene trukket seg tilbake til tre sentrale støttepunkter: fjellet Amba Alagi i nord, og byene Jimma i vest og Gondar i nord. Amba Alagi felt i mai og Jimma falt i juli.^[2]

Opptakt rediger

13. november angrep en blandet styrke fra det britiske 2. Afrikadivisjon under ledelse av generalmajor Charles Fowkes, støttet av etiopiske irregulære styrker, på en viktig italiensk defensiv posisjon i Kulkaber og ble slått tilbake.^[3] Et nytt angrep 21. november fra flere ulike hold ble holdt tilbake fram til ettermiddagen, da de italienske enhetene begynte å overgi seg.^[4] I det siste angrepet hadde britene og etiopierne et tap på 206. 2 423 italienere og etiopiske støttespillere ble tatt som krigsfanger.^[3]

Kamphandlingene rediger

Fjellpassene rediger

To fjellpass med oversikt over byen var under italiensk kontroll og forsvart av to brigader. Denne styrken ble omringet og tvunget til å kapitulere da den gikk tom for forsyninger.^[5]

Gondar by rediger

Så snart de allierte hadde sikret seg fjellpassene, tok de kontroll over høydene som ga utsyn over byen. Den italienske garnisonen under ledelse av general Nasi i selve byen ble angrepet 27. november og måtte kapitulere etter av et kenyansk regiment av panserkjøretøy hadde slått seg gjennom utkanten av byen.^[4]^[6]

Referanser rediger

^ Maravigna, P.: Come abbiamo perduto la guerra in Africa, side 191, Roma: Tosi, 1949, OCLC 716558562
^ CHAPTER XVI THE FINAL CAMPAIGN IN EAST AFRICA, History of the Second World War, sidene 200, 310–311, 313
^ ^a ^b CHAPTER XVI ..., side 320
^ ^a ^b Mead, Richard: Churchill's Lions: A Biographical Guide to the key British Generals of World War II, side 142, Stroud (UK): Spellmount, 2007, ISBN 978-1-86227-431-0.
^ CHAPTER XVI ..., side 320-321
^ CHAPTER XVI ..., side 321

Eksterne lenker rediger

[1] Maravigna, P.: Come abbiamo perduto la guerra in Africa, side 191, Roma: Tosi, 1949, OCLC 716558562

[2] CHAPTER XVI THE FINAL CAMPAIGN IN EAST AFRICA, History of the Second World War, sidene 200, 310–311, 313

[hist320-3] CHAPTER XVI ..., side 320

[mead-4] Mead, Richard: Churchill's Lions: A Biographical Guide to the key British Generals of World War II, side 142, Stroud (UK): Spellmount, 2007, ISBN 978-1-86227-431-0.

[5] CHAPTER XVI ..., side 320-321

[6] CHAPTER XVI ..., side 321

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]